Revisjon av EUs finanstilsyn: endringer til Det europeisk råd for systemrisiko (ESRB)
Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 27.12.2019
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.10.2020)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) 1092/2010 etablerte Det europeiske råd for systemrisiko (ESRB) og er en del av det europeiske finansielle tilsynssystemet. Rettsakten er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i Lov om EØS-finanstilsyn. Se eget gjennomføringsnotat for ESRB-forordningen. Denne rettsakten endrer forordning 1092/2010.
Det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB) har overordnet ansvar for overvåkingen av finansiell stabilitet i EU og skal bidra til å begrense risikooppbygging i det finansielle systemet, bidra til at det indre marked fungerer godt, og dermed sikre at finanssektoren bidrar til økonomisk utvikling. ESRB treffer ikke vedtak som er bindende for medlemsstatene eller finansmarkedsdeltakere.
ESRB ledes av et styre (General board). Forordningen fastsetter blant annet hvem som skal være medlem av styret. Endringsforordningen endrer blant annet på denne sammensetningen.
Blant annet er det fastsatt i endringsforordningen at formannnen i Den europeiske sentralbanken er leder av styret på permanent basis. Det åpnes også for at styreformannen kan delegere visse oppgaver til viseformannen og sekretariatets leder. Reglene om prosedyre for valg av leder av ESRB sekretariatet endres og dens oppgaver presiseres ytterligere.
Hittil har følgende utgjort styret i ESRB med stemmerett:
• Formannen og nestformannen i Den europeiske sentralbanken (ESB)
• Sjefene for sentralbankene i medlemsstatene
• Et medlem av kommisjonen
• Formannen for EBA
• Formannen for EIOPA
• Formannen for ESMA
• Lederen og de to nestlederne for ESRBs Rågivende vitenskapelige utvalg, og
• Lederen for ESRBs Rådgivende tekniske utvalg
I tillegg til følgende medlemmer uten stemmerett:
• En høytstående representant for de kompetente nasjonale tilsynsmyndigheter fra hver medlemssat og,
• Lederen av EUs Økonomiske og finansielle komite (EFC).
Siste års utvikling av den finansielle tilsynsstrukturen i EU, herunder beslutningen om å skape en bankunion, reflekteres ikke i styrets sammensetning. Av den grunn endres forordningen til at også formannen i den Europeiske sentralbanken og formannen i SRB (Single Resolution Board) skal være medlemmer av styret i ESRB uten stemmerett. Tilsvarende endringer gjøres også til medlemmer av styret fra ESRBs Rådgivende tekniske komitee.
For å sikre økt fleksibilitet vedrørende valget av medlemmene i styret med stemmerett, så åpnes det for at medlemslandene kan velge sin representant enten fra lederen av nasjonalbanken eller en høytstående representant fra den designerte kompetente myndigheten i henhold til Direktiv 2013/36/EU (Kapitalkravsdirektivet). For å unngå politisk påvirkning vil det ikke være adgang for et medlem av styret å ha en rolle i regjeringsapparatet i en medlemsstat.
Det gjøres også visse endringer i føringene for valg av viseformann av styret, sett i lys av endringen som gjøres i sammensetningen, hvor den viktigste er at viseformannen skal velges av og blant de nasjonale representantene i styret med stemmerett. EØS/EFTA-landenes medlemmer i styret har ikke stemmerett.
Henvisning i art. 9 (5) om behandling av EØS/EFTA-landene er fjernet etter oppfølging av et ønske fra EØS/EFTA-landene.
For å styrke den demokratiske kontrollen og for å sikre transparans, så skal ESRBs advarsler og anbefalinger (warnings and recommendations) også oversendes EU Parlamentet og til ESAene, hvor det tidligere kun skulle oversendes ESAene dersom det var adressert til en eller flere nasjonale tilsynsmyndigheter.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Etter innlemmelse i EØS-avtalen vil rettsakten kunne gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon, slik at lov om EØS-finanstilsyn vil oppdateres med henvisning til revidert ESRB-forordning.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslaget om endring av ESRB-forordningen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser for Norge. Det er en en fordel at ESRB-forordningens henvisning til EØS-landene i artikkel 9(5) nå foreslås slettes, så man fjerner uklarhet om EØS/EFTA-landenes deltakelse i styret (General Board).
Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet har vurdert rettsakten. Forslaget anses EØS-relevant og akseptabelt.
Vurdering
Endringsforordninen endrer bestemmelser i ESRB-forordningen som er tilpasset i JCD Nr. 198/2016 som må rettes/reformuleres for å unngå konflikt med de nye bestemmelsene.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsakten er i kraft i EU og til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.