BAKGRUNN (fra rådsforordningen, norsk utgave)

Med sikte på å innføre et takstsystem for bruk av infrastruktur innenfor rammen av den felles transportpolitikk, er det nødvendig særlig å ha kjennskap til hvilke kostnader som har oppstått i forbindelse med infrastrukturen. Disse opplysningene kan best innhentes ved å innføre et varig regnskapssystem der det benyttes et standard regnskapsskjema for hver transportgren i alle medlemsstater.

Regnskapet over infrastrukturkostnader bør omfatte all infrastruktur som er åpen for offentlig transport med jernbane, på vei og innlands vannvei. Visse typer infrastruktur av mindre betydning og visse innlands vannveier av maritim karakter kan imidlertid uten ulempe holdes utenfor.

Det er hensiktsmessig å overlate til medlemsstatene å fastsette nærmere regler for regnskapsføring av infrastrukturkostnader, slik at det kan tas hensyn til de spesielle forhold og praktiske muligheter som foreligger i hvert enkelt tilfelle.

Med sikte på å innføre et takstsystem for bruk av infrastruktur er det også nødvendig å ha tilgang til oppgaver over bruk av infrastruktur, og det må utarbeides en oversikt over de oppgaver som skal gis.

Medlemsstatene bør regelmessig sende Kommisjonen sine regnskaper over infrastrukturkostnader, og Kommisjonen bør presentere regnskapene for Rådet i en årlig sammenfattende beretning.

For å sikre at bestemmelsene i denne forordning anvendes på en mest mulig ensartet måte, bør Kommisjonen, som lar seg bistå av en komité av statlige eksperter, samordne de ulike tiltak som følger av forordningen.

Det bør fastlegges en fremgangsmåte for løpende tilpasning av regnskapsskjemaene, listen over infrastrukturene og oversikten over oppgaver som skal gis om bruk av infrastrukturen, på bakgrunn av de erfaringer som blir gjort og av utviklingen i den felles transportpolitikk.

Det bør fastsettes visse unntak fra de alminnelige regler, av hensyn til de problemer enkelte medlemsstater vil møte de første årene denne forordning gjennomføres