(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.7.2026)

Sammendrag av innhold

Referanseverdiforordningen ((EU) 2016/1011) gjelder i utgangspunktet i sin helhet for alle administratorer av referanseverdier. Den aktuelle endringsforordningen har til formål å gjøre referanseverdiforordningen mer proporsjonal med hensyn til administratorene av de mindre referanseverdiene i unionen. Derfor gjøres det en innsnevring av hvilke referanseverdier som forordningen gjelder, noe som blant annet innebærer at mange av reglene som treffer ikke-betydningsfulle referanseverdier tas ut av forordningen. Innsnevringen av forordningens virkeområde vil imidlertid ikke gjelde for artiklene 23a til c, som gjelder avvikling av referanseverdier, da EU har veid hensynet til rettssikkerhet og økonomisk stabilitet tyngre i disse tilfellene.

Endringsforordningen endrer i forlengelse av dette vilkårene for å kvalifisere som betydningsfull referanseverdi. En refereanseverdi vil fortsatt være betydningsfull dersom den brukes for finansielle instrumenter med en gjenomsnittlig nominell verdi på minst 50 milliarder euro gjennom en periode på seks måneder, men etter endringsforordningen måles terskelen kun på bruken innad i unionen. Utregningen må nå ta hensyn til blant annet samtlige valutaer og enheter av referanseverdien.

Endringsforordningen gjør videre flere andre justeringer i referanseverdiforordningen. Blant annet skal administratorer nå kun publisere informasjon om hvordan metoden de bruker for hver referanseverdi reflekteres i ESG faktorer, der hvor det har blitt referert til ESG faktorer i juridisk dokumentasjon eller markedsføring av referanseverdien. For å forhindre omgåelse av kravene til offentliggjøring av ESG-informasjon, utvides imidlertid offentliggjøringskravene i forordningen til å omfatte både administratorer av referanseverdier som er registrert etter forordningen og administratorer i samme konsern som den registrerte.

Blant de andre endringene som gjøres i referanseverdiforordningen, er at Kommisjonen nå kun kan gjøre unntak fra forordningens regler for spot-valutareferanseverdier dersom det ikke finnes en alternativ tilsvarende referanseverdi innad i unionen fra før.

Godkjenning av referanseverdier fra tredjeland skal nå gjøres av ESMA, ikke nasjonale tilsynsmyndigheter.

ESMAs register knyttet til referanseverdiforordningen utvides slik at også de enkelte referanseverdiene fremgår i tillegg til administratorene.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Referanseverdiforordningen er inntatt i norsk rett i referanseverdiloven § 1 første ledd. Endringsforordningen må inntas på samme sted, og dette vil da fordre en endring av lovendring med tilhørende behandling i Stortinget. Det er derfor angitt "Ja" for "artikkel 103"-forbehold under EFTA-prosessen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er fem norske administratorer i dag. Hvis refereranseverdiforordningen endres som foreslått, vil det trolig bare være én igjen som omfattes av regelverket. Generelt vil endringsforordningen bidra til større grad av proporsjonalitet i reguleringen av administratorer av referanseverdier, noe som vil lette etterlevelseskostnadene på flere administratorer. De utvidede kravene til offentliggjøring av ESG-relatert informasjon vil på den andre siden kunne øke etterlevelseskostnadene for administratorer noe. Det forventes ikke vesentlige endringer i økonomiske forpliktelser for norske offentlige myndigheter.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert saken uten merknader.

Vurdering

Det er behov for å tilpasse bestemmelser knyttet til ESMA sin myndighet ovenfor administratorer av referanseverdier, slik at EFTAs overvåkningsorgan får tilsvarende myndighet i EFTA-landene i tråd med topillar-systemet. Dette er ivaretatt i EØS-komitebeslutningen.  Det er derfor angitt "Ja" for materielle tilpasninger under EFTA-prosessen.

Status

Rettsakten er vedtatt i EU, og er klar for innlemmelse i EØS-avtalen. I EU trådte reglene i kraft 1. januar 2026.