Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1349 av 6. mai 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/2011 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder om kriterier for vedkommende myndigheters etterlevelsesvurdering i forbindelse med tvungen administrering av en kritisk referanseverdi
Referanseverdiforordningen 2016 for finansielle instrumenter og kontrakter: utfyllende bestemmelser om samsvarsvurderinger av kritiske referanseverdier
EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 5.1.2022
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 14.9.2021)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en teknisk, utfyllende standard til referanseverdiforordningen (forordning (EU) 2016/1011), og retter seg mot administratoer for referanseverdier. En referanseverdi er en verdi (statistisk mål) som er beregnet på grunnlag av et sett representative underliggende data som brukes som referansepris for finansielle instrumenter eller finansielle avtaler eller til å måle verdipapirfonds resultater.
Etter artikkel 21 i referanseverdiforordningen (forordning (EU) 2016/1011) skal en administrator som ønsker å opphøre med administreringen av en kritisk referanseverdi, varsle tilsynsmyndigheten sin. Tilsynsmyndigheten skal vurdere om referanseverdien skal overføres til en ny administrator eller om den skal opphøre. Den vedtatte kommisjonsforordningen angir hvilke kriterier tilsynsmyndigheten skal vektlegge i denne vurderingen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering, det vil si at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Det kan skje i referanseverdiforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Referanserenten Nibor er identifisert som en kritisk referanseverdi, slik at kommisjonsforordningen kan bli aktuell for norske forhold., men forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
I EU skal kravene i forordningen anvendes fra 1. januar 2022. Det må tas stilling til om samme dato skal gjelde for EØS/EFTA-statene. Finanstilsynet antar at samme dato kan gjelde i EØS/EFTA-statene.
Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU. Rettsaken er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen hos EØS/EFTA-statene. Basisrettsakten referanseverdiforordningen er innlemmet i EØS-avtalen og i kraft i EØS/EFTA-statene.