Rampeinspeksjoner av fly og helikoptre
Kommisjonsdirektiv 2008/49/EF av 16. april 2008 om endring av vedlegg II til europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/36/EF med hensyn til prioritering av inspeksjoner på bakken av luftfartøyer som benytter lufthavner i Fellesskapet
Commission Directive 2008/49/EC of 16 April 2008 amending Annex II to Directive 2004/36/EC of the European Parliament and of the Council regarding the criteria for the conduct of ramp inspections on aircraft using Community airports
Norsk forskrift kunngjort 19.3.2009
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra EØS-notatet)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsdirektiv nr. 2008/49 som endrer Annex II til det allerede implementerte SAFA (Safety Assessment of Foreign Aircraft)-direktivet (2004/36, implementert ved forskrift om inspeksjoner på bakken av luftfartøy) omhandler kriteriene for hvordan inspeksjoner på tredje-landsfly som lander på EU/EØS-området skal utføres. Før 1. januar 2007 ble SAFA-programmet administrert av JAA, og det var JAA som var ansvarlig for driften av databasen, opplæringen av inspektører og annen generell drift knyttet til SAFA.
Med forordning 768/2006 fikk EU, dvs. Kommisjonen, ansvaret for SAFA. Dette ansvaret er igjen overført til EASA som forordning 768/2006 beskriver. På grunn av at SAFA-regelverket nå er blitt bindende regelverk for alle EU-land, i tillegg til medlemmer av EASA, var det ansett som nødvendig å konkretisere hovedelementene som skal inngå ved SAFA-inspeksjoner. Dette også på grunn av at SAFA-inspeksjonene har stor betydning ved oppdateringer av ”svartelisten” (forordning 2111/2005, implementert ved FOR 2007-12-04 nr 1353: Forskrift om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskapet som skal utføre en flyreise (svartelistingsforskriften) er det sett på som viktig at man sikrer seg at alle inspeksjonene blir gjennomført på en standardisert og harmonisert måte. EASA har med bakgrunn i dette fremmet forslaget til vedtatt direktiv.
Kommisjonsdirektiv 2008/49 endrer direktiv 2004/36 på flere punkter. Artikkel 2 uttaler at når EASA utvikler veiledningsmateriale som skal anvendes av medlemsstatene, skal EASA sikre en åpen prosedyre som sikrer at medlemsstatene konsulteres før nytt regelverk blir utviklet. Dette kan gjøres ved å involvere eksperter fra både myndigheter og aktører på det aktuelle feltet, og hvis nødvendig danne en arbeidsgruppe. Videre inneholder dette direktivets vedlegg II en mye mer utfyllende beskrivelse av hovedelementene som skal inngå ved inspeksjoner. Denne beskrivelsen er i stor grad basert på den tidligere SAFA-manualen som JAA hadde utviklet, og som Norge har anvendt ved utøvelsen av inspeksjoner. I direktiv 36/2004 sier vedlegg II kun noe om hva en inspeksjon burde dekke. I dette direktivet spesifiseres det i vedlegg II:- generelt hvordan en inspeksjon bør gjennomføres (punkt 1) - hvilke kvalifikasjoner SAFA-inspektører fra 1. januar 2009 må oppfylle (Luftfartstilsynets inspektører oppfyller p.t. disse kravene) (punkt 2)- etter hvilke standarder inspeksjoner gjennomføres (punkt 3)- hvordan inspeksjonsprosessen skal være (punkt 4)- hvordan funn ved inspeksjonen skal kategoriseres (punkt 5)- hvilke oppfølgingsmetoder som skal anvendes (punkt 6)- eksempel på hva en SAFA-inspeksjonsrapport skal inneholde
Merknader
Luftfartstilsynet anser rettsakten som uproblematisk, da den kun pålegger Luftfartstilsynet og EASA plikter.
Vurdering
Gjennomføringen av direktivet antas ikke å å få nevneverdige økonomiske konsekvenser for verken norske myndigheter eller norsk luftfart forøvrig. Luftfartstilsynets inspektører oppfyller allerede i dag de krav som er satt til utdanning for inspektører. Fremtidige inspektører vil primært bli utdannet ved internopplæring som ikke medfører nevneverdige kostnader.
Konklusjon
Departementet finner at direktivet er akseptabelt og EØS-relevant.
Status
Luftfartstilsynet utarbeider høringsbrev for denne rettsakten og Kommisjonsforordning 351/2008 samlet og tar sikte på å endre FOR 2007-10-05 nr 1112: Forskrift om inspeksjoner på bakken av luftfartøy.
Sammendrag av innhold
Kommisjonsdirektiv nr. 2008/49 som endrer Annex II til det allerede implementerte SAFA (Safety Assessment of Foreign Aircraft)-direktivet (2004/36, implementert ved forskrift om inspeksjoner på bakken av luftfartøy) omhandler kriteriene for hvordan inspeksjoner på tredje-landsfly som lander på EU/EØS-området skal utføres. Før 1. januar 2007 ble SAFA-programmet administrert av JAA, og det var JAA som var ansvarlig for driften av databasen, opplæringen av inspektører og annen generell drift knyttet til SAFA.
Med forordning 768/2006 fikk EU, dvs. Kommisjonen, ansvaret for SAFA. Dette ansvaret er igjen overført til EASA som forordning 768/2006 beskriver. På grunn av at SAFA-regelverket nå er blitt bindende regelverk for alle EU-land, i tillegg til medlemmer av EASA, var det ansett som nødvendig å konkretisere hovedelementene som skal inngå ved SAFA-inspeksjoner. Dette også på grunn av at SAFA-inspeksjonene har stor betydning ved oppdateringer av ”svartelisten” (forordning 2111/2005, implementert ved FOR 2007-12-04 nr 1353: Forskrift om flyselskaper som er underlagt driftsforbud og om plikt til å informere passasjerene om identiteten til det flyselskapet som skal utføre en flyreise (svartelistingsforskriften) er det sett på som viktig at man sikrer seg at alle inspeksjonene blir gjennomført på en standardisert og harmonisert måte. EASA har med bakgrunn i dette fremmet forslaget til vedtatt direktiv.
Kommisjonsdirektiv 2008/49 endrer direktiv 2004/36 på flere punkter. Artikkel 2 uttaler at når EASA utvikler veiledningsmateriale som skal anvendes av medlemsstatene, skal EASA sikre en åpen prosedyre som sikrer at medlemsstatene konsulteres før nytt regelverk blir utviklet. Dette kan gjøres ved å involvere eksperter fra både myndigheter og aktører på det aktuelle feltet, og hvis nødvendig danne en arbeidsgruppe. Videre inneholder dette direktivets vedlegg II en mye mer utfyllende beskrivelse av hovedelementene som skal inngå ved inspeksjoner. Denne beskrivelsen er i stor grad basert på den tidligere SAFA-manualen som JAA hadde utviklet, og som Norge har anvendt ved utøvelsen av inspeksjoner. I direktiv 36/2004 sier vedlegg II kun noe om hva en inspeksjon burde dekke. I dette direktivet spesifiseres det i vedlegg II:- generelt hvordan en inspeksjon bør gjennomføres (punkt 1) - hvilke kvalifikasjoner SAFA-inspektører fra 1. januar 2009 må oppfylle (Luftfartstilsynets inspektører oppfyller p.t. disse kravene) (punkt 2)- etter hvilke standarder inspeksjoner gjennomføres (punkt 3)- hvordan inspeksjonsprosessen skal være (punkt 4)- hvordan funn ved inspeksjonen skal kategoriseres (punkt 5)- hvilke oppfølgingsmetoder som skal anvendes (punkt 6)- eksempel på hva en SAFA-inspeksjonsrapport skal inneholde
Merknader
Luftfartstilsynet anser rettsakten som uproblematisk, da den kun pålegger Luftfartstilsynet og EASA plikter.
Vurdering
Gjennomføringen av direktivet antas ikke å å få nevneverdige økonomiske konsekvenser for verken norske myndigheter eller norsk luftfart forøvrig. Luftfartstilsynets inspektører oppfyller allerede i dag de krav som er satt til utdanning for inspektører. Fremtidige inspektører vil primært bli utdannet ved internopplæring som ikke medfører nevneverdige kostnader.
Konklusjon
Departementet finner at direktivet er akseptabelt og EØS-relevant.
Status
Luftfartstilsynet utarbeider høringsbrev for denne rettsakten og Kommisjonsforordning 351/2008 samlet og tar sikte på å endre FOR 2007-10-05 nr 1112: Forskrift om inspeksjoner på bakken av luftfartøy.