Retningslinjer og prosedyrer for elektronisk identifikasjon av småfe
Kommisjonsbeslutning 2010/280/EU av 12. mai 2010 som endrer vedtak 2006/968/EF om gjennomføring av rådsforordningg (EF) nr. 21/2004 når det gjelder retningslinjer og prosedyrer for elektronisk identifikasjon av sauer og geiter
Commission Decision 2010/280/EU of 12 May 2010 amending Decision 2006/968/EC implementing Council Regulation (EC) No 21/2004 as regards guidelines and procedures for the electronic identification of ovine and caprine animals
Norsk forskrift kunngjort 8.7.2011
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.7.2011)
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder endring av reglene om godkjenning av identifikatorer og avlesere som skal benyttes til elektronisk identifikasjon av småfe, samt reglene om utpeking av prøvingslaboratorier som skal forestå testing av slike identifikatorer og avlesere.
Endringene er:
• Godkjenning av identifikatorer baseres ikke lenger på at de er testet iht. ICARs retningslinjer, men at de er testet iht. bestemte ISO-standarder, som har erstattet ICARs retningslinjer. Godkjenninger, som er gitt t.o.m. 30. juni 2010 med basis i de gamle retningslinjene, skal fortsatt anses som gyldige.
• Kravet om godkjenning av avlesere er opphevet. Myndighetene i den enkelte EØS-stat kan likevel fastsette krav til avlesere som skal brukes på en bestemt driftsenhet eller på en bestemt type driftsenheter, dersom det er nødvendig for å sikre korrekt avlesning av identifikatorer under lokale geografiske, klimatiske eller driftsmessige forhold.
• Det er nå tilstrekkelig at prøvingslaboratorier er vurdert og akkreditert for de aktuelle testene iht. EN ISO/IEC 17025. Laboratoriene trenger ikke lenger å være særskilt utpekt av myndighetene i den enkelte EØS-stat i tillegg. Produsenter av identifikatorer kan nå fritt velge mellom akkrediterte laboratorier for å få utført testene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 23. april 2008 nr. 395 om krav til identifikator, avleser og prøvingslaboratorium i forbindelse med elektronisk identifikasjon av småfe
Administrative og økonomiske konsekvenser
Identifikatorer skal fortsatt godkjennes nasjonalt. Norske produsenter/importører av identifikatorer må fortsatt søke Mattilsynet om godkjenning av produktene. Det nye er at søknaden/produktene skal vurderes etter kriterier som er oppdatert i forhold til den teknologiske utviklingen/nye internasjonale standarder. Identifikatorer som er godkjent etter gamle vilkår skal ikke godkjennes på nytt.
At avlesere ikke lenger må godkjennes innebærer en administrativ forenkling, både for de som produserer/selger slikt utstyr og Mattilsynet. Når det er sagt, er det så langt ingen her i landet som har søkt om godkjenning av avlesere. Forenklingen betyr derfor ikke så mye i praksis. Dyreholdere og andre brukere av slikt utstyr skal som hovedregel fritt kunne velge blant de produktene som finnes på markedet. Mattilsynet vil kunne sette krav til avlesere for å sikre at de fungerer som de skal, særlig til avlesere som skal brukes på driftsenheter med stor gjennomstrømning av dyr (eks. slakterier), dersom det er nødvendig.
At prøvingslaboratorier ikke lenger må pekes ut særskilt av myndighetene i hver enkelt EØS-stat, er en administrativ forenkling. Det er kun et fåtall prøvingslaboratorier som utfører testene det her er snakk om, og det er heller ikke behov for mange. Mattilsynet har ikke praktisert utpeking av norske laboratorier (ingen norske laboratorier utfører de aktuelle testene), men tolket det opprinnelige vedtak 2006/968/EF slik at norske produsenter har kunnet benytte akkrediterte og utpekte laboratorier i andre EØS-stater. Forenklingen får dermed ingen praktisk betydning verken for norske prøvingslaboratorier, identifikatorprodusenter eller Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Det er behov for en teknisk tilpasningstekst som sikrer at eventuelle identifikatorer, som godkjennes av norske myndigheter iht. de gamle retningslinjene i tiden fram til EØS-komiteens beslutning om å innlemme rettsakten i EØS-avtalen trer i kraft, ikke må godkjennes på nytt. Forslag til tilpasningstekst er:
In Annex I, Chapter I, Part 1.2 point 132, the follwing text shall be inserted after the list of amendments to Commission Decision 2006/968/EC:
The provisions of this Decision shall, for the purposes of the present Agreement, be read with the following adaptation:
As regards Norway, the date set out in point 6 of the Annex shall be the date when the EEA Joint Committee decision which incorporated Commission Decisison 2010/280/EU into the Agreement entered into force.
Andre opplysninger
Rettsakten krever ikke notifisering til ESA på Form 1.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder endring av reglene om godkjenning av identifikatorer og avlesere som skal benyttes til elektronisk identifikasjon av småfe, samt reglene om utpeking av prøvingslaboratorier som skal forestå testing av slike identifikatorer og avlesere.
Endringene er:
• Godkjenning av identifikatorer baseres ikke lenger på at de er testet iht. ICARs retningslinjer, men at de er testet iht. bestemte ISO-standarder, som har erstattet ICARs retningslinjer. Godkjenninger, som er gitt t.o.m. 30. juni 2010 med basis i de gamle retningslinjene, skal fortsatt anses som gyldige.
• Kravet om godkjenning av avlesere er opphevet. Myndighetene i den enkelte EØS-stat kan likevel fastsette krav til avlesere som skal brukes på en bestemt driftsenhet eller på en bestemt type driftsenheter, dersom det er nødvendig for å sikre korrekt avlesning av identifikatorer under lokale geografiske, klimatiske eller driftsmessige forhold.
• Det er nå tilstrekkelig at prøvingslaboratorier er vurdert og akkreditert for de aktuelle testene iht. EN ISO/IEC 17025. Laboratoriene trenger ikke lenger å være særskilt utpekt av myndighetene i den enkelte EØS-stat i tillegg. Produsenter av identifikatorer kan nå fritt velge mellom akkrediterte laboratorier for å få utført testene.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever endring i forskrift 23. april 2008 nr. 395 om krav til identifikator, avleser og prøvingslaboratorium i forbindelse med elektronisk identifikasjon av småfe
Administrative og økonomiske konsekvenser
Identifikatorer skal fortsatt godkjennes nasjonalt. Norske produsenter/importører av identifikatorer må fortsatt søke Mattilsynet om godkjenning av produktene. Det nye er at søknaden/produktene skal vurderes etter kriterier som er oppdatert i forhold til den teknologiske utviklingen/nye internasjonale standarder. Identifikatorer som er godkjent etter gamle vilkår skal ikke godkjennes på nytt.
At avlesere ikke lenger må godkjennes innebærer en administrativ forenkling, både for de som produserer/selger slikt utstyr og Mattilsynet. Når det er sagt, er det så langt ingen her i landet som har søkt om godkjenning av avlesere. Forenklingen betyr derfor ikke så mye i praksis. Dyreholdere og andre brukere av slikt utstyr skal som hovedregel fritt kunne velge blant de produktene som finnes på markedet. Mattilsynet vil kunne sette krav til avlesere for å sikre at de fungerer som de skal, særlig til avlesere som skal brukes på driftsenheter med stor gjennomstrømning av dyr (eks. slakterier), dersom det er nødvendig.
At prøvingslaboratorier ikke lenger må pekes ut særskilt av myndighetene i hver enkelt EØS-stat, er en administrativ forenkling. Det er kun et fåtall prøvingslaboratorier som utfører testene det her er snakk om, og det er heller ikke behov for mange. Mattilsynet har ikke praktisert utpeking av norske laboratorier (ingen norske laboratorier utfører de aktuelle testene), men tolket det opprinnelige vedtak 2006/968/EF slik at norske produsenter har kunnet benytte akkrediterte og utpekte laboratorier i andre EØS-stater. Forenklingen får dermed ingen praktisk betydning verken for norske prøvingslaboratorier, identifikatorprodusenter eller Mattilsynet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.
Det er behov for en teknisk tilpasningstekst som sikrer at eventuelle identifikatorer, som godkjennes av norske myndigheter iht. de gamle retningslinjene i tiden fram til EØS-komiteens beslutning om å innlemme rettsakten i EØS-avtalen trer i kraft, ikke må godkjennes på nytt. Forslag til tilpasningstekst er:
In Annex I, Chapter I, Part 1.2 point 132, the follwing text shall be inserted after the list of amendments to Commission Decision 2006/968/EC:
The provisions of this Decision shall, for the purposes of the present Agreement, be read with the following adaptation:
As regards Norway, the date set out in point 6 of the Annex shall be the date when the EEA Joint Committee decision which incorporated Commission Decisison 2010/280/EU into the Agreement entered into force.
Andre opplysninger
Rettsakten krever ikke notifisering til ESA på Form 1.
Status
Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen.