• Godkjenning av europeisk revisjonsselskap (artikkel 3a)
Dersom et revisjonsselskap er godkjent i ett EU/EØS-land, skal selskapet kunne yte lovpålagt revisjon også i andre EU/EØS-land. Det kan ikke stilles tilleggskrav til revisjonsselskap som vil yte slike tjenester på tvers av landegrensene, med mindre det søker om egen tillatelse i vertslandet. Den ansvarlige revisoren på oppdraget må imidlertid være godkjent i det enkelte landet, og det kan kreves at revisjonsselskapet registrerer seg.

• Godkjenning av europeiske revisorer (ny artikkel 14)
En revisor som er godkjent i en medlemsstat skal ha rett til å yte lovpålagt revisjon uten at det kan stilles ytterligere krav til revisoren enn at vedkommende enten må gjennomgå en prøvetid eller en egnethetstest som definert i direktiv 2006/36/EF. Prøvetiden kan ikke utgjøre mer enn tre år, og egnethetstesten skal ikke gå lenger enn å teste revisorens kunnskap om nasjonale lover og forskrifter av betydning for revisjonsutøvelsen.

• Uavhengighetskrav (artikkel 22a og artikkel 22b)
Det stilles nærmere spesifiserte karantenekrav før en ansvarlig revisor kan ansettes eller inneha verv i en tidligere revisjonsklient. Videre er det vedtatt krav til at det skal foretas en uavhengighetsvurdering før et revisjonsoppdrag aksepteres eller fortsettes.

• Krav til intern organisering (artikkel 24a)
Direktivet oppstiller detaljerte krav til hvilke interne retningslinjer, rutiner og prosedyrer som skal etableres av revisor eller et revisjonsselskap.

• Anvendelse av internasjonale revisjonsstandarder (ISA) (artikkel 26)
Kommisjonen er gitt fullmakt til å vedta om - og eventuelt hvilke, internasjonale revisjonsstandarder (ISA) som skal anvendes i EU under visse vilkår. Dersom Kommisjonen har vedtatt at slike standarder skal gjelde, plikter medlemslandene å sørge for at disse følges så langt de er i samsvar med kravene i direktivet og den foreslåtte forordningen. For revisjonen av små og mellomstore foretak, legger endringsdirektivet til grunn at landene skal sikre at anvendelsen av ISA'ene tilpasses foretakenes størrelse og omfang.

• Forbud mot "Big 4"-klausuler (artikkel 37)
Det skal ikke være anledning for tredjeparter, for eksempel banker i låneavtaler, å ha kontraktsklausuler om hvilke(n) revisor(er) en revisjonspliktig kan velge.

Direktivet og forordningen er nærmere beskrevet i NOU 2017:15 Revisorloven – Forslag til ny lov om revisjon og revisorer

Merknader

Rettslige konsekvenser
Gjennomføringen i nasjonal rett krever lovendring. Gjennomføringen av det ny direktivet og forordningen er utredet i NOU 2017:15 (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/horing-av-nou-2017-15-revisorloven...)

Utredningen var på høring mellom 4. september 2017 og 4. desember 2017. Utredningen og høringsmerknadene følges opp av Finansdepartementet.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Se omtale i NOU 2017:15. Økonomiske og administrative konsekvenser vil vurderes nærmere av Finansdepartementet som del av oppfølgingen av utredningen.

Sakkyndige instansers merknader
Rettsaktene er vurdert av revisorlovutvalget i NOU 2017:15. Utredningen har vært på høring. Finansdepartementet vil følge opp utredningen og høringsmerknadene med sikte på å fremme en proposisjon til Stortinget om endringer av norsk revisorlovgivning.

Hvilket spesialutvalg har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel?

Spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester.