Rettigheter for borgere under bilaterale trygdeordninger
Rekommandasjon nr. H1 av 19. juni 2013 om Gottardo-dommen, der det er fastsatt at de fordeler som en medlemsstats egne statsborgere får i henhold til en bilateral trygdeavtale med et tredjeland, også må tildeles arbeidstakere som er statsborgere av andre medlemsstater
Recommendation No H1 of 19 June 2013 concerning the Gottardo judgment, according to which the advantages enjoyed by a State's own nationals under a bilateral convention on social security with a non-member country must also be granted to workers who are nationals of other Member States
EØS-komitebeslutning 14.02.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.11.2013)
Sammendrag av innhold
Rekommandasjon nr. H1 erstatter tidligere Rekommandasjon nr. P1 av 12. juni 2009 som er en oppfølging av Gottardo-dommen. Den fastsetter, i likhet med Rekommandasjon nr. P1, at fordeler en medlemsstats egne statsborgere kan nyte godt av på grunnlag av en bilateral trygdeavtale med et tredjeland, også skal komme andre medlemsstaters borgere til gode. Rekommandasjon nr. H1 er imidlertid mer omfattende enn Rekommandasjon nr. P1, ettersom sistnevnte var begrenset til å gjelde likebehandling med hensyn til pensjonsrettigheter. En slik begrensning finnes ikke i Rekommandasjon nr. H1.
Rettsakten omhandler tre anbefalinger for å sikre at fortolkningen av Gottardo-saken følges opp i medlemslandene:
1) Prinsippet om ikke-diskriminering av en medlemsstats egne statsborgere og statsborgere fra andre medlemsland som har benyttet sin rett til fri bevegelighet etter artikkel 21 nr.1 og artikkel 45 nr.1 i traktat om Den europeiske unions virkeområde (TFEU), skal også gjelde bestemmelser i en bilateral trygdeavtale med et tredjeland, selv om denne avtalen i utgangspunktet bare gjelder avtalepartenes egne statsborgere. Likebehandlingen er ikke, som i Rekommandasjon nr. P1 begrenset til å gjelde pensjonsrettigheter.
2) Nye bilaterale trygdeavtaler som inngås mellom en medlemsstat og et tredjeland, skal henvise til prinsippet om likebehandling av statsborgere i medlemsstaten og statsborgere fra andre medlemsstater, som har benyttet seg av retten til å bevege seg til eller fra førstnevnte medlemsstat.
3) De medlemsstatene som har bilaterale trygdeavtaler som bare omfatter avtalelandenes egne statsborgere, skal informere institusjonene i de andre avtalelandene om konsekvensen av denne rekommandasjonen.
Norge har inngått bilaterale avtaler med en rekke land, men flesteparten av avtalene omfatter alle personer som er eller har vært omfattet av avtalelandenes trygdelovgivning uavhengig av statsborgerskap. Den tidligere avtalen med Jugoslavia som har blitt erstattet av suksesjonsavtaler med flere av de tidligere jugoslavstatene samt dagens avtale med Tyrkia er riktignok begrenset til å gjelde avtalepartenes statsborgere, men disse avtalene er eksportavtaler. Dette innebærer at en person som har rett til pensjon, er sikret utbetaling av pensjonen uavhengig av i hvilket avtaleland vedkommende er bosatt. Den tidligere Rekommandasjon nr. P1 utvidet dette til å gjelde for statsborgere fra alle EØS-land.
Når det gjelder andre typer avtaler som den nye rekommandasjonen kan få betydning for, har Norge bilaterale trygdeavtaler som omfatter helsetjenester, med Australia og Quebec. Disse avtalene gjelder imidlertid allerede alle personer som er eller har vært omfattet av avtalelandenes trygdelovgivning. Det antas derfor at Rekommandasjon nr. H1 ikke vil få vesentlig betydning for Norge.
Merknader
Rekommandasjonen ble vedtatt av Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger 19. juni 2013 med hjemmel i forordning 883/2004 artikkel 72 bokstav a om administrative spørsmål og tolkningsspørsmål. Rekommandasjonen vil ikke kreve endringer i norsk rett. Teksten er ifølge Kommisjonen relevant for EØS og EU/Sveits-avtalene.
Rekommandasjoner fattet av Den administrative kommisjon er ikke-bindende rettsakter som ”avtalepartene skal ta i betraktning”, jf. vedlegg VI til EØS-avtalen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader. Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel for Norges vedkommende.
Status
Rettsakten er for tiden til vurdering i EFTA/EØS-landene.
Sammendrag av innhold
Rekommandasjon nr. H1 erstatter tidligere Rekommandasjon nr. P1 av 12. juni 2009 som er en oppfølging av Gottardo-dommen. Den fastsetter, i likhet med Rekommandasjon nr. P1, at fordeler en medlemsstats egne statsborgere kan nyte godt av på grunnlag av en bilateral trygdeavtale med et tredjeland, også skal komme andre medlemsstaters borgere til gode. Rekommandasjon nr. H1 er imidlertid mer omfattende enn Rekommandasjon nr. P1, ettersom sistnevnte var begrenset til å gjelde likebehandling med hensyn til pensjonsrettigheter. En slik begrensning finnes ikke i Rekommandasjon nr. H1.
Rettsakten omhandler tre anbefalinger for å sikre at fortolkningen av Gottardo-saken følges opp i medlemslandene:
1) Prinsippet om ikke-diskriminering av en medlemsstats egne statsborgere og statsborgere fra andre medlemsland som har benyttet sin rett til fri bevegelighet etter artikkel 21 nr.1 og artikkel 45 nr.1 i traktat om Den europeiske unions virkeområde (TFEU), skal også gjelde bestemmelser i en bilateral trygdeavtale med et tredjeland, selv om denne avtalen i utgangspunktet bare gjelder avtalepartenes egne statsborgere. Likebehandlingen er ikke, som i Rekommandasjon nr. P1 begrenset til å gjelde pensjonsrettigheter.
2) Nye bilaterale trygdeavtaler som inngås mellom en medlemsstat og et tredjeland, skal henvise til prinsippet om likebehandling av statsborgere i medlemsstaten og statsborgere fra andre medlemsstater, som har benyttet seg av retten til å bevege seg til eller fra førstnevnte medlemsstat.
3) De medlemsstatene som har bilaterale trygdeavtaler som bare omfatter avtalelandenes egne statsborgere, skal informere institusjonene i de andre avtalelandene om konsekvensen av denne rekommandasjonen.
Norge har inngått bilaterale avtaler med en rekke land, men flesteparten av avtalene omfatter alle personer som er eller har vært omfattet av avtalelandenes trygdelovgivning uavhengig av statsborgerskap. Den tidligere avtalen med Jugoslavia som har blitt erstattet av suksesjonsavtaler med flere av de tidligere jugoslavstatene samt dagens avtale med Tyrkia er riktignok begrenset til å gjelde avtalepartenes statsborgere, men disse avtalene er eksportavtaler. Dette innebærer at en person som har rett til pensjon, er sikret utbetaling av pensjonen uavhengig av i hvilket avtaleland vedkommende er bosatt. Den tidligere Rekommandasjon nr. P1 utvidet dette til å gjelde for statsborgere fra alle EØS-land.
Når det gjelder andre typer avtaler som den nye rekommandasjonen kan få betydning for, har Norge bilaterale trygdeavtaler som omfatter helsetjenester, med Australia og Quebec. Disse avtalene gjelder imidlertid allerede alle personer som er eller har vært omfattet av avtalelandenes trygdelovgivning. Det antas derfor at Rekommandasjon nr. H1 ikke vil få vesentlig betydning for Norge.
Merknader
Rekommandasjonen ble vedtatt av Den administrative kommisjon for koordinering av trygdeordninger 19. juni 2013 med hjemmel i forordning 883/2004 artikkel 72 bokstav a om administrative spørsmål og tolkningsspørsmål. Rekommandasjonen vil ikke kreve endringer i norsk rett. Teksten er ifølge Kommisjonen relevant for EØS og EU/Sveits-avtalene.
Rekommandasjoner fattet av Den administrative kommisjon er ikke-bindende rettsakter som ”avtalepartene skal ta i betraktning”, jf. vedlegg VI til EØS-avtalen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av relevante organer på departements- og direktoratsnivå uten at det har fremkommet merknader. Rettsakten er funnet EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten er relevant og akseptabel for Norges vedkommende.
Status
Rettsakten er for tiden til vurdering i EFTA/EØS-landene.