Rapporteringsdirektivet for omsettelige verdipapirer: utfyllende bestemmelser om elektronisk rapporteringsformat

Tittel

Delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/815 av 17. desember 2018 om utfylling av europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/109/EF med hensyn til tekniske reguleringsstandarder for spesifisering av et enhetlig elektronisk rapporteringsformat

Commission Delegated Regulation (EU) 2019/815 of 17 December 2018 supplementing Directive 2004/109/EC of the European Parliament and of the Council with regard to regulatory technical standards on the specification of a single electronic reporting format

Siste nytt

EØS-notat offentliggjort 22.11.2019

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 30.10.2019)

Sammendrag av innhold
Dette er en utfyllende kommisjonsforordning til rapporteringsdirektivet (2004/109/EF) som setter krav om et felles elektronisk rapporteringsformat for årsrapporten fra og med regnskapsår som begynner 1. januar 2020. Kravet gjelder foretak som er omfattet av rapporteringsdirektivets krav til å utarbeide årsrapporter.

Disse skal utarbeide hele årsrapporten i XHTML-format ("Extensible Hypertext Markup Language"). XHTML er et markeringsspråk for formattering av nettsider som kan vise tekst og annen informasjon i en nettleser.

I tillegg, for at regnskapstallene skal bli lettere tilgjengelige for brukerne og for å gjøre analyse og sammenligning enklere, skal konsernregnskapet i årsrapporten, hvis det er utarbeidet i samsvar med International Financial Reporting Standards ("IFRS"), merkes ("tagging") med XBRL ("eXtensible Business Reporting Language"). XBRL er et merkingsspråk som er maskinlesbart og gjør det mulig å behandle store mengder opplysninger. For å innlemme XBRL-merkingen i XHTML, skal Inline XBRL brukes. Et Inline XBRL-dokument vil se ut som et vanlig regnskap i en nettleser (XHTML-format) men med bokser rundt tallene som er merket. For tall som er merket vil man kunne se de underliggende metadataene. IFRS Foundation har utarbeidet en taksonomi for å merke regnskap utarbeidet i samsvar med IFRS. I forordningen er det krav om at ESEF-taksonomien benyttes. Denne tar utgangspunkt i taksonomien fra IFRS Foundation men har noen tillegg.

Andre deler av årsrapporten kan merkes dersom denne er utviklet av medlemsstaten den er registrert, på nærmere vilkår.

Utstedere registrert i tredjeland skal ikke merke noen deler av årsrapportene, med mindre de utarbeider IFRS konsernregnskaper.

For å gi utstederne rimelig tid til å tilpasse seg de nye kravene til ESEF og XBRL-teknologien, vil merking av noter kun være et krav for årsregnskap for regnskapsår som starter 1. januar 2022 eller senere. For de første to årene er det dermed kun krav om å merke oppstillingene over resultat, balanse, kontantstrøm og egenkapital.

Lenke til ESMA sin nettside om ESEF er https://www.esma.europa.eu/policy-activities/corporate-disclosure/europe... Nettsiden inneholder lenker til to informasjonsvideoer som forklarer hvordan ESEF er bygget opp og hvordan det skal tas i bruk i den finansielle rapporteringen.
EU-kommisjonen har også utarbeidet et dokument med ofte stilte spørsmål om ESEF, som er tilgjengelig på EU-kommisjonens nettsted: https://www.esma.europa.eu/policy-activities/corporate-disclosure/europe...

Merknader

Rettslige konsekvenser
I NOU 2016:2 bemerket utvalget at kommisjonsforordningen kan innføres i forskrift. Det er foreslått forskriftshjemmel til verdipapirhandelloven § 5-5.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kommisjonsforordningen antas å medføre kostnader for private og det offentlige. Både den offisielle lagringsmekanismen og utstederne vil ha engangskostnader ved innføring av kommisjonsforordningen og deretter årlige kostnader. Det er usikker hvor store kostnader dette innebærer for det norske markedet.

ESMA har i en kost/nytte analyse indikert at kostnadene for utstederne i gjennomsnitt vil være EUR 8,200 for implementering og deretter mellom EUR 2,400 per år dersom det gjøres av foretaket selv. Dersom oppgavene settes ut til andre er det indikert av kostnaden i gjennomsnitt vil være EUR 13000 for implementering og deretter EUR 4,600 per år.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Beslutningen anses EØS-relevant og akseptabel. Det er angitt at det er behov for tekniske tilpasninger, da datoen for ikrafttredelse må tilpasses.

Status
Kommisjonsforordning 815/2019 ble vedtatt i EU 17. desember 2019, og trer i kraft tjue dager etter kunngjøringen i Official journal. Foretakene skal anvende forordningen på årsrapporter som gjelder regnskapsår som begynner den 1. januar 2020 eller senere.

Direktiv 2013/50/EU som gjør endringer i rapporteringsdirektivet (2004/109/EF), herunder hjemmel til å gi kommisjonforordning 815/2019, er ennå ikke inntatt i norsk rett.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Kommisjonens framlegg
Dato
17.12.2018
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
17.12.2018
Anvendelsesdato i EU
01.01.2020
Annen informasjon

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Finansdepartementet
Informasjon fra departementet