(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 29.5.2025)

Sammendrag av innhold

Direktiv (EU) 2021/2101 ble vedtatt 24. november 2021 og trådte i kraft 21. desember 2021 i EU. Vedtaket var basert på et forslag til regler om offentliggjøring av land-for-land-rapportering (kalt "landspesifikk rapportering" i den uoffisielle norske oversettelsen av direktivet) av skatterelaterte opplysninger som ble fremmet av EU-kommisjonen 13. april 2016.

Endringsdirektivet gjør i artikkel 1 endringer i direktiv 2013/34/EU, ofte kalt EUs konsoliderte regnskapsdirektiv («regnskapsdirektivet»).

Direktivet føyer til et nytt kapittel, kapittel 10a, i regnskapsdirektivet. Kapittelet inneholder åtte bestemmelser.

Artikkel 48 a inneholder definisjoner som brukes i kapittelet.

Artikkel 48b angir hvilke foretak som underlegges kravene i kapittelet. Det gjelder i korte trekk morforetak i konsern og foretak med aktivitet i mer enn ett land, som har hatt en konsolidert årsomsetning på minst 750 millioner euro i to år på rad. Også mellomstore og store datterforetak av overordnet morforetak hjemmehørende utenfor EU underlegges reglene, dersom konsernets omsetning har oversteget denne grensen i to år på rad. Det samme gjelder filialer av foretak hjemmehørende utenfor EØS, på nærmere vilkår. Foretak med overordnet morforetak hjemmehørende utenfor EØS, som ikke får brukt en rapport utarbeidet av morforetaket, skal utarbeide en rapport etter beste evne, eventuelt erklære at nødvendig informasjon ikke er gitt av morforetaket. Siden kravene er knyttet til regnskapsdirektivet, gjelder direktivkravet for visse selskapstyper (aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt partrederi, ansvarlig selskap og komandittselskap på visse vilkår, og tilsvarende selskapstyper i andre land).

Artikkel 48c gir regler om hva den land-for-land-rapporteringen skal inneholde. Informasjonen skal gis per EU-land og land på EUs liste over ikke-samarbeidende skattejuridiksjoner. I henhold til EØS-komitébeslutningen skal det i stedet for EUs liste over ikke-samarbeidsvillige skattejurisdiksjoner henvises til lignende avgrensninger som definert i nasjonal lovgivning i EFTA-statene. Informasjonen skal blant annet omfatte en beskrivelse av morforetak og datterforetakene, antallet ansatte, omsetning og betalt skatt. På nærmere vilkår kan landene tillate utsatt offentliggjøring av visse opplysninger. Utelatelser må være klart indikert og begrunnet. Utsettelsen av offentliggjøring kan opprettholdes i maksimalt fem år. Artikkelen åpner for å kunne bygge på rapportering til skattemyndighetene i henhold til direktiv 2011/16/EU vedlegg III avsnitt III del B og C, men dette gjelder ikke i EØS-avtalen, i henhold til tilpasning i utkastet til EØS-komitébeslutning.

Artikkel 48d stiller krav til offentliggjøring og tilgang til land-for-land-rapporteringen. Rapporten skal publiseres senest 12 måneder etter balansedagen for regnskapsåret rapporten gjelder og være tilgjengelig på internettsidene til foretaket i minst fem sammenhengende år. Det kan gjøres unntak fra denne plikten der rapporten publiseres i henhold til regler i direktiv (EU) 2017/1132 (kodifiserte selskapsdirektiv), og da skal internettsiden opplyse om unntak og inneholde en referanse til registerets nettside.

Artikkel 48e regulerer hvem det er som skal holdes ansvarlig for at land-for-land-rapporteringen utarbeides og publiseres i samsvar med direktivkravene. Medlemmene av ledelsesorganene i foretakene er kollektivt ansvarlige for at forpliktelsene etterleves, innenfor kompetansen de er tildelt i henhold til nasjonal rett. For filialer av utenlandske foretak skal personene som er utpekt for offentliggjøringsformaliteter etter direktiv (EU) 2017/1132 artikkel 41 være ansvarlige for de forpliktelsene filialene er underlagt.

Artikkel 48f stiller krav om at der foretakene er revisjonspliktige, skal revisor uttale seg om de er underlagt krav til å publisere en land-for-land-rapport om skatt, og i så fall om en slik rapport er offentliggjort i henhold til kravene i artikkel 48d.

I artikkel 48g er det gitt regler om fra hvilke regnskapsår det skal publiseres land-for-land-rapporter. I EFTA-landene vil datoen i bestemmelsen måtte forstås som fra datoen for ikrafttredelsen av EØS-komitébeslutningen.

Artikkel 48h retter seg mot EU-kommisjonen og stiller krav til evaluering av regelverket og utarbeidelse av en evalueringsrapport i 2027 med ev. anbefalinger om endringer i reglene.

Videre føyes det til en ny nr. 1a i regnskapsdirektivet artikkel 1 i for å sørge for at direktivets virkeområde omfatter filialer av utenlandske foretak i den grad det følger av de nye reglene i kapittel 10a, og i artikkel 49 tas det inn krav om konsultasjon med nasjonale eksperter før EU-kommisjonen vedtar delegerte rettsakter.

For øvrig følger det av betraktning 21 i fortalen til direktiv (EU) 2021/2101 at kravene i artikkel 51 i regnskapsdirektivet, det vil si plikten til å fastsette sanksjoner ved overtredelse av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til direktivet og sørge for at sanksjonene håndheves, også gjelder kravene i nye kapittel 10a.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Innlemmelse i EØS-avtalen av direktivet vil kreve endringer i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Etterlevelse av nye regler om utarbeidelse, offentliggjøring og tilgjengeliggjøring av en offentlig land-for-land-rapport om skatt vil medføre enkelte konsekvenser for de som underlegges plikter i regelverket og for offentlige myndigheter. Departementet antar at det vil være 75-100 opplysningspliktige. Dette er basert på antall aktører som rapporterer land-for-land-informasjon til Skatteetaten etter skatteforvaltningsloven, samtidig som terskelverdien der er lavere (6,5 milliarder kroner), samtidig som datterforetak og filialer av foretak fra tredjeland potensielt underlegges reglene om offentlig land-for-land-rapportering om skatt.

De økonomiske og administrative kostnadene antas å kunne reduseres vesentlig om foretakene gjenbruker informasjon fra land-for-land-rapporteringen til skattemyndighetene, noe reglene åpner for. Det er vedtatt en implementerende forordning med felles rapporteringskjemaer, som også antas å kunne forenkle rapporteringen.

Sakkyndige instansers merknader

Rettsakten er vurdert av Finansdepartementet. Rettsakten er vurdert som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Direktivet et EØS-relevant og vil innlemmes i EØS-avtalen.

Gjennomføring i norsk rett krever lovendring, og Norge vil delta i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke.

Status

EU-kommisjonens forslag til direktiv ble lagt frem 12. april 2016. Finansdepartementet gjennomførte 22. desember 2016 enkelte av opplysningskravene i EU-kommisjonens direktivforslag (COM (2016) 198) i forskrift 20. desember 2013 nr. 1682 om land-for-land-rapportering § 5 tredje ledd. Reglene trådte i kraft 1. januar 2017, med virkning for regnskapsår påbegynt 1. januar 2017 og senere.

Direktiv (EU) 2021/2101 ble vedtatt 24. november 2021 og trådte i kraft 21. desember 2021 i EU, med gjennomføringsfrist i EU 22. juni 2023. 

Direktivet ligger an til å bli innlemmet på EØS-komiteens møte 13. juni 2025. Gjennomføring i norsk rett krever lovendring, og Norge vil delta i EØS-komiteens beslutning om innlemmelse i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets samtykke.