Retningslinjer for statsstøtte til finansinstitusjoner knyttet til lønnsomhets- og omstruktureringstiltak

Tittel

Meddelelse fra Kommisjonen om gjenoppretting av lønnsomheten og vurdering av omstruktureringstiltakene i finanssektoren under den rådende krisen i henhold til statsstøttereglene

Siste nytt

Norsk oversettelse av ESA-retningslinjer publisert i EØS-tillegget 10.11.2011

Nærmere omtale

BAKGRUNN (fra EFTAs overvåkingsorgans retningslinjer, norsk utgave [1])

1) Gjenoppretting av tilliten til finansmarkedet og å få det til å fungere igjen, er en nødvendig forutsetning for å komme ut av den rådende finansielle og økonomiske krisen. [2] Overvåkningsorganet bemerker at ettersom dette dreier seg om en systemkrise og finanssektoren er en sammenkoplet sektor, er det truffet en rekke tiltak på fellesskapsplan for å gjenopprette tilliten til finanssystemet, bevare det indre marked og sikre utlån til realøkonomien [3].

2) Overvåkningsorganet er enig i at disse initiativene bør suppleres med tiltak rettet mot den enkelte finansinstitusjon, for at de skal bli i stand til å håndtere den rådende krisen og gjenopprette langsiktig lønnsomhet uten å være avhengig av statsstøtte, slik at de kan utøve sin utlånsvirksomhet på et sunnere grunnlag. På fellesskapsplan behandler Kommisjonen allerede en rekke statsstøttesaker der medlemsstatene har ytt støtte for å unngå likviditets-, solvens- eller utlånsproblemer. Overvåkningsorganet har gjennom tre kapitler i sine retningslinjer for statsstøtte gitt veiledning om utforming og gjennomføring av statsstøtte til banker [4]. I disse kapitlene fastslås det at krisen er tilstrekkelig alvorlig til å berettige støtte, som kan anses som forenlig med EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav b), og kapitlene utgjør dessuten en enhetlig ramme for EFTA-statene når det gjelder statlige garantier, rekapitalisering og avlastningstiltak for verdiforringede aktiva. Disse reglene skal først og fremst sørge for at formålene med krisetiltakene oppnås i fullt omfang, det vil si finansiell stabilitet og at kredittstrømmene opprettholdes, samtidig som det sikres like konkurransevilkår mellom bankene [5] i de forskjellige EØS-statene og mellom banker som mottar offentlig støtte og de som ikke gjør det, slik at skadelige subsidiekappløp unngås, atferdsrisiko begrenses og for å sikre EØS-bankenes konkurransekraft og effektivitet både i EØS og i internasjonale markeder.

3) Statsstøttereglene er et redskap for å sikre sammenhengen i de tiltak som treffes av de EØS-statene som har bestemt seg for å handle. Beslutningen om å bruke offentlige midler, for eksempel for å overta bankenes verdiforringede aktiva, er opp til hver enkelt EFTA-stat. I enkelte tilfeller vil en finansinstitusjon være i stand til å håndtere den rådende krisen uten større tilpasninger eller ytterligere støtte. I andre tilfeller kan det være nødvendig med statsstøtte i form av garantier, rekapitalisering eller avlastningstiltak for verdiforringede aktiva.

4) Når en finansinstitusjon har mottatt statsstøtte, bør EFTA-staten framlegge en lønnsomhetsplan, eller en mer grunnleggende omstruktureringsplan, for å bekrefte eller gjenopprette hver enkelt banks langsiktige lønnsomhet uten statsstøtte. Det er allerede fastsatt kriterier for under hvilke omstendigheter en bank kan ha behov for mer omfattende omstrukturering og når det er behov for tiltak for å bøte på konkurransevridninger som følge av støtten [6]. Dette kapittelet endrer ikke disse kriteriene. Det er et supplement til dem med det formål å øke forutsigbarheten og sikre en enhetlig tilnærming ved å forklare hvordan Overvåkningsorganet vil vurdere forenligheten av omstruktureringsstøtten [7] som EFTA-statene bevilger finansinstitusjoner under den rådende systemkrisen, i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav b).

5) Retningslinjene for banksektoren, retningslinjene for rekapitalisering og retningslinjene for verdiforringede aktiva viser til de grunnleggende prinsippene fastsatt i retningslinjene for statsstøtte til krisestøtte og

omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter [8]. I henhold til disse prinsippene bør omstruktureringsstøtten først og fremst føre til å gjenopprette foretakets langsiktige lønnsomhet uten statsstøtte. Omstruktureringsstøtten bør dessuten så langt det er mulig ledsages av en hensiktsmessig byrdedeling og av tiltak for å i størst mulig grad begrense vridningene av konkurransen, som på lang sikt vil kunne svekke det relevante markedets struktur og virkemåte betydelig.

6) Ved anvendelsen av disse prinsippene bør hensynet til det indre markeds integritet og utviklingen i bankene i hele EØS stå i fokus, og fragmentering og oppdeling av markedet bør unngås. Når den rådende krisen er overvunnet, bør bankene i EØS, på grunn av det indre finansmarkedet i EØS, ha en sterk global posisjon. Overvåkningsorganet bekrefter dessuten igjen behovet for å forutse og håndtere forandringer på en samfunnsmessig ansvarlig måte, og understreker at det er nødvendig å etterkomme relevant nasjonal lovgivning om gjennomføring av fellesskapsdirektiver om informasjon til og samråd med arbeidstakere.

7) I dette kapittelet forklares det hvordan Overvåkningsorganet vil undersøke støtte til omstrukturering av bankene under den rådende krisen, der det tas hensyn til behovet for å tilpasse tidligere praksis til krisens art og globale omfang, banksektorens betydning for økonomien som helhet og til de systemvirkningene som kan oppstå som følge av at mange banker må omstruktureres i løpet av det samme tidsrommet: – Omstruktureringsplanen må omfatte en grundig diagnose av bankens problemer. For å kunne utforme bærekraftige strategier for å gjenopprette lønnsomheten, må bankene derfor stressteste virksomheten sin. Det første trinnet i gjenopprettingen av lønnsomheten bør bygge på felles parametrer som i størst mulig grad er basert på egnede metoder avtalt på EØS-plan. Bankene vil dessuten måtte framlegge fullstendige opplysninger om eventuelle verdiforringede aktiva [9]. – I betraktning av det overordnede målet om finansiell stabilitet og de dystre økonomiske utsiktene i hele EØS, bør utformingen av omstruktureringsplanen vies særlig oppmerksomhet, ikke minst bør det sikres en tilstrekkelig fleksibel og realistisk tidsfrist for gjennomføringen av den. Dersom omstendighetene i markedet gjør det umulig å innføre umiddelbare, strukturelle tiltak, bør foreløpige atferdsmessige sikkerhetstiltak vurderes. – Overvåkningsorganet vil anvende det grunnleggende prinsippet om hensiktsmessig byrdedeling mellom EFTA-statene og mottakerbankene, idet det tas hensyn til situasjonen i finanssektoren. Dersom en slik betydelig byrdedeling ikke er umiddelbart mulig å gjennomføre på grunn av den rådende markedssituasjonen på støttetidspunktet, bør byrdedelingen foretas i et senere ledd i gjennomføringen av omstruktureringsplanen. – Tiltak for å begrense at mottakerbanken vrir konkurransen i egen eller en annen EØS-stat, bør utformes på en måte som begrenser ulempene for andre banker samtidig som det tas hensyn til at den rådende krisen er en systemkrise som har krevd omfattende statlige inngrep i sektoren. – Det bør være mulig å bevilge ytterligere støtte i løpet av omstruktureringsperioden dersom den kan berettiges av hensyn til finansiell stabilitet. Støtte utover dette bør begrenses til det som er absolutt nødvendig for å sikre lønnsomhet.

8) Avsnitt 2 i dette kapittelet gjelder tilfeller der EFTA-staten er forpliktet til å melde en omstruktureringsplan [10]. Prinsippene som ligger til grunn for avsnitt 2 gjelder analogt for tilfeller der EFTA-staten ikke er formelt forpliktet til å melde en omstruktureringsplan, men som allikevel må påvise mottakerbankens lønnsomhet [11]. I sistnevnte tilfelle, dersom det ikke oppstår tvil, vil Overvåkningsorganet normalt anmode om mindre detaljerte opplysninger [12]. I tvilstilfeller ønsker Overvåkningsorganet særlig dokumentasjon på at tilstrekkelig stresstesting er foretatt i samsvar med nr. 13, og på at resultatene av stresstestingen er bekreftet av vedkommende nasjonal myndighet. Avsnitt 3, 4 og 5 gjelder bare tilfeller der EFTA-staten er forpliktet til å melde en omstruktureringsplan. Avsnitt 6 omhandler tidsrammen for dette kapittelet, og gjelder både EFTAstater som er forpliktet til å melde en omstruktureringsplan for støttemottakeren og EFTA-stater som bare er forpliktet til å påvise støttemottakernes lønnsomhet.

[1] Dette kapittelet tilsvarer en melding fra Kommisjonen for De europeiske fellesskap (heretter kalt Kommisjonen) om gjenoppretting av lønnsomheten og vurdering av omstruktureringstiltakene i finanssektoren under den rådende krisen i henhold til reglene for statsstøtte, EUT C 195 av 19.8.2009, s. 9.

[2] I nr. 1 i meldingen nevnt i fotnote 1 viser Kommisjonen til den forpliktelse som Det europeiske råd påtok seg på sine møter 20. mars
2009 og 18. og 19. juni 2009.

[3] I sin melding til Det europeiske råd av 4. mars 2009 med tittelen ”Driving the European Recovery” COM (2009) 114 endelig, presenterte Kommisjonen et reformprogram for å avhjelpe mer generelle svakheter ved de gjeldende rammereglene for finansinstitusjoner som utøver virksomhet i Fellesskapet.

[4] Se kapitlene i retningslinjene for anvendelse av statsstøttereglene på tiltak som er truffet overfor finansinstitusjoner (heretter kalt ”retningslinjene for banksektoren”), om rekapitalisering av finansinstitusjoner under den nåværende finanskrisen (heretter kalt ”retningslinjene for rekapitalisering”) og om behandlingen av verdiforringede aktiva i banksektoren i EØS (heretter kalt ”retningslinjene for verdiforringede aktiva”).

[5] Anvendelsen av dette kapittelet er begrenset til de finansinstitusjoner som er nevnt i retningslinjene for banksektoren. I veiledningen som gis i dette kapittelet benyttes for enkelthets skyld begrepet banker. Den gjelder imidlertid også andre finansinstitusjoner når det er relevant.

[6] Kriteriene for og de særlige omstendighetene som utløser forpliktelsen til å framlegge en omstruktureringsplan, er blitt forklart i retningslinjene for banksektoren, i retningslinjene for rekapitalisering og i retningslinjene for verdiforringede aktiva. De viser særlig, men ikke utelukkende, til situasjoner der en kriserammet bank er blitt rekapitalisert av staten, eller der en bank som er omfattet av tiltak som fritar den fra verdiforringede aktiva, allerede har mottatt statsstøtte i en eller annen form som bidrar til å dekke eller unngå tap (unntatt deltakelse i en garantiordning), som til sammen overstiger 2 % av bankens samlede risikovektede aktiva. Graden av omstrukturering vil også avhenge av hvor alvorlige problemene til hver enkelt bank er. I samsvar med nevnte retningslinjer (særlig nr. 40 i retningslinjene for rekapitalisering og vedlegg V til retningslinjene for verdiforringede aktiva), dersom et begrenset støttebeløp er gitt til banker som er grunnleggende sunne, må derimot EFTA-statene framlegge en rapport for Overvåkningsorganet om bruken av de statlige midlene, som omfatter alle de opplysninger som er nødvendige for å vurdere bankens lønnsomhet, bruken av mottatt kapital og veien ut av avhengigheten av statlig støtte. Lønnsomhetsundersøkelsen bør inneholde informasjon om disse bankenes risikoprofil og framtidige kapitaldekning samt en vurdering av deres forretningsplaner.

[7] Det vil si foreløpig støtte som Overvåkningsorganet godkjente som krisestøtte i henhold til retningslinjene for statsstøtte til krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter, eller foreløpig støtte godkjent i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 nr. 3 bokstav b) samt all ny, meldt omstruktureringsstøtte. Dette kapittelet vil derfor få anvendelse i stedet for retningslinjene for statsstøtte til krisestøtte og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter ved vurdering av omstruktureringsstøtte til banker under den rådende systemkrisen.

[8] På fellesskapsplan har Kommisjonen tidligere gjort en rekke vedtak i forbindelse med omstruktureringsstøtte (forenlig i henhold til EF-traktatens artikkel 87 nr. 3 bokstav c) til kriserammede banker, på grunnlag av en omfattende omstruktureringsprosess som gjorde det mulig for støttemottakerne å gjenopprette langsiktig lønnsomhet uten at støtten førte til utilbørlig skade for konkurrentene. Typiske omstruktureringsstrategier har omfattet omlegging av forretningsmodeller, nedlegging eller avhending av avdelinger, datterselskaper eller filialer, endringer i forvaltningen av aktiva og passiva, salg av foretak med fortsatt virksomhet eller oppdeling og salg av ulike deler av virksomheten til lønnsomme konkurrenter. Se for eksempel kommisjonsvedtak 98/490/ EF av 20. mai 1998 om Frankrikes statsstøtte til konsernet Crédit Lyonnais (EFT L 221 av 8.8.1998, s. 28), kommisjonsvedtak 2005/345/EF av 18. februar 2004 om Tysklands omstruktureringsstøtte til Bankgesellschaft Berlin AG (EUT L 116 av 4.5.2005, s. 1), kommisjonsvedtak 2009/341/EF av 4. juni 2008 i sak C-9/2008 (tidl. NN 8/2008, CP 244/07) om Tysklands statsstøtte til Sachsen LB (EUT L 104 av 24.4.2009, s. 34) og resultattavlen for statsstøtte høsten 2006, COM (2006) 761 endelig, s. 28, med en egen undersøkelse om krise- og omstruktureringsstøtte.

[9] I samsvar med retningslinjene for verdiforringede aktiva.

[10] I samsvar med retningslinjene for banksektoren, retningslinjene for rekapitalisering og retningslinjene for verdiforringede aktiva. Se nr. 4 i dette kapittelet.

[11] I samsvar med retningslinjene for banksektoren, retningslinjene for rekapitalisering og retningslinjene for verdiforringede aktiva må EFTA-statene framlegge en lønnsomhetsundersøkelse for Overvåkningsorganet, dersom det gis et begrenset støttebeløp til grunnleggende sunne banker.

[12] Særlig i samsvar med nr. 40 i retningslinjene for rekapitalisering og vedlegg V til retningslinjene for verdiforringede aktiva.

Nøkkelinformasjon

EU



eu-flagg
EU-vedtak (CELEX-nr): viser også om rettsakten er i kraft
Dato
19.08.2009

EØS



EFTA/EØS-flagg
EØS-prosessen
Saksområde
ESA-vedtak
Dato
25.11.2009

Norge



norge-flagg
Ansvarlig departement
Nærings- og fiskeridepartementet