BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 24.11.2023)

Sammendrag av innhold

Kommisjonsforordning 788/2014 omhandler regler for EU kommisjonens adgang til å ilegge økonomiske sanksjoner til godkjente klasseselskap (RO), samt tilbaketrekking av godkjennelse. Kommisjonsforordningen er hjemlet i Forordning 391/2009 om felles regler og standard for klasseselskap og inspeksjon av skip, som sett i sammenheng med direktiv 2009/15/EC regulerer klasseselskapers inspeksjonsvirksomhet for EUs medlemsstater. 

Forordning 391/2009 regulerer klasseselskapers rettigheter og plikter og Kommisjonens godkjenning av klasseselskapene. i tillegg gis Kommisjonen myndighet til å ilegge klasseselskap økonomiske sanksjoner for grove og/eller gjentagende overtredelser av gjeldende regelverk i form av overtredelsesgebyr eller tvangsmulkt. Det er også satt et økonomisk tak for hvor store bøtene kan være, og det er gitt visse føringer for hvilke vilkår som må være oppfylt for at en bøteleggingsprosedyre eller en prosedyre for tilbakekall kan iverksettes. Hensikten med kommisjonsforordning 788/2014 er å gi detaljerte og transparente regler for økonomiske sanksjoner og tilbaketrekking av godkjennelse, herunder vilkår som må være oppfylt, medlemsstatenes rolle, beregning av sansjonsnivåer og øvrige prosessuelle regler.

Nærmere beskrivelse av enkelte bestemmelser:

Artikkel 3: Tre forhold kan gi grunnlag for å starte en sanksjonssprosedyren : 1) alvorlige brudd på kriterier for anerkjennelse, jf. forordning 391/2009, 2) RO's forverrede prestasjoner i havnestatskontroll og avdekking av alvorlige mangler i organisasjonen,  jf. beslutning 2009/491/EC , 3) bevisst feilinformering av Kommisjonen i undersøkelsesfasen

Artikkel 7 regulerer løpende tvangsmulkt.

Artikkel 4, 5, 6 og 8 gjelder beregning av sanksjonenes nivå.  Bøter skal beregnes på bakgrunn av organisasjonens samlede omsetning, med en bot pr. overtredelse jf.  forordning 391/2009. Bøtenivået utregnes med utgangspunkt i et grunnbeløp på 0,6 % av gjennomsnittlig årlig omsetning, og nivået justeres etter alvorlighetsgrad og konsekvens for skipssikkerhet og miljøsikkerhet basert på en ikke uttømmende liste av momenter. Et samlet bøtenivå, inkludert eventuelle tvangsbøter skal ikke overstige 5 % av organisasjonens samlede omsetning.

Artikkel 9: Med omsetning menes gjennomsnittlig omsetning de siste tre år av den anerkjente organisasjonens samlede virksomhet.

Artikkel 10 og 11 gjelder tilbaketrekking av godkjennelse. Kommisjonen kan på eget initativ eller på initiativ fra en medlemsstat tilbakekalle anerkjennelse ved gjentatte og alvorlige brudd som utgjør en uakseptabel trussel mot skips- eller miljøsikkerhet. Det er forutsatt at sanksjonering først er utprøvd uten at det har hatt ønsket effekt. Det er laget detaljerte prosessuelle regler for tilbakekall av anerkjennelse.

Artikkel 12-18 gjelder prosessuelle bestemmelser, herunder regler om innsynsrett og retten til representasjon. Systemet med økonomiske sanksjoner og tilbaketrekking bygger på at det først skal ha funnet sted en undersøkelse, hvor RO og berørte medlemsstater skal ha mulighet til kontradiksjon både skriftlig og muntlig.

Artikkel 19-23 gjelder Kommisjonens vedtak, herunder regler om foreldelse, innkreving og publisering.

Artikkel 24 regulerer og definerer hvordan tidsfrister som Kommisjonen setter skal forstås.

Artikkel 25 gjelder samarbeid med berørte nasjonale myndigheter.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Kommisjonsforordning 788/2014 er en implementeringsforordning hjemlet i forordning 391/2009. Innlemmelse av forordningen 391/2009 vil blant annet innebære at EFTAs overvåkingsorgan (ESA) tillegges myndighet til å ilegge klasseselskap økonomiske sanksjoner for grove og/eller gjentagende overtredelser av det aktuelle regelverket. Slik vil man i mest mulig grad speile det system som er etablert på EU siden samt sikre en enhetlig bøteleggingspraksis innen hele EØS området. Overføring av slik bøteleggingskompetanse ovenfor norske selskaper til ESA er vurdert opp mot grunnlovens bestemmelser om overføring av myndighet som i utgangspunktet skal tilligge nasjonale organer. I samråd med JD er overføringen vurdert og anses i dette tilfellet  å være "lite inngripende". Stortingets samtykke til innlemmelse skal innhentes jf. Grunnlovens § 26 annet ledd. Innlemmelsen av forordning 391/2009 krever lovendring i Skipssikkerhetsloven.

Norge har som de fleste andre EU/EØS-stater delegert tilsyn med skip på enkelte områder til organisasjoner anerkjent av Kommisjonen. Dette reguleres gjennom avtaler mellom medlemsstaten og det enkelte klasseselskap. Det er behov for tilpasningstekst for å synliggjøre at bøteleggingskompetanse skal tillegges ESA for EFTA-statenes vedkommende.

Det vil være behov for forskriftsendring for å implementere kommisjonsforordning 788/2014 i norsk nasjonal rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Kommisjonsforordningen 788/2014 vil ikke medføre spesielle administrative eller økonomiske konsekvenser.

De praktiske implikasjonene vurderes videre å være svært begrenset. Det Norske Veritas (tidligere DNV nå DNV GL) er det eneste norske klasseselskapet som omfattes av regelverket. DNV ble imidlertid i sin tid godkjent av Kommisjonen via EUs medlemsland og omfattes således allerede av regelverket.  En innlemmelse av kommisjonsforordningen i EØS-avtalen vil derfor ikke medføre ytterligere konsekvenser for DNV GL.

Sakkyndige instansers merknader

Kommisjonsforordningen ble vedtatt gjennom komitologi (regulatory procedure with scrutiny) i COSS (Committee on Safe Seas and the Prevention of Pollution from Ships) etter flere runder med utkast. Norge er representert i COSS ved Nærings- og fiskeridepartementet og Sjøfartsdirektoratet. Norge innhentet synspunkter fra DNV GL under denne prosessen. I forbindelse med etablering av norsk posisjon har hovedorganisasjonene også  hatt anledning til å uttale seg, uten at det har kommet inn merknader.

Vurdering

Kommisjonsforordningen anses relevant og akseptabel.

Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 20