Særlige hygienebestemmelser for animalske næringsmidler
Kommisjonsforordning (EF) nr. 1243/2007 av 24. oktober 2007 om endring av vedlegg III til europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse
Commission Regulation (EC) No 1243/2007 of 24 October 2007 amending Annex III to Regulation (EC) No 853/2004 of the European Parliament and the Council laying down specific hygiene rules for food of animal origin
EØS-komitevedtak notifisert av Island: ikrafttredelse 1.5.2010
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 1.11.2010)
Sammendrag av innhold
Kommisjonens rettsakt går ut på å endre særlige hygienebestemmelser for animalske næringsmidler, jf vedlegg III til parlaments- og rådsforordning (EF) nr.853/2004.
Journalføring for kystfiskere: Det er et krav at alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal føre og oppbevare journal over tiltak som er truffet for å kontrollere fare, jf. H1 vedlegg I, del A nr. 7. Denne hovedregelen utfylles av kravene til fiskefartøyer i forordning (EF) nr. 853/2004 (H2), vedlegg III, avsnitt VIII nr. 3 bokstav a. For å minske den administrative byrden til kystfiskere vil man nå frita enkelte kystfiskere fra dette kravet. Dette gjelder kystfiskere med små båter som driver i liten skala i en begrenset tidsperiode på mindre enn 24 timer. For å definere hva som menes med "kystfiskere som driver i liten skala" vises det her til forordning (EF) nr. 1198/2006 art 26. Denne forordningen er ikke en del av EØS-avtalen. Med "kystfiske i mindre omfang" menes fiskeri, som utøves av fartøyer med en lengde på totalt mindre enn 12 m, såremt disse ikke anvender trukne redskaper som angitt i skjema 3 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 26/2004.
Krav for produksjon av gelatin: For å fremstille gelatin bruker man hud, bindevev og bein. Dette medfører en viss risiko for overføring av BSE-smitte (kugalskap) når man bruker råstoff fra storfe født, oppdrettet eller slaktet i områder med BSE. Det er derfor beskrevet en godkjent metode for fremstilling av gelatin i vedlegg III. Denne metoden går ut på en alkalisk behandling av benmaterialet. Basert på to vurderinger og vedtak i Ekspertpanelet for biologiske farer, under den Europeiske Myndighet for Næringsmiddeltrygghet (EFSA), har man kommet frem til at en ny metode basert på syre eller varme- og trykkbehandling gir et like sikkert, eller sikrere resultat med hensyn til smittefaren for BSE. Man har derfor endret de godkjente metodene for fremstilling av gelatin.
Bruk av gelatin og kollagen: Innenfor EUs medlemstater har det vært problemer med tolkningen av bestemmelsen om bruk av gelatin og kollagen fremstilt med godkjent metode. Man har derfor endret teksten slik at man får en harmonisert tolkning av regelverket.
Merknader
Forordningen endrer forordning (EF) nr. 853/2004 (H2) som er en del av Hygienepakken, og vil måtte gjennomføres i den forskriften som gjennomfører H2 i norsk rett. Endringen omfatter flere punkter i vedlegg III. Hygienepakken ((EF) nr. 852/2005 (H1), (EF) nr. 853/2004 (H2) og (EF) nr. 854/2004 (H3)) er horisontale rettsakter på området folkehelse.
Unntak for visse kystfiskere fra kravet om journalføringsplikt innebærer en reduksjon i den administrative byrden for de aktuelle virksomhetene. Nye metoder for fremstilling av gelatin er uten betydning i norsk sammenheng, siden det ikke produseres gelatin i Norge. Endringen av ordlyden i bestemmelsene om bruk av gelatin og kollagen vil gjøre regelverket lettere å anvende.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten relevant og akseptabel.
Endringene anses som ukontroversielle og har ikke vært på tidlig høring.
Vurdering
Journalføring for kystfiskere: Fritaket fra journalføring for kystfiskere med fiskeri av mindre omfang, er ikke problematisk. Selv om forordningen der definisjonen av kystfiskere som driver i mindre skala ikke er en del av EØS-avtalen, er definisjonen like fullt EØS-relevant. Dette fordi selve rettsregelen (unntaket fra journalføringsplikt) knesettes i forordning (EF) nr. 1243/2007, som blir en del av EØS-avtalen. Forordningen tolkes slik at den samme definisjonen også må gjelde for EFTA-statene. Formålet med unntaksregelen er det samme uavhengig om det er en EU- eller EFTA-stat den skal gjelde for. For å unngå at det oppstår tolkningstvil, kunne definisjonen blitt tatt inn som en ren teknisk tilpasningstekst i vedlegget til EØS-avtalen der forordningen tas inn, med den samme ordlyden som definisjonen i art 26 i forordning (EF) nr. 1198/2006. På denne måten ville det blitt synliggjort at selv om definisjonen er plassert i en forordning som ikke er en del av EØS-avtalen, vil den være bindende for EFTA-statene. Ulempen vil være at dersom EU endrer definisjonen i nr. 1198/2006, må dette fanges opp, og tilpasningsteksten endres. Den beste løsningen, som anses som juridisk tilstrekkelig, blir derfor å tolke kystfiskere som driver i liten skala, identisk med den til enhver tid gjeldende definisjonen i forordning (EF) nr. 1198/2006.
Krav til produksjon av gelatin: Så lenge Norge er et land uten BSE, vil denne bestemmelsen ikke ha noen praktisk betydning.
Bruk av gelatin og kollagen: En lettere forståelig tekst gjør det enklere å tolke regelverket og man unngår ulik praksis i ulike land.
Konklusjon: Mattilsynet anser rettsakten for EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Da Mattilsynet ikke besitter korrekte datoer for "dato mottatt standardskjema" og "frist returnering av standardskjema", er det til informasjon lagt inn fiktive datoer her.
Status
Rettakten er gjennomført i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).
Sammendrag av innhold
Kommisjonens rettsakt går ut på å endre særlige hygienebestemmelser for animalske næringsmidler, jf vedlegg III til parlaments- og rådsforordning (EF) nr.853/2004.
Journalføring for kystfiskere: Det er et krav at alle driftsansvarlige for næringsmiddelforetak skal føre og oppbevare journal over tiltak som er truffet for å kontrollere fare, jf. H1 vedlegg I, del A nr. 7. Denne hovedregelen utfylles av kravene til fiskefartøyer i forordning (EF) nr. 853/2004 (H2), vedlegg III, avsnitt VIII nr. 3 bokstav a. For å minske den administrative byrden til kystfiskere vil man nå frita enkelte kystfiskere fra dette kravet. Dette gjelder kystfiskere med små båter som driver i liten skala i en begrenset tidsperiode på mindre enn 24 timer. For å definere hva som menes med "kystfiskere som driver i liten skala" vises det her til forordning (EF) nr. 1198/2006 art 26. Denne forordningen er ikke en del av EØS-avtalen. Med "kystfiske i mindre omfang" menes fiskeri, som utøves av fartøyer med en lengde på totalt mindre enn 12 m, såremt disse ikke anvender trukne redskaper som angitt i skjema 3 i vedlegg I til forordning (EF) nr. 26/2004.
Krav for produksjon av gelatin: For å fremstille gelatin bruker man hud, bindevev og bein. Dette medfører en viss risiko for overføring av BSE-smitte (kugalskap) når man bruker råstoff fra storfe født, oppdrettet eller slaktet i områder med BSE. Det er derfor beskrevet en godkjent metode for fremstilling av gelatin i vedlegg III. Denne metoden går ut på en alkalisk behandling av benmaterialet. Basert på to vurderinger og vedtak i Ekspertpanelet for biologiske farer, under den Europeiske Myndighet for Næringsmiddeltrygghet (EFSA), har man kommet frem til at en ny metode basert på syre eller varme- og trykkbehandling gir et like sikkert, eller sikrere resultat med hensyn til smittefaren for BSE. Man har derfor endret de godkjente metodene for fremstilling av gelatin.
Bruk av gelatin og kollagen: Innenfor EUs medlemstater har det vært problemer med tolkningen av bestemmelsen om bruk av gelatin og kollagen fremstilt med godkjent metode. Man har derfor endret teksten slik at man får en harmonisert tolkning av regelverket.
Merknader
Forordningen endrer forordning (EF) nr. 853/2004 (H2) som er en del av Hygienepakken, og vil måtte gjennomføres i den forskriften som gjennomfører H2 i norsk rett. Endringen omfatter flere punkter i vedlegg III. Hygienepakken ((EF) nr. 852/2005 (H1), (EF) nr. 853/2004 (H2) og (EF) nr. 854/2004 (H3)) er horisontale rettsakter på området folkehelse.
Unntak for visse kystfiskere fra kravet om journalføringsplikt innebærer en reduksjon i den administrative byrden for de aktuelle virksomhetene. Nye metoder for fremstilling av gelatin er uten betydning i norsk sammenheng, siden det ikke produseres gelatin i Norge. Endringen av ordlyden i bestemmelsene om bruk av gelatin og kollagen vil gjøre regelverket lettere å anvende.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av Spesialutvalget for næringsmidler og Spesialutvalget for matproduksjon, som begge har representanter for Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet. Spesialutvalgene fant rettsakten relevant og akseptabel.
Endringene anses som ukontroversielle og har ikke vært på tidlig høring.
Vurdering
Journalføring for kystfiskere: Fritaket fra journalføring for kystfiskere med fiskeri av mindre omfang, er ikke problematisk. Selv om forordningen der definisjonen av kystfiskere som driver i mindre skala ikke er en del av EØS-avtalen, er definisjonen like fullt EØS-relevant. Dette fordi selve rettsregelen (unntaket fra journalføringsplikt) knesettes i forordning (EF) nr. 1243/2007, som blir en del av EØS-avtalen. Forordningen tolkes slik at den samme definisjonen også må gjelde for EFTA-statene. Formålet med unntaksregelen er det samme uavhengig om det er en EU- eller EFTA-stat den skal gjelde for. For å unngå at det oppstår tolkningstvil, kunne definisjonen blitt tatt inn som en ren teknisk tilpasningstekst i vedlegget til EØS-avtalen der forordningen tas inn, med den samme ordlyden som definisjonen i art 26 i forordning (EF) nr. 1198/2006. På denne måten ville det blitt synliggjort at selv om definisjonen er plassert i en forordning som ikke er en del av EØS-avtalen, vil den være bindende for EFTA-statene. Ulempen vil være at dersom EU endrer definisjonen i nr. 1198/2006, må dette fanges opp, og tilpasningsteksten endres. Den beste løsningen, som anses som juridisk tilstrekkelig, blir derfor å tolke kystfiskere som driver i liten skala, identisk med den til enhver tid gjeldende definisjonen i forordning (EF) nr. 1198/2006.
Krav til produksjon av gelatin: Så lenge Norge er et land uten BSE, vil denne bestemmelsen ikke ha noen praktisk betydning.
Bruk av gelatin og kollagen: En lettere forståelig tekst gjør det enklere å tolke regelverket og man unngår ulik praksis i ulike land.
Konklusjon: Mattilsynet anser rettsakten for EØS-relevant og akseptabel.
Andre opplysninger
Da Mattilsynet ikke besitter korrekte datoer for "dato mottatt standardskjema" og "frist returnering av standardskjema", er det til informasjon lagt inn fiktive datoer her.
Status
Rettakten er gjennomført i forskrift om særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften).