BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 15.9.2022) 

Sammendrag av innhold

Et av problemene som søkes løst gjennom forordning (EU) 2020/387, er behovet for et visst nivå av fleksibilitet med hensyn til overholdelse av TSI-krav, ved utvidelse av bruksområdet for jernbanekjøretøy som er tatt i bruk før 15. juni 2016. I henhold til direktiv (EU) 2016/797 artikkel 54 (2) og (3), skal jernbanekjøretøy som har tillatelse til å tas i bruk før 15. juni 2016 motta en ny tillatelse for å kunne omsettes i markedet, i samsvar med direktivets artikkel 21, før de kan anvendes på ett eller flere jernbanenett som ikke allerede dekkes av deres opprinnelige tillatelse. Slike kjøretøy er således pålagt enten å samsvare med de gjeldende tekniske spesifikasjonene for samtrafikkevne (TSI-er) eller ha tillatelse til ikke å anvende TSI-ene i samsvar med direktivets artikkel 7 (1).

Videre gjør forordningen endringer i forordning (EU) nr. 321/2013, forordning (EU) nr. 1302/2014 og forordning (EU) 2016/919 på bakgrunn av følgende:

Et av målene med samtrafikkdirektivet (EU) 2016/797, som er en del av EUs fjerde jernbanepakke, er å effektivisere og harmonisere tillatelsesprosesser på unionsnivå. Dette skjer blant annet ved at Det europeiske jernbanebyrå (ERA) får myndighet til å gi tillatelser til å bringe kjøretøyer i omsetning. Det innebærer en felles godkjenningsordning for lokomotiver og vogner slik at de kan tilbys på markedet i hele EØS-området. Videre innføres en felles portal for søknader ("one-stop-shop") for å strømlinjeforme og harmonisere søknadsprosessene, og ERA vil ha en rolle med å forhåndsgodkjenne spesifikasjonene til prosjekter med å bygge ut ERTMS i infrastrukturen.

For å oppnå ovennevnte formål krever punkt 7.6.1 i vedlegget til forordning (EU) nr. 321/2013, og punkt 7.5.2.3 i vedlegget til forordning (EU) nr. 1302/2014, at det utvikles bestemmelser om fleksibilitet med hensyn til overholdelse av TSI-kravene. Bestemmelsene skal angi hvilket nivå av fleksibilitet som kan gis ved utvidelse av bruksområdet for kjøretøy som er tatt i bruk før 15. juni 2016. Samtidig må reglene sørge for at de grunnleggende kravene og det nødvendige sikkerhetsnivået opprettholdes, eventuelt at sikkerhetsnivået forbedres dersom det er praktisk mulig.

Et annet problem som søkes løst med den nye forordningen, er at samsvarsvurderingsorganer og myndigheter i jernbanesektoren i Europa har hatt forskjellige tilnærminger til anvendelsen av de ulike overgangsbestemmelsene som følger av punkt 7.1.1.2 til 7.1.1.8 og 7.1.3.1 i vedlegget til forordning (EU) nr. 1302/2014. I tillegg har det vært forskjellige tilnærminger angående gyldighetsperioden for EF-typeprøvingssertifikater og EF-sertifikater for designundersøkelse, ved endringer av en eksisterende type rullende materiell i henhold til punkt 7.2.2.2 i vedlegget til forordning (EU) nr. 321/2013 og punkt 7.1.2.2 i vedlegget til forordning (EU) nr. 1302/2014. Det er derfor behov for at de ovennevnte bestemmelser endres, for å unngå forskjellig anvendelse av overgangsbestemmelsene og gyldighetsperiodene for EF-sertifikatene. Forordning (EU) 2020/387 gjør derfor en rekke endringer i vedleggene til forordning (EU) nr. 321/2013, forordning (EU) nr. 1302/2014 og forordning (EU) 2016/91.

Videre har noen medlemsland og den europeiske jernbanesektoren identifisert noen tekniske og redaksjonelle feil i noen av de ovennevnte forordningene. Blant annet har Slovakia bemerket at særtilfellet i punkt 7.3.2.1 i vedlegget til forordning (EU) nr. 321/2013 også bør gjelde for deres jernbanenettverk med 1 520 mm sporvidde. Forordning (EU) 2020/387 retter opp i disse feilene.

I henhold til beslutning (EU) 2017/1474, bør TSI-er angi om det er nødvendig å notifisere samsvarsvurderingsorganer som ble notifisert på grunnlag av en tidligere versjon av TSI-en, og eventuelt om en forenklet notifiseringsprosess bør brukes. Forordning (EU) 2020/387 medfører begrensede endringer, og det vil derfor ikke være nødvendig å notifisere organer på nytt som er notifisert på grunnlag av en tidligere versjon av TSI-ene (se forordningens artikkel 4)

Merknader
Rettslige konsekvenser

Gjennomføring av rettsakten krever endring i følgende forskrifter:

1. Forskrift 17. februar 2014 nr. 188 om gjennomføring av TSI-rullende materiell – godsvogner på det nasjonale jernbanenettet (TSI WAG-forskriften).
2. Forskrift 23. juli 2015 nr. 913 om gjennomføring av TSI-rullende materiell – lokomotiver og rullende materiell for passasjertrafikk (TSI LOC & PAS-forskriften).
3. Forskrift 10. mai 2017 nr. 600 om gjennomføring av TSI-styring, kontroll og signal på jernbanenettet (TSI CCS-forskriften).

Det må presiseres i forskriftene at de gjelder med de endringer som følger av forordning (EU) 2020/387.

Forordningen endrer rettsakter som inngår i EUs fjerde jernbanepakke. Forordningen ble derfor gjennomført samtidig som rettsaktene i den fjerde jernbanepakken. 

Økonomiske og administrative konsekvenser

Administrative konsekvenser for Statens jernbanetilsyn er endring av de ovennevnte forskriftene. 

Da formålet bak forordningen er å skape fleksibiliet når det gjelder overholdelse av TSI-krav ved utvidelse av bruksområdet til kjøretøy som er tatt i bruk før 15. juni 2016 og samtidig effektivisere og harmonisere tillatelsesprosesser på unionsnivå, kan departementet ikke se noen betydelige økonomiske konsekvenser for jernbaneforetakene. 

Sakkyndige instansers merknader

Forordningen har ikke vært på høring.

Spesialutvalget for transport har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Det er ikke identifisert behov for tilpasningstekst. 

Rettsakten anses EØS-relevant og akseptabel.

Status

Rettsakten ble vedtatt i EU 09.03.2020.

Rettsakten ble gjennomført i Norge i forskrift 8. september 2021. Den norske forskriften ble 27. september 2021 oppdatert med EØS-henvisninger. Rettsakten ble tatt inn i EØS-avtalen 24. september 2021, og EØS-komitebeslutningen og forskriften som gjennomfører rettsakten i norsk rett trådte i kraft 1. juni 2022.