BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 08.09.2014)

Forordning (EU) nr. 418/2014 omhandler ivermektin, som er et legemiddel mot parasitter hos dyr. Stoffet er oppført i tabell 1 i vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 over tillatte stoffer til matproduserende dyr, med MRLer (grenseverdier) i fett, lever og nyre fra alle dyr som brukes til matproduksjon. Kommisjonen har bedt de europeiske legemiddelmyndighetene, EMA, om å se på muligheten for å fastsette MRL også for muskel. Den europeiske legemiddelkomiteen CVMP har nå kommet med en anbefaling om å fastsette MRL for muskel. Vedlegget til forordning (EU) nr. 37/2010 er endret i henhold til dette.

Merknader

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten ansees ikke å ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser.

Rettslige konsekvenser
Gjeldende regelverk er forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr, som gjennomfører forordning (EF) nr. 470/2009 og forordning (EU) nr. 37/2010 med endringer. Forordning (EU) nr. 418/2014 skal høres og gjennomføres som en endring i forskriften.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for næringsmidler, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Tidligere fantes ikke MRL for ivermektin i muskel, men som følge av økt import av kjøtt ønsket Kommisjonen å få fastsatt en MRL også for muskel. CVMP kom først med en anbefaling om to MRLer for ivermektin i muskel. Den ene skulle være fastsatt på vanlig måte og gjelde for muskel generelt, og den andre skulle være høyere og gjelde kun injeksjonsstedet. Dette fordi stoffet blir liggende i høy konsentrasjon ved injeksjonsstedet i lengre tid, og et måleresultat herfra ville da ikke være representativt for hele slaktet. Kommisjonen aksepterte ikke anbefalingen pga. de problemene to ulike MRLer ville medføre for kontrollmyndighetene.

CVMP har i sin siste anbefaling kommet frem til at det kun skal være én ordinær MRL for muskel. Samtidig anbefaler de at man tar prøver av fett og lever istedenfor av muskel når man har hele skrotten tilgjengelig. Dette skriver de er fordi stoffet elimineres langsommere fra disse vevene enn fra muskel og er bedre å bruke i kontrolløyemed når man har mulighet.

Vi støtter at det blir fastsatt MRL for muskel og at det ikke skal være en høyere MRL på injeksjonsstedet enn i øvrig muskulatur. Dette ville vært svært vanskelig å håndtere i praksis.

Mattilsynet anser rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-statene.