Reduksjonsmål for CO2-utslipp fra tunge kjøretøyer: endringer til gjennomføringsbestemmelser om innsamling av opplysninger

Tittel

Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2022/96 av 25. januar 2022 om endring av gjennomføringsforordning (EU) 2019/1859 om fastsettelse av regler for anvendelse av artikkel 10 i europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1242 med hensyn til innsamling av visse data

Commission Implementing Regulation (EU) 2022/96 of 25 January 2022 amending Implementing Regulation (EU) 2019/1859 laying down rules for the application of Article 10 of Regulation (EU) 2019/1242 of the European Parliament and of the Council as regards the collection of certain data

Siste nytt

Norsk forskrift kunngjort 6.9.2022

Behandlende organ


 
 

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.9.2022)

Sammendrag av innhold
Basisforordning (EU) 2019/1859 utfyller europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1242 om CO2-utslippskrav til tunge kjøretøy. Forordning (EU) 2019/1242 setter for første gang reduksjonsmål til CO2-utslipp fra tunge kjøretøy og retter seg i all hovedsak mot kjøretøyfabrikantene. Reduksjonsmålene er på 15 % i 2025 og 30 % i 2030 sammenlignet med gjennomsnittet for nye, tunge kjøretøy registrert i EU i referanseperioden. Referanseperioden er satt til 1. juli 2019-30. juni 2020.

Det er viktig å sikre at data som overvåkes og rapporteres er pålitelige, og at CO2-referanseutslippene utgjør et robust og representativt grunnlag for å fastsette CO2-utslippsmålene for hele unionens bilpark. Kommisjonen skal ha mulighet til å kontrollere og om nødvendig gjøre tiltak for å sikre at de endelige dataene er korrekte. For å ivareta sistnevnte, krever EU-kommisjonen gjennom forordning (EU) 2019/1859 at fabrikantene overvåker og innrapporterer "sum exec"-datafilen fra simuleringsverktøyet VECTO. Fabrikantene skal overvåke og innrapportere "sum exec"-datafilen for nye kjøretøy med en simuleringsdato tidligere enn 1. juli 2021 og rapportere denne for hvert nye, tunge kjøretøy etter nærmere angitte frister. "Sum exec"-datafilen er en kommaseparert fil som genereres i simuleringsverktøyet som skal ha samme navn som arbeidsfilen samt filnavnendelsen .vsum, og som inneholder aggregerte resultater per simulerte oppgaveprofil og nyttelast for det simulerte kjøretøyet.

Evalueringen av data som er samlet inn fra den første rapporteringsperioden med frist 30. september 2020, har i mellomtiden vist at analysen basert på det første settet med "sum exec"-datafiler har gitt stabile resultater. Derfor er det vurdert at det ikke lenger er nødvendig å pålegge fabrikantene å rapportere "sum exec"-datafilen nevnt i forordning (EU) 2019/1859 artikkel 1 nr. 2 bokstav b): "sum exec"-datafilen for hvert nytt, tungt kjøretøy med en simuleringsdato mellom 1. januar 2019 og 30. juni 2020 med leveringsfrist 30. september 2021. Forordning (EU) 2022/96 endrer forordning (EU) 2019/1859 og sletter nevnte bestemmelse.

Merknader

EU-hjemmel
Forordningen er vedtatt med hjemmel i Traktaten om den Europeiske Unions virkemåte (TEUV) artikkel 291.

Rettslige konsekvenser
Basisrettsakten presiserer bruken av artikkel 10 i forordning (EU) 2019/1242. Implementering av forordning (EU) 2019/1242 i norsk rett vil kreve lovendring, i form av endring av vegtrafikkloven § 13 b. Samferdselsdepartementet har nylig sendt slik lovendring på høring. Forordning (EU) 2022/96 krever isolert sett ikke lovendring, men vil bli gjennomført nasjonalt i form av forskrift med hjemmel i vegtrafikkloven.

Forordningen vurderes å henhøre under Gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring og som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).

Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordning (EU) 2019/1859 retter seg mot fabrikantene av tunge kjøretøy og presiserer deres rapporteringsforpliktelser ovenfor EU-kommisjonen. Det er fabrikanten av basiskjøretøyet som bruker simuleringsverktøyet VECTO, og forordningen vil således ikke gjelde norsk påbyggerindustri. Endringen som følger av forordning (EU) 2022/96 innebærer en forenkling av fabrikantenes rapporteringsforpliktelse, og det antas å få minimale økonomiske og administrative konsekvenser for offentlige og private aktører i Norge, utover arbeidet som kreves for å implementere rettsakten i norsk rett.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen følger ikke EFTAs hurtigprosedyre (fast-track) siden den viser til en rettsakt som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet har imidlertid blitt enige om at rettsakten likevel ikke forelegge EØS Spesialutvalget for transport til vurdering. Videre vil Statens vegvesen foreta vurderingen av om rettsakten er relevant og akseptabel.

Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel av Statens vegvesen.

Andre opplysninger
Norge har deltatt i TCMV i Brussel der rettsakten har vært drøftet.

Status
Forordningen ble vedtatt 25. januar 2022 og trådte i kraft i EU 29. januar 2022.

Forordningen var på nasjonal høring våren 2022.

Forordningen ble tatt inn i EØS-avtalen den 10.06.22, beslutning nr. 198/2022. Nødvendig endring av vtrl. §13b trådte i kraft 1. juli 2022. Endringsforskrift ble deretter vedtatt 2. september 2022 og Form 1 ble sendt ESA 5. september 2022.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
Dokument (forberedende)
Kommisjonens framlegg
Dato
09.12.2021
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også lenke til konsolidert versjon og om rettsakten er i kraft
Rettsakt på EU-språk
Dato
25.01.2022
Anvendelsesdato i EU
29.01.2022

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
Utkast til EØS-komitevedtak oversendt EU
05.01.2022
Vedtatt i EØS-komiteen
10.06.2022
EØS- komitebeslutning
EØS-beslutningens ikrafttredelse
11.06.2022
Frist for implementering (anvendelse) i EØS
11.06.2022

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Samferdselsdepartementet
Informasjon fra departementet
Gjennomføring i norsk rett
Dato
02.09.2022
Anvendes fra i Norge
02.09.2022

Lovdata Pro



Lovdata
Rettsakten i Lovdata Pro 32022R0096
Har du ikke abonnement? Les mer om Lovdata Pro