Revisjon av EUs finanstilsyn: endringer til EBA, EIOPA, ESMA og visse finansielle instrumenter for bekjempelse av hvitvasking
Høring igangsatt av Finansdepartementet 26.2.2025 med frist 26.5.2025
Tidligere
- Europaparlaments- og rådsforordning publisert i EU-tidende 27.12.2019
- EØS/EFTA-landenes utkast til EØS-komitebeslutning oversendt til Kommisjonen 30.1.2025
Redaksjonens kommentar
EU har vedtatt tre endringsrettsakter om EUs finanstilsynsmyndigheter for bank, verdipapirer og forsikring og pensjon, samt om EUs makrotilsyn. Formålet er å styrke tilsynsorganenes fullmakter og virkemidler for å samordne tilsynspraksis i Europa og bekjempe hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. Revisjonen av EUs finanstilsynsregelverk har også tilknytning til brexit for å unngå etablering av britiske banker i EU-land hvor tilsynet ville ha vært mindre strengt. De tre publiserte forordningene inngår i finanstilsynsrevisjonspakken som Kommisjonen la fram i 2017 og som Rådet og Europaparlamentet ble enige om i mars 2019. Den fjerde og siste forordningen i pakken, om tilsyn med sentrale motparter, ble publisert 12. desember. Innlemmelse av regelverket i EØS-avtalen kan også gi EFTAs overvåkingsorgan økte fullmakter når det gjelder tillatelser og tilsyn for foretak og produkter i EØS/EFTA-statene.
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.3.2026)
Sammendrag av innhold
Forordningen endrer forordningene om de europeiske tilsynsmyndighetene (EUs finanstilsyn). En rekke av endringene er presiseringer eller endringer av prosedyrer for EUs finanstilsyn. Flere endringer er også rent språklige. Dette omfatter blant annet:
- Proporsjonalitetshensyn, integrering av ESG1 -faktorer og ESG-risiko, finansiell innovasjon og investor- og forbrukerbeskyttelse i større grad skal vektlegges i forbindelse med EUs finanstilsyns virke.
- EBA har fått nye oppgaver knyttet til bekjempelse av hvitvasking og terrorfinansiering
- EUs finanstilsyn har fått nye oppgaver og myndighet, samt at det gjøres endringer i kompetansen til å fatte bindende vedtak
- Nye regler om varslervern
- Endringer i organiseringen av EUs finanstilsyn
Forordningen innebærer også endringer i forordning (EU) 600/2014 (verdipapirmarkedsforordningen), forordning (EU) 2016/1011 (referanseverdiforordningen) og forordning (EU) 2015/847 (om opplysninger som skal følge pengeoverføringer).
Verdipapirmarkedsforordningen endres slik at kompetansen til å autorisere og føre tilsynet med visse tilbydere av datarapporteringstjenester legges til ESMA.
Med finansielle referanseverdier menes indekser som brukes til å fastsette et beløp som skal betales i henhold til et finansielt instrument eller en finansiell kontrakt, eller verdien av et finansielt instrument. Endringene i referanseverdiforordningen innebærer at administratorer av kritiske referanseverdier på EU/EØS-nivå, og referanseverdier som administreres av foretak utenfor EU/EØS-området, blir underlagt direkte tilsyn av ESMA.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Når forordningen er tatt inn i EØS-avtalen, vil den sannsynligvis gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon (Inkorporasjon betyr at det i lov/forskrift tas inn en bestemmelse om at EU/EØS-forordningen gjelder som norsk lov/forskrift med de tilpasninger som følger av EØS-komitebeslutningen).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Finanstilsynet har vurdert økonomiske og administrative konsekvenser i høringnotat av 17. mars 2023: https://www.regjeringen.no/contentassets/930722034b78440291268533fb4934eb/horingsnotat-horing-om-gjennomforing-av-forventede-eos-forpliktelser-som-svarer-til-forordning-eu-20192175-l3013118.pdf
Artikkel 62 gjelder finansiering av EUs finanstilsynsmyndigheter. Innlemmelse av forordningen vil innebære økonomiske konsekvenser i form av finansielt bidrag til finansieringen etter vanlig fordelingsnøkkel. Norges årlige bidrag er estimert til 16,5 millioner kroner med dagens valutakurs, i henhold til opplysninger innhentet fra EFTA-sekretariatet.
Vurdering
I forbindelse med innlemmelse av forordningen i EØS-avtalen må det gjøres tekniske og materielle tilpasninger, blant annet for å legge ESMAs registrerings- og tilsynsmyndighet overfor visse tilbydere av datarapporteringstjenester og administratorer av visse referanseverdier til EFTAs overvåkingsorgan for så vidt gjelder aktører i EØS-EFTA-statene, slik tilfellet er på andre områder med overnasjonalt tilsyn.
Gjennomføring av forordningen i norsk rett krever lovendring og innebærer budsjettmessige konsekvenser. Norge deltar i EØS-komiteens beslutning med forbehold om Stortinget samtykke.
Status
Reglene er vedtatt og trådte i kraft i EU 1. januar 2020. Forslag til norske regler var på høring fra 26. februar til 26. mai 2025. Forordningen er klar for innlemmelse i EØS-avtalen.