BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 13.8.2024)

Bakgrunn

Europakommisjonen la 22. november 2023 fram forslag til en forordning om et overvåkningsrammeverk for europeiske skoger.

Forslaget er en oppfølging av EUs skogstrategi fram mot 2030. Det pekes på at skog i Europa er stadig mer stresset av klimaendringer og menneskelig aktivitet, noe som fører til hyppigere og mer intense grenseoverskridende hendelser som skogbranner og skadedyrutbrudd m.m., med alvorlige konsekvenser for skogene.

Formålet med forordningen er å få et dekkende og sammenlignbart kunnskapsgrunnlag av høy kvalitet på tvers av landene, for forvaltning av skog. Dette skal sikre at medlemsland og de som eier og forvalter skog skal kunne håndtere grenseoverskridende påvirkninger på skogene bedre og bidra til mer motstandsdyktige skoger.

Kommisjonen ønsker å utarbeide et harmonisert regelverk for skogovervåking fordi det etter deres mening ikke fins tilstrekkelig med sammenlignbare data om skogen i medlemslandene. Det er behov for harmonisering av bakkebaserte data og integrering av disse med fjernmåling og modellering for å pålitelig kartlegge og overvåke skogbiomasse og struktur på tvers av EUs medlemsland. Med bedre oversikt over Europas skoger vil medlemslandene kunne treffe målrettede tiltak, inklusive tiltak for å forhindre grenseoverskridende hendelser som tørke, skogbranner og spredning av skadedyr.

Skogovervåkingsforordningen skal i EU understøtte gjennomføringen av EUs skogstrategi og EUs biodiversitetsstrategi og en rekke andre forordninger (LULUCF, avskogingsforordningen, fornybardirektivet og miljøøkonomisk regnskap).

Sammendrag av innhold

Forslaget til skogovervåkingssystem består av tre deler: et geografisk identifiseringssystem for kartlegging av klart definerte "skogsenheter" (bestand), etablere et rammeverk for innsamling av data og et rammeverk for utveksling av data. Skogovervåkingssystemet skal bestå av elektroniske databaser og geografiske informasjonssystemer som skal være offentlige tilgjengelige med noen unntak. Forordningen er beskrevet i 17 artikler med vedlegg.

• Forordningen innledes med en oppsummering av innhold og gjennomgang av definisjoner (jfr. artikkel 1 og 2).
• Det beskrives hvordan Kommisjonen i samarbeid med medlemslandene skal etablere skogovervåkingssystem (jfr. artikkel 3), geografiske identifikasjonssystemer (jfr. artikkel 4) og rammeverk for datainnhenting (jfr. artikkel 5).

• Forslaget omfatter 32indikatorer som beskriver tilstanden i skogen (jfr. vedlegg I-III).

  • Verdiene for 8 av indikatorene skal produseres av Kommisjonen gjennom fjernanalyser. (jfr. artikkel 5.2 og vedlegg I). Medlemsland kan også velge å bidra med egne data i tråd med standardiserte spesifikasjoner, i stedet for å la Kommisjonen innhente disse dataene (jfr. artikkel 6).
  • For 14 indikatorer skal medlemslandene selv innhente og rapportere harmoniserte standardiserte data, fra egne landsskogtakseringer og i kombinasjon med andre data fra relevante kilder (jfr. artikkel 5.3 og vedlegg II). Hyppighet på innsamling og rapportering varierer noe mellom indikatorene og skal skje trinnvis (jfr. artikkel 7 og 8, og vedlegg II).
  • For ytterligere 10 nye indikatorer skal Kommisjonen og medlemslandene samarbeide om å utvikle metoder for sammenstilling av satellittdata og feltdata og innhente data fra andre relevante informasjonskilder. Utviklingen skal skje gjennom en trinnvis tilnærming (jfr. artikkel 8 og vedlegg III).

   

• Forslaget gjelder for all skog i EUs medlemsland. Satellittdata som samles inn blant annet gjennom Copernicus, vil i hovedsak være fritt tilgjengelig for EUs medlemsland og andre brukere (jfr. artikkel 7).

• Forordningen gir videre føringer om:

  • at Kommisjonen og medlemslandene skal samarbeide om å utvikle kompatible datalagrings- og utvekslingssystemer (jfr. artikkel 9),
  • Kommisjonens og medlemsstatenes roller og ansvar for å sikre kvalitetskontroll av data (jfr. artikkel 10),
  • rammer for regler og prinsipper for koordinering og samarbeid mellom Kommisjonen, medlemsstatene og relevante regionale interessenter (jfr. artikkel 11 og 12).

   

• Medlemslandene oppfordres til å utvikle eller tilpasse eksisterende integrerte langsiktige skogplaner eller strategier i henhold til en rekke anbefalte punkter (jfr. artikkel 13 og vedlegg IV). Målet er å sikre en sammenheng i gjennomføringen av ulike sektorpolitiske mål.
• Artikkel 14-17 i forordningen beskriver prosedyrer for iverksettelse og gjennomføring av denne i EU.

Merknader
Forslaget til forordning er hjemlet i EU-traktaten art. 192.

Rettslige konsekvenser

Forslaget og evt. rettslige konsekvenser, er under vurdering.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget legger dels opp til bruk av data fra landskogstakseringer i de ulike landene, og det kan forventes kostnader for å tilpasse/harmonisere slike eksisterende data for innrapportering. Det må videre innhentes nye data for flere av indikatorene dersom forslaget gjennomføres, og dette vil også gi kostnader. Det forventes at disse kostnadene gjelder for staten, ikke enkeltskogeiere.  

Sakkyndige instansers merknader

Forslaget vurderes av Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet.

Vurdering

Forslaget er under vurdering.

Andre opplysninger

Notatet er skrevet på grunnlag av Kommisjonens forslag og forklarende memorandum.

Status

Rettssakten er under behandling i Rådet og Europaparlamentet.

Rettsakten er under vurdering i EØS-/EFTA-statene. Kommisjonen har markert forordningen som EØS-relevant