Delegert kommisjonsforordning (EU) 2024/1127 av 8. februar 2024 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1242 ved fastsettelse av veiledende prinsipper og kriterier for fastsettelse av framgangsmåtene for kontroll av verdiene for CO2-utslipp og drivstofforbruk for tunge kjøretøyer som er i bruk (kontroll i bruk)
Reduksjonsmål for CO2-utslipp fra tunge kjøretøyer (2019): utfyllende bestemmelser om prosedyrer for verifisering av CO2-utslippene og drivstofforbruket
Norsk forskrift kunngjort 5.11.2024
Tidligere
- Utkast til delegert kommisjonsforordning sendt til Europaparlamentet og Rådet for klarering 8.2.2024
- Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 16.4.2024
- EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 5.6.2024
- EØS-komitebeslutning 25.10.2024 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.11.2024)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 2019/1242 fastsetter regler for verifisering av CO2-utslipp og drivstofforbruk for tunge kjøretøy i bruk. Ny forordning (EU) 2024/1127 utfyller forordning 2019/1242 ved å fastsette veiledende prinsipper og kriterier for å definere prosedyrene for slik verfisering.
I henhold til forordning (EU) 2024/1127 skal alle kjøretøyprodusenter være underlagt denne verifiseringen, med unntak av de som markedsfører/produserer et begrenset antall kjøretøy. CO2-utslipps- og drivstofforbruksverdier fra kundeinformasjonsskjemaet skal verifiseres gjennom fastsatte testprosedyrer - samt tilleggstester - for å avdekke eventuelle strategier som kunstig forbedrer testresultatene. For å unngå interessekonflikter skal verifiseringstester utføres av en uavhengig teknisk prøveinstans, og luftmotstandstester skal foretas ved deres egne eller akkrediterte fasiliteter.
Videre skal en statistisk evalueringsmetode utarbeides slik at godkjennenningsmyndigheten kan foreta konklusjoner basert på testresultater. Produsentene må sikre at de oppgitte CO2-utslipps- og drivstofforbruksverdiene samsvarer med de faktiske utslippene og det faktiske drivstofforbruket. Myndigheten skal kreve forholdsmessige gebyrer for å finansiere verifiseringsaktivitetene.
For å redusere testbyrden og kostnadene, skal samme kjøretøy eller tester brukes både for verifisering av CO2-utslipp og samsvarskontroller av forurensende utslipp der det er mulig og hensiktsmessig.
Hensikten med forordningen er å sikre nøyaktige opplysninger om CO2-utslipp og drivstofforbruk for tunge kjøretøy, og å forhindre bruk av strategier som kunstig forbedrer testresultatene
Artikler
Forordningen inneholder 7 artikler hvor det i artiklene fastsettes prosedyrer for verifisering av CO2-utslipp og drivstofforbruk for tunge kjøretøy i bruk. Den gjelder ikke for tunge kjøretøy med nullutslipp. Viktige punkter inkluderer:
Utvalg og testing
Alle kjøretøyprodusenter, unntatt de som produserer få kjøretøy, skal være underlagt i bruk-verifisering. Testene skal utføres av en uavhengig teknisk prøveinstans og kan inkludere veiprøver, luftmotstandstester, dekk-rullemotstandstester, og massetester. Dedikerte tester skal også identifisere eventuelle kunstige strategier som forbedrer kjøretøyets ytelse.
Dokumentasjon og Evaluering
Testresultatene skal dokumenteres og gjøres tilgjengelige for relevante myndigheter og tredjeparter. Den godkjennende myndigheten skal konkludere innen 10 måneder etter teststart om det er samsvar mellom registrerte og faktiske CO2-utslipp og drivstofforbruk, eller om kunstige strategier er anvendt.
Finansiering
Kostnadene for verifisering skal dekkes av gebyrer fra produsentene, og den godkjennende myndigheten skal sikre tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre verifiseringen.
Ikrafttredelse
Forordningen ble vedtatt 8. februar 2024 og kom til anvendelse i EU den 6. mai 2024.
Merknader
EU-hjemmel
Rettsakten er vedtatt med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions Virkemåte (TEUV) artikkel 290.
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil bli implementert i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler og tunge kjøretøy (M, N og O).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere forordningen i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen behandles etter EFTA's hurtigprosedyre, og forelegges derfor ikke noe Spesialutvalg til vurdering.
Vurdering
Forordningen vurderes relevant og akseptabel for Norge.
Andre opplysninger
Norge har deltatt i fora (EU's tekniske komite for kjøretøy, TCMV) hvor forordningen har vært diskutert.
Status
Forordningen vurderes relevant og akseptabel for Norge.
Forordningen vil bli sendt på nasjonal høring høsten 2024.
Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 25.10.24, beslutning nr. 247/2024. Endringsforskrift ble vedtatt og kunngjort 04.11.24 (e.i.f. 06.11.24) og Form 1 ble sendt ESA 05.11.24.