Særprogrammet for gjennomføring av Horisont Europa - rammeprogrammet for forskning og innovasjon (2021-2027)

Tittel

Forslag til europaparlaments- og rådsbeslutning om særprogrammet for gjennomføring av Horisont Europa - rammeprogrammet for forskning og innovasjon

Proposal for a Decision of the European Parliament and of the Council on establishing the specific programme implementing Horizon Europe – the Framework Programme for Research and Innovation

Siste nytt

Europaparlamentets plenumsbehandling 17.4.2019 (enighet med Rådet unntatt budsjett)

Nærmere omtale

Red.anm.: I henhold til EØS-avtalens protokoll 31.1 vil innlemmelse av hovedforordningen om EUs rammeprogram for forskning og innovasjon implisitt også omfatte avledede rettsakter om f.eks. særprogrammet (dette faktaarket) og delprogrammene. Deltakelse i disse programmene krever derfor ikke egne EØS-komitebeslutninger.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 6.6.2019)

Sammendrag av innhold
Søyle 1, "Fremragende forskning" har særlig vekt på støtte til grensesprengende forskning gjennom Det europeiske forskningsrådet (ERC), utvikling av og tilgang til forskningsinfrastrukturer- mobilitet og karriereutvikling gjennom Marie Skłodowska-Curie-ordningen, og fremtidige og fremvoksende teknologier

Søyle 2, "Gobale utfordringer og europeisk industriell konkurranseevne, der forsknings- og innovasjonsaktivitetene vil bli gjennomført innenfor og på tvers av seks klynger: Helse; Kultur, kreativitet og inkluderende samfunn; Sikre samfunn; Digital, industri og rom; Klima, energi og mobilitet og Mat, bioøkonomi, naturressurser, landbruk og miljø.

Europakommisjonen har nå en åpen utlysning for kandidater til "missions boards", uavhengige fageksperter som skal gi råd knyttet til innhold, evaluering og formidling av "missions". Disse fagstyrene skal gi råd til Kommisjonen på hvert mission-område, inkludert praktisk oppfølging. Se eget avsnitt under om strategisk planlegging.

Europakommisjonen foreslår også at et felles analyse- og kunnskapssenter, Joint Research Centre, skal ligge under søyle 2.

Europakommisjonen introduserer også konseptet "missions" under denne søylen, en portefølje av aktiviteter med ambisiøse men oppnåelige tidsavgrensete mål som skal ha effekter på forskning og samfunn. Missions-områdene omtales ikke i særprogrammet men i forordningen. De endelige missions-områdene er

• Adaptation to climate change including societal transformation;

• Cancer;

• Healthy oceans, seas, coastal and inland waters;

• Climate-neutral and smart cities;

• Soil health and food

Søyle 3, "Et innovativt Europa", vektlegger etableringen av Det europeiske innovasjonsråd (European Innovation Council, EIC), støtte til Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (European Institute of Innovation and Technology (EIT)), og fremveksten av et helhetlig europeisk økosystem for innovasjon. EIC er ment å være Europakommisjonens hovedkanal for grensesprengende og markedsnær innovasjon og vil inkludere tilgang til risikokapital og støtte til små og mellomstore bedrifter med stort vekstpotensial (tidligere var disse delt opp i andre programmer). Beslutningen beskriver mandat, og prinsipper for oppnevning til EIC og EIC Board. Søylen foreslår to hovedverktøy som skal sikre en rask overgang fra idé til marked og full utnyttelse av europeisk innovasjon; "Pathfinder" og "Accelerator".

I tillegg er det en egen del om bredere deltakelse og styrking av Det europeiske forskningsområdet (European Research Area, ERA). Deler av Horisont Europa kan videre bli implementert gjennom europeiske partnerskap.

ERA skal, sammen med rammeprogrammet, være et verktøy for eksellens og kilde til reform av det europeiske forsknings- og innovasjonssystemet.

Vedleggene til særprogrammet beskriver planlegging og gjennomføring av programaktivitetene, inkludert monitorering og evaluering av disse. Vedlegget gir også en detaljert beskrivelse av programinnholdet med prioriterte aktiviteter, beskriver synergier til annet internasjonalt samarbeid og tverrgående aktiviteter som er felles for ulike aktiviteter under særprogrammet, effekter ("impact") og formidling av aktivitetene, samt prinsipper for overgangen fra Horisont 2020 til det nye rammeprogrammet. Det presiseres at det skal være tette koblinger mellom rammeprogrammet og Det europeiske forskningsområdet for å sikre eksellens og videre utvikling av det europeiske forsknings- og innovasjonssystemet.

Særprogrammet er del av en større lovpakke som også inkluderer Europakommisjonens forordning om etableringen av Horisont Europa, med regler for deltakelse og formidling, og rådsforordning om forskning og innovasjonsprogrammet for Det europeiske atomfelleskapet.

Vurdering
Horisont Europa er en videreutvikling av rammeprogrammet for årene 2014-2020, Horisont 2020. De viktigste nyvinningene i programmet er Det europeiske innovasjonsrådet (European Innovation Council - EIC), som skal fremme radikal og disruptiv innovasjon og oppskalering i Europa, og såkalte missions, som er en portefølje av aktiviteter der en skal oppnå et målbart mål innenfor en gitt tidsramme og der aktivitetene skal ha impact både for forskning og samfunn.

Kommisjonens forslag til Horisont Europa har i stor grad blitt møtt med positive reaksjoner blant norske myndigheter, virkemiddelaktører og forsknings- og innovasjonsaktører. Norske miljøer vurderer at programmet i hovedsak er i tråd med norske interesser og prioriteringer, og at deltakelse for i det neste rammeprogrammet er interessant for norske aktører.. Aktørene uttrykker støtte til programmets oppbygging, inkludert den foreslåtte inndelingen i tre søyler. Det anses som positivt at det fremdeles legges vekt på eksellens/fremragende forskning, og at eksellens er et viktig prinsipp for fordeling av midler fra rammeprogrammet. De to nyvinningene missions og EIC er blitt ønsket velkommen.

Norske aktører har imidlertid også identifisert noen områder der Kommisjonens forslag bør videreutvikles:

- Hav bør styrkes i rammeprogrammet, både gjennom å styrke det foreslåtte intervensjonsområdet "Seas and oceans" og ved å styrke hav som et tverrgående tema gjennom hele rammeprogrammet og særlig søylen "Globale utfordringer og industriell konkurranseevne"

- Kjønn og likestilling bør integreres bedre gjennom rammeprogrammet.

- Samfunnsfag og humaniora bør integreres bedre gjennom rammeprogrammet.

- Rammeprogrammet bør ha tydelig fokus på tverrfaglighet og tverrsektorielle løsninger. Dette gjelder særlig forholdet mellom de foreslåtte intervensjonsområdene under søyle 2 og andre deler av rammeprogrammet.

- Klima, energi og transport bør tydeliggjøres som et viktig felt, særskilt med fokus på rollen som CO2-håndtering kan spille i å nå klima- og energimål. Dette gjelder særlig for områder i søylen for "Globale utfordringer og industriell konkurranseevne"

- Forholdet mellom Horisont Europa og Det europeiske forskningsområdet bør tydeliggjøres og styrkes

- Synergiene mellom Horisont Europa og utdanningsprogrammet Erasmus bør styrkes og i implementeringen av programmene bør det legges til rette for at aktørene lettere kan utnytte synergiene.

Strategisk planlegging

Gitt at man har oppnådd enighet om store deler av teksten, har EU nå startet diskusjoner knyttet til prioriteringer i rammeprogrammet og hvordan programmet skal implementeres. Dette har fått navnet strategisk planleggingsprosess. Klyngene under søylen Globale utfordringer og europeisk industriell konkurranseevne, missions og partnerskap inngår i prosessen.

EØS/EFTA-landene er blitt invitert inn i den strategiske skyggekomiteen, der landene gir sine innspill til den strategiske planleggingsprosessen, som følge av aktivt påvirkningsarbeid. Interessenter involveres gjennom åpne høringer og arrangementer.

Arbeidet på norsk side og EØS/EFTA-siden

Rettsakten er under vurdering i EØS/EFTA-landene. Norge tilkjennegav i april 2019 ikke-bindende intensjon om deltakelse i Horisont Europa.

Regjeringen vil oversendte 30. oktober 2018 en offisiell norsk posisjon på Horisont Europa samt forslag til konkrete endringer i forordningen og særprogrammet til Rådet, Europaparlamentet og Kommisjonen.

Status
Fra januar til mars 2019 ble det gjennomført trilogforhandlinger om forordningen som etablerer Horisont Europa. Kommisjonen, Parlamentet og Rådet oppnådde enighet om store deler av innholdet. Imidlertid gjenstår fremdeles forhandlinger om budsjett, assosiering av tredjeland og synergier mellom Horisont Europa og andre programmer. Forhandlingene vil gjenopptas etter at ny Kommisjon har tiltrådt.