Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/1348 av 6. mai 2021 om utfylling av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/2011 med hensyn til tekniske reguleringsstandarder om kriterier for når vedkommende myndigheter kan kreve endringer i etterlevelseserklæringen for ikke-betydningsfulle referanseverdier
Referanseverdiforordningen 2016 for finansielle instrumenter og kontrakter: utfyllende bestemmelser om kriterier for endring av samsvarserklæringer for ikke-vesentlige referanseverdier
EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 5.1.2022
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.1.2026)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er en teknisk, utfyllende standard til referanseverdiforordningen (forordning (EU) 2016/1011), og retter seg mot administratoer for referanseverdier. En referanseverdi er en verdi (statistisk mål) som er beregnet på grunnlag av et sett representative underliggende data som brukes som referansepris for finansielle instrumenter eller finansielle avtaler eller til å måle verdipapirfonds resultater.
Etter artikkel 26 i referanseverdiforordningen kan en administrator av ikke-betydningsfulle referanseverdier velge å unnlate å følge en rekke bestemmelser i forordningen. Disse administratorene skal i så fall publisere en etterlevelseserklæring der det skal begrunnes hvorfor det er passende ikke å følge de aktuelle bestemmelsene. Tilsynsmyndigheten har rett til å kreve endringer i erklæringen for å sikre etterlevelse av forordningen. Den vedtatte kommisjonsforordningen angir hvilke kriterier tilsynsmyndighetene skal vektlegge i denne vurderingen.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres i norsk rett ved inkorporering, det vil si at det i lov eller forskrift tas inn en bestemmelse om at forordningen gjelder som norsk forskrift. Det kan skje i referanseverdiforskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er per januar 2026 fire norske administratorer av ikke-betydningsfulle referanseverdier, men forordningen får ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
I EU var anvendelsesdatoen for kravene i forordningen 1. januar 2022.
Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU. Et utkast til EØS-komitebeslutning er til vurdering hos partene. Basisrettsakten (referanseverdiforordningen) er innlemmet i EØS-avtalen og i kraft i EØS/EFTA-statene.