Samtrafikk i det europeiske jernbanesystemet: referansedokument for jernbanekjøretøy
Kommisjonsbeslutning 2011/155/EU av 9. mars 2011 om publisering og administrering av referansedokumentet som det er vist til i artikkel 27 nr. 4 i direktiv 2008/57/EF om samvirkeevnen i jernbanesystemet i Fellesskapet
Commission Decision 2011/155/EU of 9 March 2011 on the publication and management of the reference document referred to in Article 27(4) of Directive 2008/57/EC of the European Parliament and of the Council on the interoperability of the rail system within the Community
Norsk forskrift kunngjort 28.2.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.12.2011)
Sammendrag av innhold
Kommisjonsvedtak 2011/155/EU av 9. mars 2011 om publisering og administrering av referansedokumentet som det er vist til i artikkel 27 nr. 4 i direktiv 2008/57/EF (klassifisering av nasjonale regler i samtrafikkdirektivet), er gitt med sikte på å spesifisere og utdype nærmere hvordan referansedokumentet skal administreres, hvilke opplysninger det skal inneholde, og hvordan klassifiseringen av de nasjonale reglene for jernbanekjøretøy skal foregå.
Vedtaket inneholder åtte artikler og et vedlegg.
Artikkel 1 viser til vedlegget, som spesifiserer nærmere hvilket innhold referansedokumentet skal ha. Det krever også at det er Det europeiske jernbanebyrået (ERA) som skal publisere og vedlikeholde referansedokumentet. Vedlegget angir at formålet med referansedokumentet er å forenkle tillatelsesprosessene for jernbanekjøretøy ved at alle parametrene som kontrolleres i tillatelsesprosessen listes opp, at de nasjonale reglene som legges til grunn blir identifisert og referert til en parameter, at de nasjonale reglene blir klassifisert i henhold til vedlegg VII i direktiv 2008/57/EF og at de nasjonale kravene angående tillatelsesprosessen blir angitt. Referansedokumentet skal gjelde for alle tillatelsesprosessene etter direktiv 2008/57/EF som involverer bruk av nasjonale regler. I tillegg blir strukturen til referansedokumentet beskrevet: Del 1 skal være en veiledning ("application guide") til hvordan det skal brukes, del 2 skal inneholde nasjonale referansedokument som inneholder alle de nasjonale kravene og hvordan de er klassifisert, og del 3 skal gi informasjon om de nasjonale tillatelsesprosessene.
Artikkel 2 definerer hva som menes med regel ("rule") og klassifisering ("classification") i vedtakets forstand. Det nasjonale referansedokumentet til de enkelte medlemsstatene skal i henhold til artikkel 3 inneholde en referanse til den enkelte nasjonale regelen som hører til hver parameter, eller en bekreftelse på at det ikke finnes noe krav til parameteren. Videre skal det være en klassifisering av regelen mot de tilsvarende reglene som gjelder i andre medlemsstater.
Fordi det er ERA som er ansvarlig for å publisere og oppdatere referansedokumentet, regulerer artikkel 4 hva medlemsstatene skal bistå med for å få riktig informasjon inn i referansedokumentet. For det første må ERA få informasjon om de nasjonale reglene, hvordan de klassifiseres og endringer i de nasjonale reglene. Videre skal de nasjonale sikkerhetsmyndighetene nominere en person eller en avdeling ("department") som skal være ansvarlig for å gi ERA denne informasjonen. Den enkelte medlemsstat skal også godkjenne det nasjonale referansedokumentet. I tillegg skal de nasjonale sikkerhetsmyndighetene samarbeide for å klassifisere de nasjonale reglene og eventuelt avskaffe unødige krav og verifiseringer.
Artikkel 5 angir hvordan ERA går frem hvis det ikke er enighet om klassifiseringen av en nasjonal regel i referansedokumentet. Artikkel 6, 7 og 8 er administrative bestemmelser om virkeområde, ikrafttreden osv.
Vedtaket inneholder viktige frister både ERA og medlemsstatene må forholde seg til:
- Medlemsstatene skal notifisere til EU-kommisjonen hvem som er ansvarlig for å gi informasjon om og godkjenne det nasjonale referansedokumentet innen 1. juni 2011.
- ERA skal publisere første versjon av referansedokumentet innen 1. august 2011.
- Innen ett år etter at det nasjonale referansedokumentet er godkjent, skal medlemsstatene sørge for at det er samsvar mellom innholdet i referansedokumentet og den nasjonale lovgivningen på området. Dette skal skje innen seks måneder når det planlagte felles dataverktøyet for referansedokumentet er tatt i bruk.
Sakkyndige instansers merknader
Statens jernbanetilsyn har sendt vedtaket til uttalelse til berørte aktører med oppfordring om å komme med merknader til innholdet og innspill til eventuelle negative konsekvenser. Ingen av adressatene har gitt noen merknader til vedtaket innen fristen.
Tilsynet har deltatt i arbeidsgruppen i ERA som jobbet med utkast til vedtaket før det ble oversendt EU-kommisjonen, og bidro aktivt i utformingen av utkastet til vedtak.
Merknader
Vedtaket går ut på å spesifisere nærmere referansedokumentet som skal utarbeides i henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel 27 nr. 4, og fastsetter frister for når de enkelte elementene skal være ferdig. Vedtaket medfører derfor ikke i seg selv noen nye forpliktelser for medlemsstatene annet enn å angi nærmere hva forpliktelsene etter direktivet går ut på.
Vurdering
Vedtaket går ut på å spesifisere nærmere referansedokumentet som skal utarbeides i henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel 27 nr. 4, og fastsetter frister for når de enkelte elementene skal være ferdig. Vedtaket medfører derfor ikke i seg selv noen nye forpliktelser for medlemsstatene annet enn å angi nærmere hva forpliktelsene etter direktivet går ut på. Da hovedformålet er å gjøre prosessen enklere for de som søker om tillatelse til ibruktaking av jernbanekjøretøy, antas vedtaket å ha utelukkende positiv nytte og bidra til besparelser for private. Statens jernbanetilsyn har allerede lagt ned en stor arbeidsbyrde i utviklingen av referansedokumentet, og vedtaket medfører ikke noen økt byrde for tilsynet utover det som følger av direktivet, som allerede er gjennomført i norsk rett ved samtrafikkforskriften. På sikt vil referansedokumentet også gjøre tillatelsesprosessen hos tilsynet enklere, og dermed bidra til en positiv nytteverdi. Samlet sett vil derfor vedtaket gi positive kost-nytteeffekter.
Konklusjon
Vedtaket anses EØS-relevant og akseptabelt for Norge. Det er 5. desember 2011 gjennomført i norsk rett ved forskrift 5. desember 2011 nr. 1188 om referansedokument for krav til kjøretøy på det nasjonale jernbanenettet.
Andre opplysninger
Artikkel 4 nr. 1 bokstav c) krever at den nasjonale sikkerhetsmyndigheten skal nominere en person eller avdeling som er ansvarlig for å gi ERA informasjonen nevnt i bokstav a) og b), dvs referansene til de nasjonale reglene som gjelder for hver parameter i vedtak 2009/965/EF og klassifiseringen av disse reglene, samt endringer i disse reglene på publiseringstidspunktet. For Statens jernbanetilsyn vil det være juridisk avdeling som har dette ansvaret.
Artikkel 4 nr. 2 krever at EØS-statene notifiserer til EFTAs overvåkingsorgan den avdelingen som er ansvarlig for validering og godkjenning av det nasjonale referansedokumentet og eventuelle endringer i det.
Status
Vedtaket ble fastsatt 9. mars 2011 og trådte i kraft 1. april 2011.
Vedtaket er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift fastsatt av Statens jernbanetilsyn 5. desember 2011 med hjemmel i jernbaneloven §§ 5 og 16, samt samtrafikkforskriften § 3 sjette ledd. Forskriften trådte i kraft samme dag, (forskrift 5. desember 2011 nr. 1188 om referansedokument for krav til kjøretøy på det nasjonale jernbannettet).
Sammendrag av innhold
Kommisjonsvedtak 2011/155/EU av 9. mars 2011 om publisering og administrering av referansedokumentet som det er vist til i artikkel 27 nr. 4 i direktiv 2008/57/EF (klassifisering av nasjonale regler i samtrafikkdirektivet), er gitt med sikte på å spesifisere og utdype nærmere hvordan referansedokumentet skal administreres, hvilke opplysninger det skal inneholde, og hvordan klassifiseringen av de nasjonale reglene for jernbanekjøretøy skal foregå.
Vedtaket inneholder åtte artikler og et vedlegg.
Artikkel 1 viser til vedlegget, som spesifiserer nærmere hvilket innhold referansedokumentet skal ha. Det krever også at det er Det europeiske jernbanebyrået (ERA) som skal publisere og vedlikeholde referansedokumentet. Vedlegget angir at formålet med referansedokumentet er å forenkle tillatelsesprosessene for jernbanekjøretøy ved at alle parametrene som kontrolleres i tillatelsesprosessen listes opp, at de nasjonale reglene som legges til grunn blir identifisert og referert til en parameter, at de nasjonale reglene blir klassifisert i henhold til vedlegg VII i direktiv 2008/57/EF og at de nasjonale kravene angående tillatelsesprosessen blir angitt. Referansedokumentet skal gjelde for alle tillatelsesprosessene etter direktiv 2008/57/EF som involverer bruk av nasjonale regler. I tillegg blir strukturen til referansedokumentet beskrevet: Del 1 skal være en veiledning ("application guide") til hvordan det skal brukes, del 2 skal inneholde nasjonale referansedokument som inneholder alle de nasjonale kravene og hvordan de er klassifisert, og del 3 skal gi informasjon om de nasjonale tillatelsesprosessene.
Artikkel 2 definerer hva som menes med regel ("rule") og klassifisering ("classification") i vedtakets forstand. Det nasjonale referansedokumentet til de enkelte medlemsstatene skal i henhold til artikkel 3 inneholde en referanse til den enkelte nasjonale regelen som hører til hver parameter, eller en bekreftelse på at det ikke finnes noe krav til parameteren. Videre skal det være en klassifisering av regelen mot de tilsvarende reglene som gjelder i andre medlemsstater.
Fordi det er ERA som er ansvarlig for å publisere og oppdatere referansedokumentet, regulerer artikkel 4 hva medlemsstatene skal bistå med for å få riktig informasjon inn i referansedokumentet. For det første må ERA få informasjon om de nasjonale reglene, hvordan de klassifiseres og endringer i de nasjonale reglene. Videre skal de nasjonale sikkerhetsmyndighetene nominere en person eller en avdeling ("department") som skal være ansvarlig for å gi ERA denne informasjonen. Den enkelte medlemsstat skal også godkjenne det nasjonale referansedokumentet. I tillegg skal de nasjonale sikkerhetsmyndighetene samarbeide for å klassifisere de nasjonale reglene og eventuelt avskaffe unødige krav og verifiseringer.
Artikkel 5 angir hvordan ERA går frem hvis det ikke er enighet om klassifiseringen av en nasjonal regel i referansedokumentet. Artikkel 6, 7 og 8 er administrative bestemmelser om virkeområde, ikrafttreden osv.
Vedtaket inneholder viktige frister både ERA og medlemsstatene må forholde seg til:
- Medlemsstatene skal notifisere til EU-kommisjonen hvem som er ansvarlig for å gi informasjon om og godkjenne det nasjonale referansedokumentet innen 1. juni 2011.
- ERA skal publisere første versjon av referansedokumentet innen 1. august 2011.
- Innen ett år etter at det nasjonale referansedokumentet er godkjent, skal medlemsstatene sørge for at det er samsvar mellom innholdet i referansedokumentet og den nasjonale lovgivningen på området. Dette skal skje innen seks måneder når det planlagte felles dataverktøyet for referansedokumentet er tatt i bruk.
Sakkyndige instansers merknader
Statens jernbanetilsyn har sendt vedtaket til uttalelse til berørte aktører med oppfordring om å komme med merknader til innholdet og innspill til eventuelle negative konsekvenser. Ingen av adressatene har gitt noen merknader til vedtaket innen fristen.
Tilsynet har deltatt i arbeidsgruppen i ERA som jobbet med utkast til vedtaket før det ble oversendt EU-kommisjonen, og bidro aktivt i utformingen av utkastet til vedtak.
Merknader
Vedtaket går ut på å spesifisere nærmere referansedokumentet som skal utarbeides i henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel 27 nr. 4, og fastsetter frister for når de enkelte elementene skal være ferdig. Vedtaket medfører derfor ikke i seg selv noen nye forpliktelser for medlemsstatene annet enn å angi nærmere hva forpliktelsene etter direktivet går ut på.
Vurdering
Vedtaket går ut på å spesifisere nærmere referansedokumentet som skal utarbeides i henhold til direktiv 2008/57/EF artikkel 27 nr. 4, og fastsetter frister for når de enkelte elementene skal være ferdig. Vedtaket medfører derfor ikke i seg selv noen nye forpliktelser for medlemsstatene annet enn å angi nærmere hva forpliktelsene etter direktivet går ut på. Da hovedformålet er å gjøre prosessen enklere for de som søker om tillatelse til ibruktaking av jernbanekjøretøy, antas vedtaket å ha utelukkende positiv nytte og bidra til besparelser for private. Statens jernbanetilsyn har allerede lagt ned en stor arbeidsbyrde i utviklingen av referansedokumentet, og vedtaket medfører ikke noen økt byrde for tilsynet utover det som følger av direktivet, som allerede er gjennomført i norsk rett ved samtrafikkforskriften. På sikt vil referansedokumentet også gjøre tillatelsesprosessen hos tilsynet enklere, og dermed bidra til en positiv nytteverdi. Samlet sett vil derfor vedtaket gi positive kost-nytteeffekter.
Konklusjon
Vedtaket anses EØS-relevant og akseptabelt for Norge. Det er 5. desember 2011 gjennomført i norsk rett ved forskrift 5. desember 2011 nr. 1188 om referansedokument for krav til kjøretøy på det nasjonale jernbanenettet.
Andre opplysninger
Artikkel 4 nr. 1 bokstav c) krever at den nasjonale sikkerhetsmyndigheten skal nominere en person eller avdeling som er ansvarlig for å gi ERA informasjonen nevnt i bokstav a) og b), dvs referansene til de nasjonale reglene som gjelder for hver parameter i vedtak 2009/965/EF og klassifiseringen av disse reglene, samt endringer i disse reglene på publiseringstidspunktet. For Statens jernbanetilsyn vil det være juridisk avdeling som har dette ansvaret.
Artikkel 4 nr. 2 krever at EØS-statene notifiserer til EFTAs overvåkingsorgan den avdelingen som er ansvarlig for validering og godkjenning av det nasjonale referansedokumentet og eventuelle endringer i det.
Status
Vedtaket ble fastsatt 9. mars 2011 og trådte i kraft 1. april 2011.
Vedtaket er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift fastsatt av Statens jernbanetilsyn 5. desember 2011 med hjemmel i jernbaneloven §§ 5 og 16, samt samtrafikkforskriften § 3 sjette ledd. Forskriften trådte i kraft samme dag, (forskrift 5. desember 2011 nr. 1188 om referansedokument for krav til kjøretøy på det nasjonale jernbannettet).