Samtrafikkevnen i det transeuropeiske jernbanesystem: teknisk spesifikasjon for delsystemet infrastruktur
Kommisjonsbeslutning 2001/275/EU av 26. april 2011 om en teknisk spesifikasjon for samtrafikkevnen for delsystemet infrastruktur i det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog
Commission Decision (2011/275/EU) of 26 April 2011 concerning a technical specification for interoperability relating to the ‘infrastructure’ subsystem of the trans-European conventional rail system
Norsk forskrift kunngjort 27.4.2012
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.7.2012)
Kommisjonsvedtaket ble vedtatt 26. april 2011 og publisert i Official journal 14. mai 2011, og fastsetter tekniske krav til samtrafikkevne for jernbaneinfrastrukturen. Vedtaket er hjemlet i direktiv 2008/57/EF som er implementert gjennom forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen (interoperabilitet) i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften).
Sammendrag av innhold
Kommisjonsvedtaket 2011/275/EU om en teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne for delsystemet infrastruktur i det transeuropeiske jernbanesystemet for konvensjonelle tog, fastsetter detaljerte tekniske regler om utforming av delsystemet infrastruktur (heretter kalt TSI infrastruktur), herunder vedlikeholdet av infrastruktur og tilleggstjenester (dvs. vaskeanlegg til utvendig rengjøring av tog, påfylling av vann og drivstoff, faste toalettømminganlegg og strømforsynsningsanlegg). Vedtaket omfatter en fortale, 10 artikler og selve TSIen i et vedlegg, med ytterligere 8 vedlegg. Artikkel 1 viser til at selve TSIen om infrastruktur er beskrevet i vedlegget til vedtaket Artikkel 2 fastsetter at TSIen gjelder for nyinvesteringer, oppgraderinger og fornyelse av infrastruktur.
Artikkel 3 gir bestemmelser om de åpne punktene i TSIen. Medlemslandene skal innen 6 måneder notifisere nasjonale tekniske regler som gjelder de åpne punktene, prosedyrer for samsvarsvurderinger av nasjonale regler og kontrollorgan for slik samsvarsvurdering.
Artikkel 4 pålegger medlemslandene å definere hvilke deler av TEN-T nettverket som skal klassifiseres som «kjerne» TEN-linjer og andre TEN-linjerbasert på kategoriene som definert i TSIen (pkt 4.2.1). Denne klassifikasjonen skal notifiseres innen ett år fra ikrafttredelse. Kommisjonen i samråd med ERA og medlemslandene skal koordinere klassifikasjonen av TEN-T, særlig med hensyn til grenseoverganger og den europeiske implementeringsplanen for ERTMS. Den endelige klassifiseringen skal legges fram for RISC-komiteen og publiseres av ERA. Medlemslandene skal ta hensyn til den publiserte klassifikasjonen ved utforming av landenes respektive nasjonale migreringsplan.
Artikkel 5 gir regler for at samsvarsvurdering og EF-verifisering etter kap. 6 i TSIen, skal gjennomføres iht. kommisjonsvedtak 2010/713/EU.
Artikkel 6 gir overgangsbestemmelser for 10 år for infrastruktur og infrastrukturkomponenter som ikke har samsvarserklæring eller bruksegnethet. Det er en forutsetning at vilkårene i TSIens punkt 6.6 er oppfylt.
Artikkel 7 viser til at kap. 7 i TSIen omfatter en migrasjonsstrategi for fullt ut interoperabel infrastruktur. Medlemslandene skal innen 3 år notifisere migrasjonsstrategien, hvordan art. 20 i direktiv 2008/57/EC (interoperabilitetsdirektivet) er implementert. Notifiseringen skal legges fram for RISC-komiteen og mht. evt. endringer i TSIen.
Artikkel 8 gir bestemmelser om «specific cases»/særtilfeller. Medlemslandene skal innen seks måneder notifisere nasjonale tekniske regler som gjelder særtilfellene, prosedyrer for samsvarsvurderinger av nasjonale regler og kontrollorgan for slik samsvarsvurdering.
Artikkel 9 gir ikrafttredelse fra 1. juni 2011. Artikkel 10 adresserer vedtaket til medlemslandene. Nærmere om TSienTSIens virkeområde er det transeuropeiske jernbanenettet (TEN-nettet), men den vil få virkning på hele det nasjonale jernbanenettet i Norge, jf. samtrafikkforskriften § 7.
TSIen gjelder for ny infrastruktur, samt ved oppgradering eller fornyelse av infrastrukturanlegg. Med ny strekning menes i denne TSIen der det etableres en ny jernbaneforbindelse der det ikke allerede finnes en jernbaneforbindelse. Med oppgradering menes «ethvert større endringsarbeid på et delsystem eller en del av et delsystem som forbedrer delsystemets generelle yteevne», jf. samtrafikkforskriften § 4 bokstav m. Fornyelse av en strekning er definert som «ethvert større utskiftningsarbeid på et delsystem eller del av et delsystem som endrer delsystemets generelle ytelse».
Delsystemet infrastruktur er i samtrafikkforskriften vedlegg II punkt 2.1 definert som «spor, sporveksler, byggverk (broer, tunneler osv), infrastruktur knyttet til jernbanestasjoner (plattformer, ganganlegg, herunder anlegg som er tilpasset bevegelseshemmedes behov osv.), sikkerhets- og verneutstyr».
TSIen regulerer ikke alle forhold ved delsystemet infrastruktur, men følgende forhold er regulert i TSIen: a) sporets trasé, b) sporparametre (geometri), c) sporveksler og sporkryss, d) sporets evne til å tåle sporkrefter (aksellast og togvekt ift akselerasjon og bremsing) og e) konstruksjonenes evne til å tåle trafikkbelastning. Forhold ved delsystemet infrastruktur som er regulert i andre TSIer, er ikke regulert i TSI infrastruktur.
Dette omfatter:
• krav til delsystemet om adgang for bevegelseshemmede til jernbanesystemet, regulert i TSI-personer med nedsatt bevegelighet,
• krav til delsystemet om sikkerhet i jernbanetunneler, regulert i TSI-sikkerhet i jernbanetunneler og
• krav til delsystemet som innebærer støydemping, som er regulert i TSI-støy.
De tre ovennevnte TSIer er allerede implementert i Norge. TSI infrastruktur har grensesnitt mot følgende delsystemer: a) rullende materiell (RST), b) energi (ENE), c) styring, kontroll og signal (CCS) og d) drift og trafikkstyring (OPE). TSI infrastruktur definerer grensesnittene mot disse TSIene i tabell 8 til og med 12. Den detaljerte beskrivelsene av de funksjonelle og tekniske spesifikasjonene fremgår av kapittel 4 i TSIen. Delsystemet infrastruktur består av samtrafikkomponentene skinner, skinnefestesystem og sviller. Kravene til samtrafikkomponentene fremgår av kapittel 5. I vedlegg D til denne TSIen finnes det en opplisting av hvilke opplysninger som skal tas inn i infrastrukturregisteret som i Norge føres av Statens jernbanetilsyn. Gjennomføring av TSIen for infrastruktur Gjennomføringsstrategien fremgår av TSIens kapittel 7. Utgangspunktet er at kapitlene 4 - 6 og særbestemmelsene i kapittel 7.2 - 7.6 gjelder for alle strekninger som faller innenfor TSIens virkeområde og settes i drift etter at TSIen har trådt i kraft. I Norge vil den derfor gjelde for hele det nasjonale jernbanenettet.
For nye strekninger gjelder punkt 7.2, hvilke konkrete regler som gjelder vil være avhengig av hvilken strekningskategori strekningen faller inn under. Det forutsettes at den enkelte medlemsstat skal utarbeide en nasjonal overgangsstrategi for TSIen som framgår hvordan TEN-nettet tilfredsstiller TSIen og samt planer for fornyelse og oppgradering av de deler av nettet som ikke tilfredsstiller TSIen, jf. art4. Punkt 7.3 regulerer hvordan TSIen skal komme til anvendelse på allerede eksisterende strekninger, ved henholdsvis oppgradering og fornyelse. Videre anbefales det at TSIen benyttes så langt det er hensiktsmessig også når det gjøres annet vedlikehold. For eksisterende strekninger som verken fornyes eller oppgraderes oppfordres infrastrukturforvalter likevel å fylle ut infrastrukturregisteret med de opplysninger som fremgår av vedlegg D til TSIen.
Merknader
TSIens krav til infrastrukturen ligger tett opp mot norsk infrastruktur, og overgangen til å anvende TSIen på norsk infrastruktur forventes ikke å by på utfordringer. Det er ikke identifisert vesentlige økonomiske, administrative eller andre konsekvenser ved innføringen av TSIen. Vedtaket vil bli implementert i norsk rett igjennom forskrift fastsatt av Statens jernbanetilsyn.
Sakkyndige instansers merknader
Statens jernbanetilsyn (SJT) sendte vedtaket til uttalelse til de berørte aktørene: Jernbaneverket, CargoNet AS, NSB AS, NSB Gjøvikbanen AS, Flytoget AS, Cargolink AS og Malmtrafikk AS. Virksomhetene ble spesielt bedt om å vurdere om innføringen av TSIen ville ha økonomiske eller administrative konsekvenser for dem. Videre ble virksomheten bedt om å vurdere om det var behov for særlige behov for tilpasninger for Norge, og evt. begrunne behovet.
Jernbaneverket og Flytoget AS har gitt uttalelse til SJT, og begge uten merknader til TSIen, de øvrige instansene har ikke besvart høringen. Det er ikke identifisert behov for særlige tilpasninger eller vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for virksomhetene som følge av en eventuell innføring av TSI infrastruktur.
Vurdering
Det ble ikke avdekket særlige behov for tilpasningstekst for Norge. Det er ikke identifisert vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for virksomhetene eller myndighetene ved gjennomføringen av TSIen.
Vedtaket ble implementert i norsk rett gjennom forskrift 11. april 2012 nr. 365 fastsatt av Statens jernbanetilsyn 11. april 2012.
Status
Kommisjonsvedtaket ble vedtatt 26. april 2011 og publisert i Official journal 14. mai 2011, og fastsetter tekniske krav til samtrafikkevne for jernbaneinfrastrukturen, og trådte i kraft 1. juni 2011 i EU-landene.
Kommisjonsvedtaket ble tidligere vurdert som EØS-relevant og ble tatt inn i EØS-avtalen 30. mars 2012.
Det er gjennomført i norsk rett ved forskrift 11. april 2012 nr. 365 som ble vedtatt av Statens jernbanetilsyn 11. april 2012.
Kommisjonsvedtaket ble vedtatt 26. april 2011 og publisert i Official journal 14. mai 2011, og fastsetter tekniske krav til samtrafikkevne for jernbaneinfrastrukturen. Vedtaket er hjemlet i direktiv 2008/57/EF som er implementert gjennom forskrift 16. juni 2010 nr. 820 om samtrafikkevnen (interoperabilitet) i jernbanesystemet (samtrafikkforskriften).
Sammendrag av innhold
Kommisjonsvedtaket 2011/275/EU om en teknisk spesifikasjon for samtrafikkevne for delsystemet infrastruktur i det transeuropeiske jernbanesystemet for konvensjonelle tog, fastsetter detaljerte tekniske regler om utforming av delsystemet infrastruktur (heretter kalt TSI infrastruktur), herunder vedlikeholdet av infrastruktur og tilleggstjenester (dvs. vaskeanlegg til utvendig rengjøring av tog, påfylling av vann og drivstoff, faste toalettømminganlegg og strømforsynsningsanlegg). Vedtaket omfatter en fortale, 10 artikler og selve TSIen i et vedlegg, med ytterligere 8 vedlegg. Artikkel 1 viser til at selve TSIen om infrastruktur er beskrevet i vedlegget til vedtaket Artikkel 2 fastsetter at TSIen gjelder for nyinvesteringer, oppgraderinger og fornyelse av infrastruktur.
Artikkel 3 gir bestemmelser om de åpne punktene i TSIen. Medlemslandene skal innen 6 måneder notifisere nasjonale tekniske regler som gjelder de åpne punktene, prosedyrer for samsvarsvurderinger av nasjonale regler og kontrollorgan for slik samsvarsvurdering.
Artikkel 4 pålegger medlemslandene å definere hvilke deler av TEN-T nettverket som skal klassifiseres som «kjerne» TEN-linjer og andre TEN-linjerbasert på kategoriene som definert i TSIen (pkt 4.2.1). Denne klassifikasjonen skal notifiseres innen ett år fra ikrafttredelse. Kommisjonen i samråd med ERA og medlemslandene skal koordinere klassifikasjonen av TEN-T, særlig med hensyn til grenseoverganger og den europeiske implementeringsplanen for ERTMS. Den endelige klassifiseringen skal legges fram for RISC-komiteen og publiseres av ERA. Medlemslandene skal ta hensyn til den publiserte klassifikasjonen ved utforming av landenes respektive nasjonale migreringsplan.
Artikkel 5 gir regler for at samsvarsvurdering og EF-verifisering etter kap. 6 i TSIen, skal gjennomføres iht. kommisjonsvedtak 2010/713/EU.
Artikkel 6 gir overgangsbestemmelser for 10 år for infrastruktur og infrastrukturkomponenter som ikke har samsvarserklæring eller bruksegnethet. Det er en forutsetning at vilkårene i TSIens punkt 6.6 er oppfylt.
Artikkel 7 viser til at kap. 7 i TSIen omfatter en migrasjonsstrategi for fullt ut interoperabel infrastruktur. Medlemslandene skal innen 3 år notifisere migrasjonsstrategien, hvordan art. 20 i direktiv 2008/57/EC (interoperabilitetsdirektivet) er implementert. Notifiseringen skal legges fram for RISC-komiteen og mht. evt. endringer i TSIen.
Artikkel 8 gir bestemmelser om «specific cases»/særtilfeller. Medlemslandene skal innen seks måneder notifisere nasjonale tekniske regler som gjelder særtilfellene, prosedyrer for samsvarsvurderinger av nasjonale regler og kontrollorgan for slik samsvarsvurdering.
Artikkel 9 gir ikrafttredelse fra 1. juni 2011. Artikkel 10 adresserer vedtaket til medlemslandene. Nærmere om TSienTSIens virkeområde er det transeuropeiske jernbanenettet (TEN-nettet), men den vil få virkning på hele det nasjonale jernbanenettet i Norge, jf. samtrafikkforskriften § 7.
TSIen gjelder for ny infrastruktur, samt ved oppgradering eller fornyelse av infrastrukturanlegg. Med ny strekning menes i denne TSIen der det etableres en ny jernbaneforbindelse der det ikke allerede finnes en jernbaneforbindelse. Med oppgradering menes «ethvert større endringsarbeid på et delsystem eller en del av et delsystem som forbedrer delsystemets generelle yteevne», jf. samtrafikkforskriften § 4 bokstav m. Fornyelse av en strekning er definert som «ethvert større utskiftningsarbeid på et delsystem eller del av et delsystem som endrer delsystemets generelle ytelse».
Delsystemet infrastruktur er i samtrafikkforskriften vedlegg II punkt 2.1 definert som «spor, sporveksler, byggverk (broer, tunneler osv), infrastruktur knyttet til jernbanestasjoner (plattformer, ganganlegg, herunder anlegg som er tilpasset bevegelseshemmedes behov osv.), sikkerhets- og verneutstyr».
TSIen regulerer ikke alle forhold ved delsystemet infrastruktur, men følgende forhold er regulert i TSIen: a) sporets trasé, b) sporparametre (geometri), c) sporveksler og sporkryss, d) sporets evne til å tåle sporkrefter (aksellast og togvekt ift akselerasjon og bremsing) og e) konstruksjonenes evne til å tåle trafikkbelastning. Forhold ved delsystemet infrastruktur som er regulert i andre TSIer, er ikke regulert i TSI infrastruktur.
Dette omfatter:
• krav til delsystemet om adgang for bevegelseshemmede til jernbanesystemet, regulert i TSI-personer med nedsatt bevegelighet,
• krav til delsystemet om sikkerhet i jernbanetunneler, regulert i TSI-sikkerhet i jernbanetunneler og
• krav til delsystemet som innebærer støydemping, som er regulert i TSI-støy.
De tre ovennevnte TSIer er allerede implementert i Norge. TSI infrastruktur har grensesnitt mot følgende delsystemer: a) rullende materiell (RST), b) energi (ENE), c) styring, kontroll og signal (CCS) og d) drift og trafikkstyring (OPE). TSI infrastruktur definerer grensesnittene mot disse TSIene i tabell 8 til og med 12. Den detaljerte beskrivelsene av de funksjonelle og tekniske spesifikasjonene fremgår av kapittel 4 i TSIen. Delsystemet infrastruktur består av samtrafikkomponentene skinner, skinnefestesystem og sviller. Kravene til samtrafikkomponentene fremgår av kapittel 5. I vedlegg D til denne TSIen finnes det en opplisting av hvilke opplysninger som skal tas inn i infrastrukturregisteret som i Norge føres av Statens jernbanetilsyn. Gjennomføring av TSIen for infrastruktur Gjennomføringsstrategien fremgår av TSIens kapittel 7. Utgangspunktet er at kapitlene 4 - 6 og særbestemmelsene i kapittel 7.2 - 7.6 gjelder for alle strekninger som faller innenfor TSIens virkeområde og settes i drift etter at TSIen har trådt i kraft. I Norge vil den derfor gjelde for hele det nasjonale jernbanenettet.
For nye strekninger gjelder punkt 7.2, hvilke konkrete regler som gjelder vil være avhengig av hvilken strekningskategori strekningen faller inn under. Det forutsettes at den enkelte medlemsstat skal utarbeide en nasjonal overgangsstrategi for TSIen som framgår hvordan TEN-nettet tilfredsstiller TSIen og samt planer for fornyelse og oppgradering av de deler av nettet som ikke tilfredsstiller TSIen, jf. art4. Punkt 7.3 regulerer hvordan TSIen skal komme til anvendelse på allerede eksisterende strekninger, ved henholdsvis oppgradering og fornyelse. Videre anbefales det at TSIen benyttes så langt det er hensiktsmessig også når det gjøres annet vedlikehold. For eksisterende strekninger som verken fornyes eller oppgraderes oppfordres infrastrukturforvalter likevel å fylle ut infrastrukturregisteret med de opplysninger som fremgår av vedlegg D til TSIen.
Merknader
TSIens krav til infrastrukturen ligger tett opp mot norsk infrastruktur, og overgangen til å anvende TSIen på norsk infrastruktur forventes ikke å by på utfordringer. Det er ikke identifisert vesentlige økonomiske, administrative eller andre konsekvenser ved innføringen av TSIen. Vedtaket vil bli implementert i norsk rett igjennom forskrift fastsatt av Statens jernbanetilsyn.
Sakkyndige instansers merknader
Statens jernbanetilsyn (SJT) sendte vedtaket til uttalelse til de berørte aktørene: Jernbaneverket, CargoNet AS, NSB AS, NSB Gjøvikbanen AS, Flytoget AS, Cargolink AS og Malmtrafikk AS. Virksomhetene ble spesielt bedt om å vurdere om innføringen av TSIen ville ha økonomiske eller administrative konsekvenser for dem. Videre ble virksomheten bedt om å vurdere om det var behov for særlige behov for tilpasninger for Norge, og evt. begrunne behovet.
Jernbaneverket og Flytoget AS har gitt uttalelse til SJT, og begge uten merknader til TSIen, de øvrige instansene har ikke besvart høringen. Det er ikke identifisert behov for særlige tilpasninger eller vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for virksomhetene som følge av en eventuell innføring av TSI infrastruktur.
Vurdering
Det ble ikke avdekket særlige behov for tilpasningstekst for Norge. Det er ikke identifisert vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for virksomhetene eller myndighetene ved gjennomføringen av TSIen.
Vedtaket ble implementert i norsk rett gjennom forskrift 11. april 2012 nr. 365 fastsatt av Statens jernbanetilsyn 11. april 2012.
Status
Kommisjonsvedtaket ble vedtatt 26. april 2011 og publisert i Official journal 14. mai 2011, og fastsetter tekniske krav til samtrafikkevne for jernbaneinfrastrukturen, og trådte i kraft 1. juni 2011 i EU-landene.
Kommisjonsvedtaket ble tidligere vurdert som EØS-relevant og ble tatt inn i EØS-avtalen 30. mars 2012.
Det er gjennomført i norsk rett ved forskrift 11. april 2012 nr. 365 som ble vedtatt av Statens jernbanetilsyn 11. april 2012.