Retningslinjer for statsstøtte knyttet til kvotehandelsordningen for drivhusgasser etter 2012
Retningslinjer for visse statsstøttetiltak som ledd i ordningen for kvotehandel med drivhusgassutslipp etter 2012
Communication from the Commission: Guidelines on certain State aid measures in the context of the greenhouse gas emission allowance trading scheme post-2012
Høring om forskrift om CO2-kompensasjon for industrien igangsatt av Miljøverndepartementet 14.3.2013
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 20.10.2013)
Sammendrag av innhold
Innledning
Formålet med retningslinjene er å gi veiledning til hvilke kriterier som Kommisjonen vil legge til grunn i vurderingen av hvorvidt støtten kan anses som forenlig støtte. Kommisjonen har identifisert at følgende typer tiltak dekkes av retningslinjene:
1. Støtte til konkurranseutsatte virksomheter i sektorer med stor fare for karbonlekkasje knyttet til økte elektrisitetspriser pga. kvotehandelssystemet (ETS).
2. Investeringsstøtte til høyeffektive kraftverk, inkludert nye kraftverk som er CCS klare.
3. Støtte i form av vederlagsfri tildelning av klimakvoter til installasjoner som moderniserer sin elektrisitetsproduksjon.
4. Støtte i form av unntak fra ETS systemet for små installasjoner og sykehus. Det er særlig støtte iht pkt 1 som anses relevant for Norge.Bakgrunn og Generelle bestemmelser
Det reviderte kvotehandelsdirektivet pålegger Europakommisjonen å utarbeide statstøtteretningslinjer for kompensasjon for det såkalte CO2 innslaget i kraftprisen (CO2-kompensasjon). Bakgrunnen er at etableringen av kvotesystemet i 2005 har medført høyere kraftpriser i Europa som følge av at kraftprisprodusentene velter deler av sine kvotekostnader over i kraftprisen. Formålet med retningslinjene er å oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk. Vilkår for støtte Støtteberettigde sektorer og undersektorer er listet opp i vedlegg 2 til retningslinjene og omfatter sektorer som aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling.§ Det kan kun gis støtte for kostnader påløpt fra 1.1.2013.§ Maksimal støtteintensitet: 85 % av de støtteberettigede kostnadene i årene 2013, 2014 og 2015; 80 % av de støtteberettigede kostnadene i årene 2016, 2017 og 2018; 75 % av de støtteberettigde kostnadene i årene 2019 og 2020.§ En norsk ordning under dette regelverket må notifiseres og godkjennes av EFTAs Overvåkingsorgan før det kan iverksettes.§ Retningslinjene gjelder fra 1. januar 2013 til 31. desember 2020.
Status
Retningslinjene ble vedtatt av Kommisjonen 22. mai 2012. ETAs Overvåkningsorgan har vedatt tilsvarende retningslinjer for EØS EFTA landene Norge, Island og Liechtenstein.
Sammendrag av innhold
Innledning
Formålet med retningslinjene er å gi veiledning til hvilke kriterier som Kommisjonen vil legge til grunn i vurderingen av hvorvidt støtten kan anses som forenlig støtte. Kommisjonen har identifisert at følgende typer tiltak dekkes av retningslinjene:
1. Støtte til konkurranseutsatte virksomheter i sektorer med stor fare for karbonlekkasje knyttet til økte elektrisitetspriser pga. kvotehandelssystemet (ETS).
2. Investeringsstøtte til høyeffektive kraftverk, inkludert nye kraftverk som er CCS klare.
3. Støtte i form av vederlagsfri tildelning av klimakvoter til installasjoner som moderniserer sin elektrisitetsproduksjon.
4. Støtte i form av unntak fra ETS systemet for små installasjoner og sykehus. Det er særlig støtte iht pkt 1 som anses relevant for Norge.Bakgrunn og Generelle bestemmelser
Det reviderte kvotehandelsdirektivet pålegger Europakommisjonen å utarbeide statstøtteretningslinjer for kompensasjon for det såkalte CO2 innslaget i kraftprisen (CO2-kompensasjon). Bakgrunnen er at etableringen av kvotesystemet i 2005 har medført høyere kraftpriser i Europa som følge av at kraftprisprodusentene velter deler av sine kvotekostnader over i kraftprisen. Formålet med retningslinjene er å oppnå større globale utslippsreduksjoner ved å hindre karbonlekkasje fra industrien i Europa til land med mindre stram klimapolitikk. Vilkår for støtte Støtteberettigde sektorer og undersektorer er listet opp i vedlegg 2 til retningslinjene og omfatter sektorer som aluminium, ferrolegeringer, kjemiske produkter og treforedling.§ Det kan kun gis støtte for kostnader påløpt fra 1.1.2013.§ Maksimal støtteintensitet: 85 % av de støtteberettigede kostnadene i årene 2013, 2014 og 2015; 80 % av de støtteberettigede kostnadene i årene 2016, 2017 og 2018; 75 % av de støtteberettigde kostnadene i årene 2019 og 2020.§ En norsk ordning under dette regelverket må notifiseres og godkjennes av EFTAs Overvåkingsorgan før det kan iverksettes.§ Retningslinjene gjelder fra 1. januar 2013 til 31. desember 2020.
Status
Retningslinjene ble vedtatt av Kommisjonen 22. mai 2012. ETAs Overvåkningsorgan har vedatt tilsvarende retningslinjer for EØS EFTA landene Norge, Island og Liechtenstein.