Revisjonsforordningen 2014: krav til lovpålagt revisjon av foretak av allmenn interesse
Rapport lagt fram av Kommisjonen 28.1.2021
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.4.2018)
Sammendrag av innhold
Europaparlamentet og Rådet har vedtatt både en forordning (nr. 537/2014) om krav til revisjonen av foretak av allmenn interesse samt revisorer og revisjonsselskaper for slike foretak, samt et direktiv (2014/56/EU) om endring av direktiv 2006/43/EF om lovpliktig revisjon av årsregnskap og konsoliderte regnskap. Generelle krav til revisjon, revisorer og revisjonsselskaper, herunder tilsynet av dem, er inntatt i det reviderte revisjonsdirektivet, mens særlige krav revisjonen av foretak av allmenn interesse, samt revisorer og revisjonsselskaper for slike foretak, er tatt inn i forordningen.
Hovedformålet med endringene i revisjonsdirektivet og ny forordning om særlige krav til lovpålagt revisjon for foretak av allmenn interesse er å (1) styrke revisjonskvaliteten, (2) styrke konkurransen mellom revisjonsselskapene, (3) sette klarere og strengere krav til revisors uavhengighet, (4) styrke tilsynet med revisorene og revisjonsselskapene, (5) sikre at revisjonstjenester i større utstrekning kan ytes over landegrensene i EU.
Sentrale bestemmelser i den nye forordningen er blant annet:
• Tak på honorar for ikke-revisjonstjenester (artikkel 4)
• Det følger av forordningen at dersom revisor tilbyr andre tjenester enn revisjon til den revisjonspliktige, den revisjonspliktiges morselskap eller til selskap hvor den revisjonspliktige har bestemmende innflytelse, skal det totale honoraret for slike tjenester ikke utgjøre mer enn 70 prosent av gjennomsnittshonoraret betalt for revisjonen de siste tre årene.
• Forbud mot å yte visse ikke-revisjonstjenester til revisjonspliktige foretak av allmenn interesse (artikkel 5)
Det er vedtatt et forbud mot at revisor for foretak av allmenn interesse kan yte spesifiserte skatte-, konsultasjons- og rådgivningstjenester til den revisjonspliktige. Slike tjenester kan heller ikke tilbys til den revisjonspliktiges morselskap eller selskap hvor den revisjonspliktige har bestemmende innflytelse. Øvrige ikke-revisjonstjenester kan kun ytes dersom særskilte vilkår er oppfylt.
• Særlige krav til revisjonsberetningens innhold og krav til særskilt rapport til revisjonskomiteen (artikkel 10 og 11)
Forordningen krever blant annet at det av revisjonsberetningen skal fremgå en beskrivelse av de vesentligste risikoene for feil i regnskapet. Videre skal det avgis en særskilt rapport til revisjonskomiteen, og forordningen oppstillerdetaljerte krav til innholdet av denne rapporten.
• Påbud om rotasjon for revisjonsselskaper hvert 10. år (artikkel 17)
Forordningen oppstiller et krav om rotasjon av revisjonsselskap hvert 10. år, eventuelt hvert 20 år dersom det har vært en anbudsprosess i samsvar med spesifiserte vilkår, eller hvert 24. år dersom foretaket har valgt to eller flere revisorer. Etter forslaget skal det kun være mulig å utvide perioden i særlige tilfeller etter søknad til tilsynsmyndigheten, og da maksimalt to år. Videre er det krav om karenstid på fire år før revisor påtar seg samme oppdrag igjen.
• Samarbeid i EU og opprettelsen av CEAOB (artikkel 30)
Det skal opprettes et organ for samarbeid mellom nasjonale tilsynsmyndigheter (Committee of European Audit Oversight Bodies ("CEAOB")). Komiteen skal bestå av en representant fra hvert medlemsland og en representant fra ESMA. I tillegg skal EBA og EIOPA ha observatørstatus på møtene. CEAOB skal blant annet være ekspertorgan for Kommisjonen, og er gitt fullmakt til å utarbeide ikke-bindende retningslinjer og råd.
• Krav til oppdragskontroll (artikkel 8)
Det følger av forordningen at det skal gjennomføres en oppdragskontroll på alle revisjonsoppdrag for foretak av allmenn interesse. Oppdragskontrollen skal gjennomføres før revisjonsberetningen avgis, og før revisor rapporterer til foretakets revisjonskomite. Forordningen setter videre krav til hva som skal vurderes i oppdragskontrollen.
• Krav til utnevnelse av revisor (artikkel 16 og 17)
Forordningen inneholder krav om at foretakene,ved revisjonskomitéen, skal innhente minst to anbud på revisjon. Videre er det oppstilt til dels detaljerte krav til anbudsprosessen for utvelgelse av revisor. Forordningen stiller videre krav om at revisor skal utnevnes for minst ett år.
• Andre vesentlige forhold
Forordningen gir Kommisjonen, på visse vilkår, fullmakt til å vedta at utvalgte internasjonale revisjonsstandarder skal anvendes i EU (artikkel 9).
Direktivet og forordningen er nærmere beskrevet i NOU 2017:15 Revisorloven – Forslag til ny lov om revisjon og revisorer
Merknader
Rettslige konsekvenser
Gjennomføringen i nasjonal rett krever lovendring. Gjennomføringen av det nye direktivet og forordningen er utredet i NOU 2017:15 (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/horing-av-nou-2017-15-revisorloven/id2569420/)
Utredningen var på høring mellom 4. september 2017 og 4. desember 2017. Utredningen og høringsmerknadene følges opp av Finansdepartementet.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Se omtale i NOU 2017:15. Økonomiske og administrative konsekvenser vil vurderes nærmere av Finansdepartementet som del av oppfølgingen av utredningen.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsaktene er vurdert av revisorlovutvalget i NOU 2017:15. Utredningen har vært på høring. Finansdepartementet vil følge opp utredningen og høringsmerknadene med sikte på å fremme en proposisjon til Stortinget om endringer av norsk revisorlovgivning.
Hvilket spesialutvalg har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel?
Spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester.