Regnskapsdirektivet
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU av 26. juni 2013 om årsregnskaper, konsoliderte regnskaper og tilhørende rapporter for visse selskapsformer, om endring av europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF og om oppheving av rådsdirektiv 78/600/EØF og 83/349/EØF
Directive 2013/34/EU of the European Parliament and of the Council of 26 June 2013 on the annual financial statements, consolidated financial statements and related reports of certain types of undertakings, amending Directive 2006/43/EC of the European Parliament and of the Council and repealing Council Directives 78/660/EEC and 83/349/EEC
Fortolkningsdom avsagt av EU-domstolen 5.10.2023
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 25.11.2013)
Sammendrag av innhold
Direktivet erstatter direktiv 78/660/EU om årsregnskaper for visse selskapsformer og direktiv 83/349/EU om konsoliderte regnskaper med senere endringer. Hovedformålene med det nye direktivet angis å være: (1) Forenklinger og redusert administrativ byrde, særlig for små foretak. (2) Øke klarheten og sammenlignbarheten av finansregnskap, særlig rettet mot foretak hvor disse hensynene er sentrale som følge av en utvikling med stadig mer omfattende grenseoverskridende virksomhet og et større antall eksterne interessenter. (3) Vern av viktige brukerbehov gjennom videreføring av nødvendig regnskapsinformasjon til brukerne. (4) Økt gjennomsiktighet av betaling til stater fra foretak som driver innen utvinningsbransjer eller tømmerhugst i urskoger.
De viktigste endringene i forhold til gjeldende direktiver er:
• Skillet mellom små, mellomstore og store foretak fullharmoniseres. Kommisjonen gis kompetanse til å endre definisjonene som bestemmer hvilken kategori foretakene skal være i.
• Det gis lettelser i reglene for å utarbeide regnskap for små foretak (resultatregnskap, balanse og noter).
• Det innføres to generelle prinsipper. Innregning, måling, presentasjon og redegjørelser i regnskap skal følge et vesentlighetsprinsipp. Videre skal den økonomiske realiteten av transaksjoner i regnskapet presenteres (substance over form).
• Det foreslås kun en oppstillingsplan for balansen (medlemsstatene kunne tidligere velge mellom to oppstillingsplaner). Det foreslås kun to oppstillingsplaner for resultatregnskapet (medlemsstatene kunne tidligere velge mellom fire oppstillingsplaner). Sondringen mellom ordinære og ekstraordinære poster fjernes. Enkelte andre mindre justeringer er også foreslått.
• Krav til noteopplysninger for små foretak begrenses. Medlemsstatene skal ikke kunne stille strengere notekrav enn direktivet foreskriver for disse foretakene. Det stilles mer omfattende notekrav til medium og store bedrifter. Her kan medlemsstatene gi unntak for visse notekrav. Alle foretak skal redegjøre for hendelser etter balansedagen i noter. Alle foretak skal redegjøre for nærstående transaksjoner i noter, inkludert transaksjoner mellom datterforetak i deres respektive regnskap.
• Konsoliderte regnskaper kreves der et foretak utøver en bestemmende innflytelse eller kontroll over et annet foretak, eller der foretakene er administrert som en enhet av morselskapet. Tidligere kunne medlemsstatene velge å konsolidere i disse tilfellene.
• Medlemsstatene skal gi unntak fra kravet til konsolidering for små grupper. Medlemsstatene kunne tidligere velge å gi unntak for slike foretak.
• Artikkel 20 og artikkel 30 i konsernregnskapsdirektivet foreslås opphevet.
• Direktivet unntar små foretak fra krav til reviderte regnskaper.
• Krav om en egen årlig rapport om betaling til stater for store foretak og foretak som definert i direktivets art. 2 (1) som driver innen utvinningsbransjer eller tømmerhugst i urskoger. Når betalingen er vesentlig for statene skal rapporten spesifisere totalsummen av betalinger til statene og når betalinger er tilknyttet et prosjekt, per prosjekt. Rapporten skal utarbeides på konsolidert nivå der det passer.
Det er lagt opp til det nye direktivet skal gjennomføres i nasjonal lovgivning senest juli 2015.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Direktivet ble vedtatt i EU 26. juni 2013 og trådte ikraft 19. juli 2013.
Sammendrag av innhold
Direktivet erstatter direktiv 78/660/EU om årsregnskaper for visse selskapsformer og direktiv 83/349/EU om konsoliderte regnskaper med senere endringer. Hovedformålene med det nye direktivet angis å være: (1) Forenklinger og redusert administrativ byrde, særlig for små foretak. (2) Øke klarheten og sammenlignbarheten av finansregnskap, særlig rettet mot foretak hvor disse hensynene er sentrale som følge av en utvikling med stadig mer omfattende grenseoverskridende virksomhet og et større antall eksterne interessenter. (3) Vern av viktige brukerbehov gjennom videreføring av nødvendig regnskapsinformasjon til brukerne. (4) Økt gjennomsiktighet av betaling til stater fra foretak som driver innen utvinningsbransjer eller tømmerhugst i urskoger.
De viktigste endringene i forhold til gjeldende direktiver er:
• Skillet mellom små, mellomstore og store foretak fullharmoniseres. Kommisjonen gis kompetanse til å endre definisjonene som bestemmer hvilken kategori foretakene skal være i.
• Det gis lettelser i reglene for å utarbeide regnskap for små foretak (resultatregnskap, balanse og noter).
• Det innføres to generelle prinsipper. Innregning, måling, presentasjon og redegjørelser i regnskap skal følge et vesentlighetsprinsipp. Videre skal den økonomiske realiteten av transaksjoner i regnskapet presenteres (substance over form).
• Det foreslås kun en oppstillingsplan for balansen (medlemsstatene kunne tidligere velge mellom to oppstillingsplaner). Det foreslås kun to oppstillingsplaner for resultatregnskapet (medlemsstatene kunne tidligere velge mellom fire oppstillingsplaner). Sondringen mellom ordinære og ekstraordinære poster fjernes. Enkelte andre mindre justeringer er også foreslått.
• Krav til noteopplysninger for små foretak begrenses. Medlemsstatene skal ikke kunne stille strengere notekrav enn direktivet foreskriver for disse foretakene. Det stilles mer omfattende notekrav til medium og store bedrifter. Her kan medlemsstatene gi unntak for visse notekrav. Alle foretak skal redegjøre for hendelser etter balansedagen i noter. Alle foretak skal redegjøre for nærstående transaksjoner i noter, inkludert transaksjoner mellom datterforetak i deres respektive regnskap.
• Konsoliderte regnskaper kreves der et foretak utøver en bestemmende innflytelse eller kontroll over et annet foretak, eller der foretakene er administrert som en enhet av morselskapet. Tidligere kunne medlemsstatene velge å konsolidere i disse tilfellene.
• Medlemsstatene skal gi unntak fra kravet til konsolidering for små grupper. Medlemsstatene kunne tidligere velge å gi unntak for slike foretak.
• Artikkel 20 og artikkel 30 i konsernregnskapsdirektivet foreslås opphevet.
• Direktivet unntar små foretak fra krav til reviderte regnskaper.
• Krav om en egen årlig rapport om betaling til stater for store foretak og foretak som definert i direktivets art. 2 (1) som driver innen utvinningsbransjer eller tømmerhugst i urskoger. Når betalingen er vesentlig for statene skal rapporten spesifisere totalsummen av betalinger til statene og når betalinger er tilknyttet et prosjekt, per prosjekt. Rapporten skal utarbeides på konsolidert nivå der det passer.
Det er lagt opp til det nye direktivet skal gjennomføres i nasjonal lovgivning senest juli 2015.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Status
Direktivet ble vedtatt i EU 26. juni 2013 og trådte ikraft 19. juli 2013.