BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.11.2024)

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2019/1242 fastsetter regler for verifisering av CO2-utslipp og drivstofforbruk for tunge kjøretøy i bruk. Ny forordning (EU) 2024/1127 utfyller forordning 2019/1242 ved å fastsette veiledende prinsipper og kriterier for å definere prosedyrene for slik verfisering. 

I henhold til forordning (EU) 2024/1127 skal alle kjøretøyprodusenter være underlagt denne verifiseringen, med unntak av de som markedsfører/produserer et begrenset antall kjøretøy. CO2-utslipps- og drivstofforbruksverdier fra kundeinformasjonsskjemaet skal verifiseres gjennom fastsatte testprosedyrer - samt tilleggstester - for å avdekke eventuelle strategier som kunstig forbedrer testresultatene. For å unngå interessekonflikter skal verifiseringstester utføres av en uavhengig teknisk prøveinstans, og luftmotstandstester skal foretas ved deres egne eller akkrediterte fasiliteter.

Videre skal en statistisk evalueringsmetode utarbeides slik at godkjennenningsmyndigheten kan foreta konklusjoner basert på testresultater. Produsentene må sikre at de oppgitte CO2-utslipps- og drivstofforbruksverdiene samsvarer med de faktiske utslippene og det faktiske drivstofforbruket. Myndigheten skal kreve forholdsmessige gebyrer for å finansiere verifiseringsaktivitetene.

For å redusere testbyrden og kostnadene, skal samme kjøretøy eller tester brukes både for verifisering av CO2-utslipp og samsvarskontroller av forurensende utslipp der det er mulig og hensiktsmessig.

Hensikten med forordningen er å sikre nøyaktige opplysninger om CO2-utslipp og drivstofforbruk for tunge kjøretøy, og å forhindre bruk av strategier som kunstig forbedrer testresultatene

Artikler

Forordningen inneholder 7 artikler hvor det i artiklene fastsettes prosedyrer for verifisering av CO2-utslipp og drivstofforbruk for tunge kjøretøy i bruk. Den gjelder ikke for tunge kjøretøy med nullutslipp. Viktige punkter inkluderer:

Utvalg og testing

Alle kjøretøyprodusenter, unntatt de som produserer få kjøretøy, skal være underlagt i bruk-verifisering. Testene skal utføres av en uavhengig teknisk prøveinstans og kan inkludere veiprøver, luftmotstandstester, dekk-rullemotstandstester, og massetester. Dedikerte tester skal også identifisere eventuelle kunstige strategier som forbedrer kjøretøyets ytelse.

Dokumentasjon og Evaluering

Testresultatene skal dokumenteres og gjøres tilgjengelige for relevante myndigheter og tredjeparter. Den godkjennende myndigheten skal konkludere innen 10 måneder etter teststart om det er samsvar mellom registrerte og faktiske CO2-utslipp og drivstofforbruk, eller om kunstige strategier er anvendt.

Finansiering

Kostnadene for verifisering skal dekkes av gebyrer fra produsentene, og den godkjennende myndigheten skal sikre tilstrekkelige ressurser til å gjennomføre verifiseringen.

Ikrafttredelse

Forordningen ble vedtatt 8. februar 2024 og kom til anvendelse i EU den 6. mai 2024.

Merknader

EU-hjemmel

Rettsakten er vedtatt med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions Virkemåte (TEUV) artikkel 290.

Rettslige konsekvenser

Forordningen vil bli implementert i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler og tunge kjøretøy (M, N og O).

Økonomiske og administrative konsekvenser

Implementeringen antas ikke å få økonomiske konsekvenser av betydning for private eller offentlige myndigheter i Norge. Den vil heller ikke medføre administrative konsekvenser utover det som må gjøres for å implementere forordningen i norsk regelverk. Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen behandles etter EFTA's hurtigprosedyre, og forelegges derfor ikke noe Spesialutvalg til vurdering.

Vurdering

Forordningen vurderes relevant og akseptabel for Norge.

Andre opplysninger

Norge har deltatt i fora (EU's tekniske komite for kjøretøy, TCMV) hvor forordningen har vært diskutert. 

Status

Forordningen vurderes relevant og akseptabel for Norge.

Forordningen vil bli sendt på nasjonal høring høsten 2024.

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen 25.10.24, beslutning nr. 247/2024. Endringsforskrift ble vedtatt og kunngjort 04.11.24 (e.i.f. 06.11.24) og Form 1 ble sendt ESA 05.11.24.