(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 7.4.2025)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2019/1242, som endret ved forordning (EU) 2024/1610, setter reduksjonsmål til CO2-utslipp fra tunge kjøretøy, og fastsetter også regler for verifisering av CO2-utslipp og drivstofforbruk for tunge kjøretøy i bruk. I henhold til basisforordningens artikkel 13 skal typegodkjenningsmyndighetene som har gitt fabrikanter lisens til å benytte simuleringsverktøyet VECTO i tråd med forordningen (EU) 2017/2400, verifisere at verdiene for CO2-utslipp og drivstofforbruk som er registrert i kundeinformasjonsskjemaet og kjøretøyets samsvarssertifikat tilsvarer det CO2-utslipp og drivstofforbruk som kjøretøyet har i bruk. CO2-utslipps- og drivstofforbruksverdier fra kundeinformasjonsskjemaet skal verifiseres gjennom fastsatte testprosedyrer - samt tilleggstester - for å avdekke eventuelle strategier som kunstig forbedrer testresultatene. Slik verifisering skal gjøres på et relevant og representativt utvalg kjøretøyer. De veiledende prinsippene og kriteriene for denne typen verifisering er gitt i kommisjonsdelegert forordning (EU) 2024/1127, og gjennomføringsfororordning (EU) 2025/35 angir nå nærmere de detaljerte prosedyrene for kontroll av kjøretøy i bruk i henhold til disse allerede fastsatte prinsippene. Forordningen kommer ikke til anvendelse på tunge nullutslippskjøretøy slik de er definert i artikkel 3 i forordning (EU) 2019/1242.

Gjennomføringsforordning (EU) 2025/35 inneholder følgende artikler:

• Artikkel 1: Om innhold og anvendelsesområde.
• Artikkel 2: Lister forordningens definisjoner.
• Artikkel 3: Om utvelgelse av familier. Godkjenningsmyndigheten skal velge ut de kjøretøy- og dekkfamilier med høyest risiko for avvik mellom CO2-utslipp og drivstofforbruk fra kjøretøy i bruk mot de verdiene som er nedtegnet i kundeinformasjonsskjemaet. Senest 30. juni hvert år skal EU-kommisjonen legge frem en rapport med liste over de VTP-familier, ISV-luftmotstandsfamilier, CFD-familier og ISV-dekkfamilier som har størst risiko for avvik i CO2-utslippsverdiene.
• Artikkel 4: Om type og antall tester av kjøretøy i bruk som den godkjennende myndigheten skal utføre. Minimumsantallet fremgår av vedlegg I.
• Artikkel 5: Om utvelgelsen av individuelle kjøretøy og dekk til testing. Ved å benytte sjekklisten i vedlegg III, skal godkjenningsmyndigheten sikre at testkjøretøyene er i en tilstand som er representativ for et kjøretøy som er riktig anvendt og vedlikeholdt, og som har egenskaper som samsvarer med kjøretøydetaljene som er registrert i kundeinformasjonskjemaene, samsvarssertifikatene eller de individuelle godkjenningsattestene. 
• Artikkel 6: Om testbetingelser for verifikasjonstestprosedyren (VTP-tester).
• Artikkel 7: Om testresultater fra VTP-tester av et individuelt testkjøretøy.
• Artikkel 8: Om statistisk evaluering av resultatene fra VTP-testene, samt beregning og undersøkelse av avvikets størrelse. Den statistiske evalueringsmetoden som skal benyttes er beskrevet i forordningens vedlegg II. 
• Artikkel 9: Om testbetingelser for luftmotstandstester.
• Artikkel 10: Om testresultater av luftmotstandstester av et individuelt testkjøretøy.
• Artikkel 11: Om statistisk evaluering av resultatene fra luftmotstandstesten og beregning av avvikets størrelse. Den statistiske evalueringsmetoden som skal benyttes er beskrevet i forordningens vedlegg II. 
• Artikkel 12: Om testbetingelser for tester av rullemotstandskoeffisienten hos dekk (RRC-dekktester).
• Artikkel 13: Om testresultater for RRC-dekktester av et individuelt testdekk.
• Artikkel 14: Om statistisk evaluering av resultatene fra testen av rullemotstandskoeffisienten og beregning av avvikets størrelse. Den statistiske evalueringsmetoden som skal benyttes er beskrevet i forordningens vedlegg II. 
• Artikkel 15: Om testbetingelser for vekttester, en test for å bestemme "kjøretøyets korrigerte, faktiske vekt", eller dersom det er snakk om tilhengere; den "korrigerte vekten i kjøreklar stand". 
• Artikkel 16: Om testresultater av vekttester av et individuelt testkjøretøy.
• Artikkel 17: Om statistisk evaluering av resultatene fra vekttesten og beregning av avvikets størrelse. Den statistiske evalueringsmetoden som skal benyttes er beskrevet i forordningens vedlegg II. 
• Artikkel 18: Om testbetingelser for kontroll av forekomst av strategier som kunstig forbedrer kjøretøyets prestasjoner.
• Artikkel 19: Om evaluering av resultatene av kontrollene av forekomst av kunstige forbedringsstrategier og beregning av størrelsen på avviket. Kunstige forbedringsstrategier skal i denne sammenheng forstås som enhver programvare, kontrollogikk, maskinvare eller komponent om bord eller relatert til kjøretøyet som reduserer kjøretøyets verdier av CO2-utslipp eller drivstofforbruk utført i forbindelse med sertifisering av disse verdiene, men som ikke fungerer på samme måte når kjøretøyet er i drift.
• Artikkel 20: Inneholder bestemmelser om kravene til testrapportene som godkjenningsmyndigheten skal ferdigstille. Innen 20 arbeidsdager etter at testene er avsluttet, skal slike testrapporter gjøres tilgjengelige for den berørte kjøretøy- eller dekkfabrikanten. Testrapporten skal være i tråd med forordningens vedlegg IV. Videre skal godkjenningsmyndigheten laste opp testrapporten i et kryptert format på en dedikert server som EU-kommisjonen stiller til rådighet for formålet. 
• Artikkel 21: Inneholder bestemmelser om godkjenningsmyndighetens konklusjoner etter gjennomførte verifiseringstester, og hva som skjer videre dersom det blir funnet avvik eller ikke. Årlig, innen 30. september, skal godkjenningsmyndigheten offentliggjøre en oversikt over gjennomførte verifiseringstester av kjøretøy i bruk i forrige rapporteringsperiode og om sine konklusjoner fra disse testene. Formatet på den årlige rapporteringen er beskrevet i vedlegg V.
• Artikkel 22: Omhandler hva som skjer dersom godkjenningsmyndigheten konkluderer med manglende overensstemmelse mellom CO2-utslippsverdier fra kontroll av kjøretøy i bruk og verdiene som er gitt i kundeinformasjonsskjemaet. Kommisjonen skal da fastsette størrelsen på CO2-avviket og bestemme hvilke kjøretøy som er berørt ut fra hvilken type familie som er omfattet etter nærmere fastsatte kriterier gitt i artikkelen.
• Artikkel 23: Om beregning og korreksjon av en fabrikants gjennomsnittlige spesifikke CO2-utslipp. EU-kommisjonen vil benytte påviste avvik i CO2-utslipp i sin beregning av de gjennomsnittlige, spesifikke CO2-utslippene til en fabrikant i tråd med artikkel 4 i forordning (EU) 2019/1242.
• Artikkel 24: Om forordningens ikrafttredelse i EU, hvilket er tyvendedagen etter offentliggjøringen i EU-tidende.
   

Merknader

EU-hjemmel

Forordning (EU) 2025/35 er en gjennomføringsforordning vedtatt av Kommisjonen med hjemmel i traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV), artikkel 291.

Rettslige konsekvenser

Forordningen vil bli implementert i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler og tunge kjøretøy (M, N og O).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

I henhold til artikkel 13 i forordning (EU) 2019/1242 skal typegodkjenningsmyndigheter som har gitt fabrikanter lisens til å benytte simuleringsverktøyet VECTO i forbindelse med sertifisering av CO2-utslipp og drivstofforbruk utføre kontroller av kjøretøy i bruk (in-service verification). Per nå utsteder ikke Statens vegvesen slike lisenser, og utsteder heller ikke typegodkjenninger etter forordningene (EF) nr. 595/2009 og (EU) 2017/2400. Kravet til å gjennomføre kontroller av kjøretøy i bruk vil derfor per nå ikke falle på Statens vegvesen som typegodkjenningsmyndighet, men dette kan endre seg.

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen vil forelegges Spesialutvalget for transport til vurdering.

Vurdering

Forordningen vurderes relevant og akseptabel for Norge.

Status

Gjennomføringsforordning (EU) 2025/35 ble vedtatt 13. januar 2025 og trådte i kraft i EU 3. februar 2025.

Forordningen ble sendt på offentlig høring i april 2025.