Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/15/EF av 23. april 2009 om felles regler og standarder for organisasjoner som skal inspisere og besikte skip, og for sjøfartsmyndighetenes virksomhet i den forbindelse (omarbeiding)
Regler og standarder for klasseselskap og inspeksjon av skip og relevante aktiviteter i sjøfartsadministrasjonene (direktiv)
EØS-komitebeslutning 8.12.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
Tidligere
- EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 12.10.2022
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.11.2023)
Sammendrag av innhold
Direktiv 2009/15/EF er sammen med forordning (EF) 391/2009 en del av den tredje sjøsikkerhetspakken som inneholder totalt 7 rettsakter. Formålet med rettsaktene er å endre det nåværende systemet for EUs anerkjennelse av klasseselskap slik dette er etablert gjennom direktiv 94/57/EF, som endret av direktiv 97/58/EF, direktiv 2001/105/EF og direktiv 2002/84/EU, særlig med henblikk på å:
- Forsterke kontrollsystemet av anerkjente klasseselskaper
- Harmonisere det eksisterende dobbeltsystemet for ordinær og begrenset anerkjennelse.
- Forenkle og forbedre strukturen for EUs kriterier for anerkjennelse
- Endre systemet for sanksjoner
- Klargjøre omfanget av og gjøre lettere anvendelsen av visse bestemmelser.
Det opprinnelige direktivforslaget er splittet opp i et direktiv som retter seg mot medlemsstatene og en forordning som retter seg mot klasseselskaper som er delegert myndighetskompetanse. Dette EØS-notatet omhandler direktivet.
Direktivets bestemmelser retter seg mot medlemsstatene og gjelder forholdet mellom medlemsstatene og klasseselskapene. Innholdet i direktivet er i stor grad en konsolidering av reglene i direktiv 94/57 og de senere endringsdirektivene, med unntak av bestemmelser som er flyttet til forordning 391/2009.
Artikkel 3 krever at delegering av tilsynsmyndighet ihht. de internasjonale maritime konvensjonene kun gjøres til klasseselskaper som er anerkjente av Kommisjonen, med unntak av radiotilsyn. Artikkel 4 inneholder regler om medlemsstatenes delegeringer til anerkjente klasseselskaper, og artikkel 5 gjelder samarbeidsforholdet mellom statene og klasseselskapene som utfører tilsyn på deres vegne, som skal reguleres av en skriftlig avtale.
Artikkel 6 og 7 inneholder prosessuelle regler for komitologi og endringer av direktivet.
Artikkel 8 fastslår at en medlemsstat kan trekke tilbake delegeringen til et klasseselskap, og at dette i tilfelle skal notifiseres til Kommisjonen og de andre medlemsstatene. Ihht. artikkel 9 har statene et ansvar for å overvåke at de klasseselskapene de har delegert myndighet til utfører denne oppgaven ihht. kravene, og en rapport om overvåkingen skal hvert andre år sendes til Kommisjonen og de andre medlemsstatene.
Artikkel 10 gjelder medlemsstatenes plikter som havnestat til å melde fra dersom det oppdages alvorlige feil ved klasseselskapenes oppfølging av et konkret skip. Artikkel 11 gjelder medlemsstatenes plikter som flaggstat. Her er det tatt inn et krav i tredje ledd (som tilsvarer artikkel 14 i direktiv 94/57) om at medlemsstatene skal samarbeide med de anerkjente klasseselskapene i utviklingen av nye regler og prosedyrer for klassen. Et slikt samarbeid eksisterte også tidligere, men ble først formalisert ved 2009/15.
Vurdering
Direktiv 2009/15 viderefører sammen med forordning 391/2009 eksisterende regler for anerkjennelse av klasseelskaper, men har til hensikt å forsterke kontrollsystemet slik at klasseselskapene oppfyller høye kvalitetskrav for å føre tilsyn med at skip oppfyller gjeldende miljø- og sikkerhetskrav. Rettsaktene skal således bidra til å sikre at det etableres en felles profesjonell standard for klasseselskapene som fører tilsyn på vegne av sjøfartsadministrasjoner.
Innlemmelse av rettsaktene vil bl.a. sikre rettferdig konkurranse i EU/EØS blant klasseselskapene, og sikrer et felles nivå av oppfølging av klasseselskapene på tvers av medlemsstatene.
Reglene i direktivet har medlemsstatene som adressat og er som nevnt i stor grad videreføring av gjeldende regler.
Rettslige konsekvenser
Bestemmelsene i direktiv 2009/15/EF har medlemsstatene som adressat og er som nevnt i stor grad videreføring av gjeldende regler. Det vil derfor være et begrenset behov for nye gjennomføringstiltak i norsk rett, jf. fortalen til direktiv 2009/15/EF.
I dag er direktiv 94/57 gjennomført i forskrift om tilsyn og sertifikat for norske skip og flyttbare innretninger (sertifikatforskriften) § 3 og forskrift om bygging, utrustning og drift av hurtiggående fartøy som anvendes som passasjerskip eller lasteskip (hurtigbåtforskriften) § 7, som dermed må endres/oppheves.
Forordning 391/2009 vil inkorporeres i forskrift under skipssikkerhetsloven. Direktiver gjennomføres normalt ikke ved inkorporasjon, men det vil vurderes om dette allikevel er hensiktsmessig for direktiv 2009/15. Direktivet gjennomføres for øvrig gjennom klasseavtalene med de anerkjente klasseselskapene og i Sjøfartsdirektoratets interne prosedyrer.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige vil være begrenset til selve gjennomføringen av rettsakten, samt nødvendige endringer i avtaler som Nærings- og handelsdepartementet har inngått med anerkjente klassifiseringsselskaper.
Direktivet anses ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser for klasseselskapene som har inngått avtale med Norge, ut over inngåelse av nye avtaler.
Oppsummering og konklusjon
Direktivet anses EØS-relevant og akseptabelt.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsaktene ble vedtatt av Parlamentet og Rådet 23. april 2009 og publisert 28. mai 2009.