Kommisjonsforordning (EU) nr. 691/2013 av 19. juli 2013 som endrer forordning (EF) nr. 152/2009 om metoder for prøvetaking og analyser
Prøvetakings- og analysemetoder for offentlig kontroll av fôr: endringsbestemmelser
Norsk forskrift kunngjort 7.4.2020
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.03.2014)
Sammendrag av innhold
Rettsakten angår prøveutak og analyser av fôrvarer ved offentlig kontroll og endrer forordning (EF) nr. 152/2009, fôranalyseforordningen. Endringene har årsak i utviklingen i produksjon, transport, lagring og omsetning av fôrvarer. Fôranalyseforordningen er knyttet til forordning (EF) nr. 882/2004, kontrollforordningen. Prøveuttak for analyse av pesticidrester i fôr omfattes fortsatt av direktiv nr. 2002/63/EF. Kravene den stiller er like strenge eller ikke så strenge som i forordning (EU) nr. 691/2013. Det er også tillatt å følge sistnevnte forordning ved prøveuttak for kontroll av pesticidrester. Uttak av prøver for kontroll av GMO i fôrvarer er fastsatt i forordning (EU) nr. 619/2011. Denne er også knyttet til fôranayseforordningen. De foreslåtte endringene i fôranalyseforordningen, vil derfor også gjelde uttak av prøver til GMO-analyser av fôrvarer.
De nevnte endringene om prøvetaking for analyse av pesticidrester og for GMO er presisert i artikkel 1 i forordning (EU) nr. 691/2013.
Vedlegg 1 omfatter prøvetakingsmetoder og erstatter hele det gjeldende vedlegget. Innholdet er noe utvidet, og av konkrete presiseringer eller endringer kan de viktigste nevnes:
Sluttprøver skal være representative for hele varepartiet som prøvetas, bygge på et visst antall delprøver, og antall avhenger bl.a. av fôrvare og volum som skal prøvetas. Består partiet av ulike fraksjoner, skal den uensartede fraksjonen skilles ut og prøvetas for seg. Dersom en fôrprøve fra deler av et fôrparti av samme slag ikke samsvarer med kravene, skal en anta at hele partiet ikke tilfredsstiller kravene, dersom det ikke etter grundig vurdering kan bekreftes at resten av partiet er akseptabelt.
Tre nye begrep er definert: Parti eller batch, forseglet prøve og laboratorieprøve.
Generelle bestemmelser er samlet i et eget kapittel, og sier bl. a:
• Prøvetakere skal være godkjent av myndigheten (Mattilsynet).
• Prøver skal forsegles slik at de ikke kan påvirkes uten at forseglingen brytes.
• Prøver skal merkes slik at de uten tvil kan knyttes til prøvetakingsraporten.
• Fra hver samleprøve skal det tas ut minst to sluttprøver, en sluttprøve sendes til laboratoriet og en beholdes av virksomheten.
Kapitlet med beskrivelsen av prøvetakingsutstyr er uendret.
Det er detaljerte beskrivelser av antall delprøver fra ulike partistørrelser (kvantitative krav) for fôr i fast og flytende form i løs vekt, fra forpakninger, fra slikkesteiner og fra grovfôr, der stoffet det skal kontrolleres er jevnt fordelt i partiet. Det er tilsvarende bestemmelser der stoffer det skal kontrolleres for er ujevnt fordelt i fôrpartiet. Det er også angitt kvantitative krav for samleprøver og sluttprøver. Bestemmelsene er klarere og mer detaljerte enn tidligere.
Et nytt kapittel omhandler prøvetaking fra svært store fôrpartier eller partier som transporteres eller lagres på en måte som umuliggjør å prøveta hele partiet. Det gjelder hele skipslaster, store fôrpartier lagret i lagerhaller eller i siloer med topp-uttak eller bunnuttak av fôret og dessuten for løst fôr som oppbevares i lukkede containere.
Kapitlet om uttak, forberedelse og forsendelse av prøver er stort sett uendret, med unntak av bestemmelsene om sluttprøver. Der presiseres det at samleprøvene skal blandes grundig, all forurensing av prøvematerialet skal unngås og det er satt en minste grense for samleprøvenes størrelse før de blandes og sluttprøve tas ut f.eks. ved prøver til GMO-analyser.
Vedlegg II Generelle bestemmelser for analysemetoder for fôr, erstatter det tidligere og de viktigste endringer er:
• Beskrivelse av framgangsmåten som skal følges ved visuell kontroll eller ved bruk av mikroskopi som kontrollmetode.
• Presisering av i hvilke tilfeller det er nødvendig å ta en ny analyse av prøven, og at det i slike tilfelle er gjennomsnittsverdien for de to analysene som skal benyttes som resultat.
• Det er ikke endringer i hvordan analyseresultater skal presenteres eller beregning av måleusikkerhet og gjenfinningsgrad ved analyse for uønskede stoffer i fôr skal gjennomføres.
Bestemmelsene i rettsakten er i samsvar med vedtak i den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelse, seksjon fôrvarer. Den trer i kraft i EU 1. januar 2014.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten medfører endring i forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverket om fôrvarer, næringsmidler og helse og velferd hos dyr, kontrollforskriften. Kontrollforskriften gjennomfører forordning (EF) nr. 152/2009, som endres ved forordning (EU) nr. 691/2013.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten retter seg mot Mattilsynets prøvetaking og kontroll av fôrvarer. Gjennomføringen bør imidlertid skje i samarbeid med virksomhetene der fôrprøver skal tas ut og kontrolleres. Presiseringene, som er foretatt i den nye forordningen, vil gjøre Mattilsynets arbeid enklere. Beskrivelsen av kvantitative krav til prøveuttak av ulike fôrvarer gir regler for prøveantall og -størrelse for både delprøve, samleprøve og sluttprøve. Prøvetaking av fôrvarer i store volumer er beskrevet, og at prøveuttak kan foretas med automatisk prøvetaker f.eks. ved lossing av skipslaster er positivt. Likeså at tilsynspersonalet da, under visse forutsetninger, bare trenger å være tilstede ved oppstart og avslutning av lossingen/prøveuttaket. Samme regelverk og metode for prøveuttak for å kontrollere både uønskede stoffer, pesticidrester og GMO i fôr er en forenkling, og gir ett regelverk for prøveuttak å forholde seg til. Med de presiseringene som er foretatt, vil enhetlig prøvetaking og kontroll av fôrvarer være enklere å gjennomføre. Nytt er imidlertid at de som tar ut fôrprøver for offentlig kontroll/analyse skal være godkjent av Mattilsynet. Krav som skal stilles er ikke omtalt.
Å tallfeste de økonomiske konsekvensene endringene for Mattilsynet er ikke mulig. En kan f.eks. spare fra en til tre arbeidsdager ved bare å være tilstede ved oppstart og avslutnig av prøveuttak av båtlaster med fôrmidler. Tida vil avhenge av hvor stor lasten er, hvilke fôrmidler den består av, hvilket losseutstyr som brukes og forholdene i den enkelte havn. Antall prøver som tas ut i overvåkings- og kontrollprogrammet og av tilsynsprøver vurderes for ett år om gangen og avhenger både av risikovurderinger og økonomiske forhold. Siden det er risikobasert, vil omfang av prøveuttak variere med hvilke fôrmidler som innføres/losses.
For fôrvirksomhetene får rettsakten ingen nye konsekvenser. Analyselaboratoriene får en bedre beskrivelse av hvordan analysemetoder skal/kan gjennomføres.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten klargjør kvantitative krav ved uttak av fôrprøver for offentlig kontroll, og det vil gjøre det enklere å gjennomføre et enhetlig tilsyn. Bestemmelser om prøveuttak av fôrvare i store volumer er forenklet ved at automatisk prøveuttaker kan benyttes, og tilsynspersonalet trenger ikke være tilstede i flere dager, som det kan ta å losse en stor lastebåt. Innsparingen i arbeidstid vil variere med hvor stort volum som skal losses, hvilket fôrmiddel det er, utstyret som benyttes for å tømme lasterommene, utstyret for å føre fôret til lagersilo eller andre oppbevaringsfaciliteter bl. a. Det kan variere fra en dag til to-tre dager, i noen tilfelle enda lengre tid. Det er helt uforutsigbart og vanskelig å kvanitifisere hva som vil bli prøvetatt av båtlaster med fôrmidler framover.
Da det ikke er nye krav til prøvetakingsutstyret, trengs det ikke innkjøp av eller opplæring i bruk av utstyret. Godkjenning av prøvetakere er imidlertid et nytt krav, men da det ikke er spesielle krav til dem, blir ikke det en krevende oppgave. De som i dag utfører prøvetaking, har god opplæring og mange har lang erfaring. Mattilsynet må imidlertid sørge for at prøvetakerne er godkjent på samme grunnlag og at godkjennigen kan dokumenteres.
Mattilsynet har deltatt i EU-kommisjonens arbeidsgruppe, som har lagt grunnlaget for innholdet i rettsakten.
Laboratoriene som utfører analyser for Mattilsynet får også en bedre beskrivelse krav til visuell bedømmelse eller mikroskopi av fôrprøver, uten at de er for detaljerte. Presentasjon av analyseresultater er uendret, og får derfor ikke nye konsekvenser.
Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU og er innlemmet i EØS-avtalen.