BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.8.2024)
 

Sammendrag av innhold

Forordning (EU) 2024/1610 endrer forordning (EU) 2019/1242 som omhandler krav til CO2-utslipp fra tunge kjøretøy, og endrer forordning (EU) 2018/858 samt opphever forordning (EU) 2018/956 som begge omhandler overvåking og rapportering av CO2-utslipp fra og drivstofforbruk for nye tunge kjøretøyer.

Forordningen er direkte knyttet til EUs grønn giv-strategi, der EU forplikter seg til å bli klimanøytral innen 2050. Ambisjonen er å redusere CO2-utslipp med minimum 55% innen 2030, sammenlignet med 1990. Russlands invasjon av Ukraina har påskyndet prosessen med å frikoble EU fra fossile energikilder i henhold til REPowerEU-planen. For å levere på de strengere CO2-kravene vedtok EU-kommisjonen i juli 2021 en omfattende pakke med retningslinjer, som del av «Fit-for-55-pakken»..

I EU genererer veitransport en femtedel av alle klimagassutslipp og utslippstrenden er økende. Veitransporten er også ansvarlig for en betydelig del av lokal luftforurensing i unionen. Tunge kjøretøy genererer mer en 25% av veitransportens klimagassutslipp, hvilket tilsvarer over 6% av EUs totale utslipp. Uten ytterligere – og strengere - tiltak vil ikke transportsektoren bidra tilstrekkelig til klima- og utslippsmålene for 2030 og 2050 ifølge EUs klimaplan og «Fit for 55-pakken». Kjøretøysektoren er samtidig en viktig industri i EU og genererer over 7% av EUs GDP. Industrien har skapt 14,6 millioner arbeidsplasser, både direkte og indirekte, innenfor mange sektorer. Kjøretøysektoren står midt i en omfattende transformasjon innenfor både digital- og nullutslippsteknologi og med denne forordningen ønsker EU-kommisjonen å styrke tungbilindustrien i Europa.

Forordningen har 3 hovedformål:

1. Redusere klimagassutslipp fra tungbiltrafikken kostnadseffektivt, i tråd med EUs klimamålsetning og samtidig styrke unionens energisikkerhet.
2. Bidra til transportindustrien i EU ved å stimulere til produksjon av null- og lavutslippskjøretøy.     
3. Styrke EUs industrielle teknologiske og innovative lederskap, gjennom å investere i nullutslippsteknologi.

Forordning (EU) 2019/1242 gjaldt kun lastebiler, men i og med forordning 2024/1610 inkluderes også kjøretøyklassene m2,m3, n1, n2, n3, o3 og o4. Imidlertid gjøres det unntak for blant annet utrykningskjøretøy, militære kjøretøy og renovasjonskjøretøy.

Forordningen presenterer spesifikke utslippsintervall som skjerpes hvert 5 år, og er satt for å skape forutsigbarhet for kjøretøyprodusenter. Forordningen fastsetter reduksjon av gjennomsnittlige utslippsnivåer for nyproduserte tunge kjøretøy som sammenholdt med 2019- utslippsnivå er:

• 2025 – 15% reduksjon
• 2030 – 45% reduksjon
• 2035 – 65% reduksjon
• 2040 – 90% reduksjon

Forordningen er knyttet til flere andre regelverk, deriblant «Fit for 55-pakken» som støtter EUs medlemsland til å oppnå målsetningen om energieffektivisering gjennom elektrifisering av transportsektoren. Det er også nær sammenheng mellom de nye CO2-kravene og utslippskvotehandel for bygninger og transport, fornybarhetsdirektivet, Euro 7, infrastruktur for alternative drivstoff, m.m.

Kombinasjonen av energibeskatning, investering i infrastruktur for alternative drivstoff, ny prising av CO2-utslipp og oppdaterte CO2-utslippskrav er en balansert og kostnadseffektiv tilnærming for å redusere CO2-utslipp fra veitransport.

I påvente av at nullutslippskjøretøy faser ut fossile kjøretøy pålegges kommisjonen å utvikle rammeverk med insentivordninger for avanserte biodrivstoff, biogas og fornybare ikke-biologiske (syntetiske) drivstoff. 

Tidligere høringer knyttet til KOM(2023)88

Som del av det pågående arbeidet gjennomførte EU-kommisjonen en offentlig høring i perioden 20. desember 2021 – 14. mars 2022. Formålet med høringen var å sikre at både bransje og medlemslands interesser ble ivaretatt, samt å innhente kunnskap i form av retningslinjer, veikart, studier mm.

Kommisjonen mottok 127 besvarelser på høringen. Myndigheter og forskningsinstitutt var generelt positive til en mer ambisiøs tilnærming, og peker blant annet på at kommende krav burde ta høyde for kjøretøyprodusentenes egne forpliktelser og prognoser for utfasing av fossil teknologi. Kjøretøybransjen støtter til en viss grad en mer ambisiøs tilnærming, men ønsker samtidig at strategien også skal inkludere lavutslippskjøretøy slik som plug-in hybrider og lavutslippsdrivstoff. 

Samferdselsdepartementet sendte forslaget KOM(2023)88 på nasjonal høring fra 17.3.2023 – 21.4.2023.

Alle høringsuttalene, unntatt en privatperson, støtter forslaget fra EU-Kommisjonens forslag, og noen mener at de foreslåtte utslippsreduksjonene burde vært ennå strengere. Inkludering av busser trekkes fram som særlig positivt,. Norsk elbilforening mener det må settes et 100 % nullutslippsmål for 2035 og at flere kjøretøykategorier må inkluderes, f.eks. lette lastebiler (3,5-5 tonn), spesielle nyttekjøretøy og ikke-sertifiserte kjøretøy. Nullutslippskravet  fra 2035 poengtertes også av ZERO. Norsk hydrogenforum understreker betydningen av å bygge ut infrastrukturen for lade- og fyllestasjoner for at utslippsstandarden skal ha full effekt. Det anbefales også at insentiver må etableres for at overgangen til utslippsfrie tunge kjøretøy skal skje raskt, initiativet støttes av flere. Norges lastebilerforbund (NLF) fremhever at biodrivstoff til bruk i konvensjonelle motorer også må være en del av løsningen fordi dagens kjøretøy vil være i drift i 8-10 år framover. Dessuten er det viktig av hensyn til beredskap og forsyningssikkerhet. NLF mener at også livsløpsanalyser må benyttes for å vurdere samlet klimapåvirkning og ikke bare CO2- utslippet fra kjøretøy i drift.

Merknader
EU-hjemmel

Forordningen er vedtatt med grunnlag i TEUV artikkel 114 og etter den alminnelige lovgivningsprosedyren i TEUV artikkel 294.

Rettslige konsekvenser

Den nye forordningen erstatter forordning (EU) 2018/956 og oppdaterer (EU) 2019/1242. Begge er implementert i forskrift 28. desember 2018 nr. 2247 om krav til CO2-utslipp mv. for produsenter av person- og varebiler og tunge kjøretøy (M, N og O), og forskriften vil bli endret for å implementere den nye forordningen. I tillegg vil det bli noen mindre endringer i bilforskriften siden den nye forordningen endrer 2018/858.

Økonomiske og administrative konsekvenser

På europeisk nivå er det forventet noe økte kostnader for det Europeiske miljøbyrået samt Kommisjonen i forbindelse med noe økt datainnsamling. For Norges del antas det at vedtakelsen og implementeringen av forordningen ikke vil føre til administrative eller økonomiske konsekvenser for myndigheter eller bransje utover ordinært regelverksarbeid.

Sakkyndige instansers merknader

Det er allerede redegjort for forordningen i SU Transport.

Vurdering

Overgangen til lavutslippssamfunnet er en av våre viktigste globale utfordringer. Regjeringen vil arbeide for at transportsektoren tar sin del av utslippskuttene, slik at vi oppfyller Paris-avtalen og Norges klimaforpliktelser. Et ambisiøst EU vil være en viktig bidragsyter for at vi skal kunne nå våre egne nasjonale mål og våre forpliktelser etter Paris-avtalen. Norge mener EUs arbeid med å fastsette utslippsstandarder for nye kjøretøy er svært viktig og støtter at det settes reduksjonsmål også for tunge kjøretøy. Dette fremheves bla. i regjeringens EU-strategi. I Norges "grønn giv-strategi" står det at regjeringen mener at EU må sette så strenge utslippskrav som mulig.

På generell basis er forslaget om å skjerpe utslippskrav for tunge kjøretøy i tråd med norsk politikk om å fremskynde overgangen til nullutslippsteknologi i transportsektoren. For at EUs og norske ambisjoner om utslippskutt fram mot 2030 skal kunne oppfylles burde imidleritid de foreslåtte utslippsreduksjonene vært skjerpet ytterligere, både noe strenger utslippskrav og tidligere innføring, spesielt 2030 kravet.

Status

Forordningen ble vedtatt 14. mai 2024, og kom til anvendelse i EU den 26. juni 2024.

Forordningen vurderes relevant og akseptabel for Norge.