Reduserte krav til små og mellomstore bedrifter om offentliggjøring og konsernregnskaper
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/49/EF av 18. juni 2009 om endring av rådsdirektiv 78/660/EØF og 83/349/EØF med hensyn til visse opplysningskrav for mellomstore selskaper og plikten til å sette opp konsernregnskap
Directive 2009/49/EC of the European Parliament and of the Council of 18 June 2009 amending Council Directives 78/660/EEC and 83/349/EEC as regards certain disclosure requirements for medium-sized companies and the obligation to draw up consolidated accounts
EØS-komitebeslutning ratifisert av Norge 19.4.2013. Ikrafttredelse av beslutningen 1.6.2013. Norsk lovendring kunngjort 19.4.2013
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets bakgrunnsnotat, november 2009)
Sammendrag av innhold
Direktiv 78/660/EØF (regnskapsdirektivet) og direktiv 83/349/EØF (konsernregnskapsdirektivet) danner grunnlaget for store deler av små og mellomstore selskapers regnskapsavleggelse. Foretak som utarbeider konsernregnskaper i overensstemmelse med forordning 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, (gjennomført i regnskapsloven § 3-9) er fritatt fra de fleste av kravene fastsatt i konsernregnskapsdirektivet og regnskapsdirektivet. Formålet med direktiv 2009/49/EF er å redusere de administrative byrdene ved å lette opplysningskravene til (små og) mellomstore selskaper som følger regnskapsdirektivet og konsernregnskapsdirektivet.
Bestemmelser i direktiv 2009/49/EF som endrer bestemmelser i regnskapsdirektivet:
I de tilfeller der etableringskostnader kan behandles som et aktivum på balansen, skal kostnadene forklares i notene, jf. art. 34(2). Små foretak kan fritas fra dette kravet jf. art. 44(2). Direktiv 2009/49/EF art. 1 medfører at også mellomstore selskaper kan fritas fra opplysningskravet i art. 34(2).
Det følger av gjeldende art. 43(1) nr. 8 at nettoomsetning skal fordeles regnskapsmessig på type virksomhet og marked. I henhold til gjeldende art. 44 nr. 1 kan små foretak fritas fra opplysningskravene i art. 43(1) nr. 5 til 12. Direktiv 2009/49/EF art. 1 medfører at mellomstore selskaper kan fritas fra kravet i art. 43(1) nr. 8.
Bestemmelser i direktiv 2009/49/EF som endrer bestemmelser i konsernregnskapsdirektivet:
Konsernregnskapsdirektivet inneholder krav om at et morselskap skal utarbeide konsolidert regnskap selv om dets eneste dattervirksomhet eller alle dets dattervirksomheter samlet, ikke er av vesentlig betydning etter prinsippet om ”true and fair view” (pålitelig bilde), jf. art. 16 nr. 3. Konsekvensen er at disse selskapene er omfattet av forordning 1606/2002, og dermed er forpliktet til å utarbeide konsoliderte regnskaper etter IFRS (Internasjonale regnskapsstandarder). Dette kravet anses å være en belastning dersom morselskapet kun har dattervirksomheter uten vesentlig betydning. Endringen som følger av art. 2 i direktiv 2009/49/EF medfører at et morselskap skal fritas fra dette kravet hvis det utelukkende har dattervirksomheter som ikke anses for å være av vesentlig betydning, verken enkeltvis eller samlet. Morselskapet kan på eget initiativ utarbeide konsernregnskap.
Nødvendige endringer i medlemslandene skal tre i kraft før 1. januar 2011.
Merknader
I NOU 1995:30 pkt. 4.4.1 gir regnskapslovutvalget uttrykk for at etableringskostnader skal betraktes som en reduksjon av innbetalt kapital og ikke som en regnskapsmessig kostnad. Prinsippet er gjennomført i selskapslovgivningen, jf. for eksempel aksjelovene § 2-8 tredje ledd annet punktum. Siden slike kostnader ikke kan aktiveres i henhold til norske selskapsrettslige regler følger det at avskrivningsreglene etter art. 34(1) ikke kommer til anvendelse, og det vil dermed heller ikke være aktuelt med noteopplysninger etter art. 34(2) knyttet til slike avskrivninger.
Regnskapsloven § 7-8 gjennomfører art. 43(1) nr. 8. Bestemmelsen gjelder ikke for foretak som er små i henhold til regnskapsloven § 1-6, jf. regnskapsloven § 7-1 første ledd.
Konserndefinisjonen følger av regnskapsloven § 1-3. Bestemmelsen må endres når direktivet innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Kravet til ”true and fair view” følger av regnskapsloven § 3-2a.
Regnskapsloven § 3-9 første ledd gjennomfører forordning 1606/2002.
Ved innlemmelse i EØS-avtalen vil direktivet medføre behov for endringer i regnskapsloven.
Hovedhensikten bak direktivet er å redusere de administrative byrdene ved å lette opplysningskravene til (små og) mellomstore selskaper som er omfattet av regnskapsdirektivet og konsernregnskapsdirektivet.
Det er opp til medlemslandene om de vil tillate endringene i regnskapsdirektivet. Unntaket fra art. 34(2) vil ikke være aktuelt for Norges vedkommende, da etableringskostnader ikke kan aktiveres i balansen i henhold til norske selskapsrettslige regler.
I Norge skilles det kun mellom store og små foretak. Små foretak er allerede unntatt fra kravet i art. 43(1) nr. 8. Art. 27 som gir størrelsesgrenser for mellomstore foretak er ikke gjennomført i norsk rett, og det vil derfor ikke være hensiktsmessig å gjennomføre et unntak fra art 43(1) nr. 8.
Konserndefinisjonen eller plikten til å avlegge konsernregnskap etter regnskapsloven vil måtte endres når direktiv 2009/49/EF art. 2 skal gjennomføres i norsk rett.
Selv om anvendelsesområdet for unntaket er svært snevert, antas endringen i konsernregnskapsdirektivet å kunne medføre en viss lettelse i de administrative byrdene til mellomstore foretak som fritas fra kravet om å måtte utarbeide konsernregnskap etter de internasjonale regnskapsstandardene. For øvrig antas direktivet ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Fordi gjennomføringen av direktivet vil kreve lovendring, vil beslutningen i EØS-komiteen bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103.
Sakkyndige instansers merknader
Finansdepartementet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Sammendrag av innhold
Direktiv 78/660/EØF (regnskapsdirektivet) og direktiv 83/349/EØF (konsernregnskapsdirektivet) danner grunnlaget for store deler av små og mellomstore selskapers regnskapsavleggelse. Foretak som utarbeider konsernregnskaper i overensstemmelse med forordning 1606/2002 om anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder, (gjennomført i regnskapsloven § 3-9) er fritatt fra de fleste av kravene fastsatt i konsernregnskapsdirektivet og regnskapsdirektivet. Formålet med direktiv 2009/49/EF er å redusere de administrative byrdene ved å lette opplysningskravene til (små og) mellomstore selskaper som følger regnskapsdirektivet og konsernregnskapsdirektivet.
Bestemmelser i direktiv 2009/49/EF som endrer bestemmelser i regnskapsdirektivet:
I de tilfeller der etableringskostnader kan behandles som et aktivum på balansen, skal kostnadene forklares i notene, jf. art. 34(2). Små foretak kan fritas fra dette kravet jf. art. 44(2). Direktiv 2009/49/EF art. 1 medfører at også mellomstore selskaper kan fritas fra opplysningskravet i art. 34(2).
Det følger av gjeldende art. 43(1) nr. 8 at nettoomsetning skal fordeles regnskapsmessig på type virksomhet og marked. I henhold til gjeldende art. 44 nr. 1 kan små foretak fritas fra opplysningskravene i art. 43(1) nr. 5 til 12. Direktiv 2009/49/EF art. 1 medfører at mellomstore selskaper kan fritas fra kravet i art. 43(1) nr. 8.
Bestemmelser i direktiv 2009/49/EF som endrer bestemmelser i konsernregnskapsdirektivet:
Konsernregnskapsdirektivet inneholder krav om at et morselskap skal utarbeide konsolidert regnskap selv om dets eneste dattervirksomhet eller alle dets dattervirksomheter samlet, ikke er av vesentlig betydning etter prinsippet om ”true and fair view” (pålitelig bilde), jf. art. 16 nr. 3. Konsekvensen er at disse selskapene er omfattet av forordning 1606/2002, og dermed er forpliktet til å utarbeide konsoliderte regnskaper etter IFRS (Internasjonale regnskapsstandarder). Dette kravet anses å være en belastning dersom morselskapet kun har dattervirksomheter uten vesentlig betydning. Endringen som følger av art. 2 i direktiv 2009/49/EF medfører at et morselskap skal fritas fra dette kravet hvis det utelukkende har dattervirksomheter som ikke anses for å være av vesentlig betydning, verken enkeltvis eller samlet. Morselskapet kan på eget initiativ utarbeide konsernregnskap.
Nødvendige endringer i medlemslandene skal tre i kraft før 1. januar 2011.
Merknader
I NOU 1995:30 pkt. 4.4.1 gir regnskapslovutvalget uttrykk for at etableringskostnader skal betraktes som en reduksjon av innbetalt kapital og ikke som en regnskapsmessig kostnad. Prinsippet er gjennomført i selskapslovgivningen, jf. for eksempel aksjelovene § 2-8 tredje ledd annet punktum. Siden slike kostnader ikke kan aktiveres i henhold til norske selskapsrettslige regler følger det at avskrivningsreglene etter art. 34(1) ikke kommer til anvendelse, og det vil dermed heller ikke være aktuelt med noteopplysninger etter art. 34(2) knyttet til slike avskrivninger.
Regnskapsloven § 7-8 gjennomfører art. 43(1) nr. 8. Bestemmelsen gjelder ikke for foretak som er små i henhold til regnskapsloven § 1-6, jf. regnskapsloven § 7-1 første ledd.
Konserndefinisjonen følger av regnskapsloven § 1-3. Bestemmelsen må endres når direktivet innlemmes i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett. Kravet til ”true and fair view” følger av regnskapsloven § 3-2a.
Regnskapsloven § 3-9 første ledd gjennomfører forordning 1606/2002.
Ved innlemmelse i EØS-avtalen vil direktivet medføre behov for endringer i regnskapsloven.
Hovedhensikten bak direktivet er å redusere de administrative byrdene ved å lette opplysningskravene til (små og) mellomstore selskaper som er omfattet av regnskapsdirektivet og konsernregnskapsdirektivet.
Det er opp til medlemslandene om de vil tillate endringene i regnskapsdirektivet. Unntaket fra art. 34(2) vil ikke være aktuelt for Norges vedkommende, da etableringskostnader ikke kan aktiveres i balansen i henhold til norske selskapsrettslige regler.
I Norge skilles det kun mellom store og små foretak. Små foretak er allerede unntatt fra kravet i art. 43(1) nr. 8. Art. 27 som gir størrelsesgrenser for mellomstore foretak er ikke gjennomført i norsk rett, og det vil derfor ikke være hensiktsmessig å gjennomføre et unntak fra art 43(1) nr. 8.
Konserndefinisjonen eller plikten til å avlegge konsernregnskap etter regnskapsloven vil måtte endres når direktiv 2009/49/EF art. 2 skal gjennomføres i norsk rett.
Selv om anvendelsesområdet for unntaket er svært snevert, antas endringen i konsernregnskapsdirektivet å kunne medføre en viss lettelse i de administrative byrdene til mellomstore foretak som fritas fra kravet om å måtte utarbeide konsernregnskap etter de internasjonale regnskapsstandardene. For øvrig antas direktivet ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Fordi gjennomføringen av direktivet vil kreve lovendring, vil beslutningen i EØS-komiteen bli tatt med forbehold om Stortingets samtykke etter EØS-avtalens artikkel 103.
Sakkyndige instansers merknader
Finansdepartementet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.