BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.11.2010)

Sammendrag av innhold
Kommisjonsvedtaket gir retningslinjer for gjennomføring av risikobasert helsekontroll i henhold til fiskehelsedirektivets artikkel 10 og vedlegg III del B. Retningslinjer for hyppighet på helsekontroll er avhengig av om anlegg er klassifisert med høy, medium eller lav risiko. Rettsakten gir først og fremst retningslinjer for hvordan risikovurdering og klassifisering av anlegg kan gjennomføres. Siden akvakulturnæringen er variert og det finnes mange ulike typer anlegg har en måttet forenkle metoden. Modellen kan også brukes til å klassifisere typer av anlegg, ikke bare enkeltanlegg. Den enkle metoden for klassifisering av risikonivå baserer seg på 3 trinn:

* Trinn 1: Tilnærmet sannsynlighet for at et anlegg får sykdom, basert på sannsynlighet for at anlegget kan få sykdom via vannmassene og sannsynlighet for at anlegget kan få sykdom via inntak av levende dyr.
* Trinn 2: Tilnærmet sannsynlighet for at et anlegg kan spre sykdom, basert på sannsynlighet for at anlegget kan spre sykdom via vannmassene og sannsynlighet for at anlegget kan spre sykdom via levering av levende dyr.
* Trinn 3: Kombinasjon av sannsynligheten i trinn 1 og 2. 

Merknader 
Krav til helsekontroll er minimumskrav, jf direktivets kapittel II. I gjeldende norsk regelverk, forskrift 17. juni 2008 nr. 822 om drift av akvakulturanlegg, er krav til hyppighet på helsekontroll utført av veterinær eller fiskehelsebiolog strengere enn de minimumskrav som følger av fiskehelsedirektivet og retningslinjene som er gitt i kommisjonsvedtak 2008/896/EF.

Rettsakten medfører ikke behov for endring i norsk regelverk.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.

Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.