Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2025/914 av 7. mai 2025 om endring av forordning (EU) 2016/1011 med hensyn til omfanget av reglene for referanseverdier, bruken av referanseverdier levert av en administrator i et tredjeland, og visse rapporteringskrav
Referanseverdiforordningen 2016 for finansielle instrumenter og kontrakter: endringsbestemmelser
Høring igangsatt av Finansdepartementet 26.6.2025 med frist 1.9.2025
Tidligere
- Forslag til europaparlaments- og rådsforordning lagt fram av Kommisjonen 17.10.2023
- Foreløpig holdning (forhandlingsmandat) med pressemelding vedtatt av Rådet 20.12.2023
- Europaparlamentets plenumsbehandling 24.4.2024
- Kompromiss fremforhandlet av representanter fra Europaparlamentet og Rådet 12.12.2024
- Rådsbehandling (enighet med Europaparlamentet) med pressemelding 24.3.3025
- Europaparlamentets plenumsbehandling 6.5.2025 (enighet med Rådet; endelig vedtak)
- Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 19.5.2025
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.6.2025)
Sammendrag av innhold
Da referanseverdiforordningen ble vedtatt i 2016, forventet man at andre land utenfor EU ville innføre tilsvarende regler. Det skjedde ikke. For å bidra til likere globale konkurransevilkår for EU-foretak og for å gjøre reglene mer proporsjonale reformeres referanseverdiforordningen slik at den som hovedregel ikke lenger skal gjelde for administratorer av ikke-betydningsfulle referanseverdier. Forordningen vil nå for det første omfatte administratorer av kritiske referanseverdier, betydningsfulle referanseverdier, EU-referanseverdier for klimaomstilling og EU-referanseverdier for tilpasning til Parisavtalen. En referanseverdi er, som etter gjeldende regelverk, betydningsfull hvis den brukes i forbindelse med finansielle kontrakter, finansielle instrumenter osv. med en samlet verdi på over EUR 50 miliarder. Referanseverdier som ikke overstiger denne tersklen, kan utpekes som betydningsfull av den europeiske verdipapir- og marketstilsynsmyndigheten ESMA. Det kan skje etter initiativ fra myndighetene selv eller etter søknad fra administratoren. Det siste forutsetter at referanseverdien brukes i forbindelse med finansielle kontrakter, finansielle instrumenter osv. med en samlet verdi på over EUR 20 miliarder.
For det andre vil forordningen i utgangspunktet omfatte varereferanseverdier som har bidragsytere. Praktiske unntak gjelder imidlertid, blant annet dersom referanseverdien bygger på regulerte data eller flertallet av bidragsyterne er foretak under tilsyn. Hvis flertallet av bidragsyterne ikke er foretak under tilsyn, unntas referanseverdien dersom total verdi av finansielle instrumenter mv. som viser til referanseverdien, ikke overstiger EUR 200 millioner.
Godkjenning av referanseverdier fra tredjeland skal nå gjøres av ESMA, ikke nasjonale tilsynsmyndigheter.
ESMAs register knyttet til referanseverdiforordningen utvides slik at også de enkelte referanseverdiene fremgår i tillegg til administratorene.
Administratorer som i dag har tillatelse eller er registrert, vil opprettholde statusen til 30. september 2026. De trenger ikke foreta seg noe hvis de vil falle inn under det reviderte virkeområdet til forordningen. Dersom myndighetene på eget initiativ ønsker å utpeke som betydningsfull en referanseverdi som ellers faller utenfor fordningen, må det skje innen 30. september 2026. En administrator som ønsker å søke om å få en referanseverdi utpekt som betydningsfull, må gjøre det innen 1. januar 2027.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Referanseverdiforordningen er inntatt i norsk rett i referanseverdiloven § 1 første ledd. En endringsforordning må inntas samme sted. Det er derfor angitt "Ja" for "artikkel 103"-forbehold under EFTA-prosessen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er fem norske administratorer i dag. Hvis refereranseverdiforordningen endres som foreslått, vil det trolig bare være én igjen som omfattes av regelverket.
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert saken uten merknader.
Vurdering
Dato for når reglene skal virke, bør vurderes tilpasset i EØS-komitebeslutningen. Det samme gjelder datoene i overgangsbestemmelsene. Det er derfor angitt "Ja" for tekniske tilpasninger under EFTA-prosessen.
Status
Rettsakten er vedtatt i EU, men er ennå ikke tatt inn i EØS-avtalen. I EU skal reglene virke fra1. januar 2026.