BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.9.2021)

Sammendrag av innhold
Rettsakten er en teknisk, utfyllende standard til referanseverdiforordningen (forordning (EU) 2016/1011), og retter seg mot administratoer for referanseverdier. En referanseverdi er en verdi (statistisk mål) som er beregnet på grunnlag av et sett representative underliggende data som brukes som referansepris for finansielle instrumenter eller finansielle avtaler eller til å måle verdipapirfonds resultater.

Artikkel 12 i referanseverdiforordningen stiller krav til den metoden en administrator bruker for å fastsette en referanseverdi. Den vedtatte kommisjonsforordningen spesifiserer nærmere disse kravene.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering, det vil si at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Det kan skje i referanseverdiforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er per august 2021 seks norske administratorer av referanseverdier. Forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
I EU skal kravene i forordningen anvendes fra 1. januar 2022. Finanstilsynet antar at samme dato kan gjelde i EØS/EFTA-statene og at det ikke vil være nødvendig å tilpasse denne datoen.

Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU. Rettsaken er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen hos EØS/EFTA-statene. Basisrettsakten referanseverdiforordningen er innlemmet i EØS-avtalen og i kraft i Norge.