Red. anm.: Forslaget ble trukket av Kommisjonen 07.03.2014.

BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 19.11.2013)

Sammendrag av innhold
Den nye rettsakten skal erstatte 12 rådsdirektiv, hvorav ett omhandler EUs felles sortsliste og resterende 11 omhandler produksjon og omsetning (5 såvarer, 5 vegetativt formeringsmateriale, 1 skoglig formeringsmateriale (både frø og vegetativt). Målet med selve revideringen er blant annet å påvirke til en harmonisert implementering, redusere administrative byrder og kostnader, konsistens med andre politikkområder (landbruk, miljø, GMO, plantevernmidler, planteforedlerrett, plantehelse og human helse/mattrygghet) og styrke EUs innflytelse på internasjonale standarder. Utkastet til rettsakt omhandler i del I og del II generelle bestemmelser om rettsaktens virkeområder, unntak fra dette og definisjoner. Videre omhandler det et krav om register for profesjonelle aktører og hvilke ansvar disse skal ha. Resten av rettsakten er skilt i deler der hver del omhandler en viss kategori planteformeringsmateriale. Del III gjelder for alt plantemateriale med unntak av skoglig formeringsmateriale. Den inneholder bestemmelser om produksjon, hvilke arter som det skal kreves en offentlig sertifisering av, produksjons- og kvalitetskrav til materialet, hvordan sertifiseringen skal gjennomføres og krav til identifisering av partier og bestemmelser om merking. Delen inneholder også vilkår for opptak i nasjonalt og EUs felles sortsregister. Del IV omhandler skoglig formeringsmateriale.Formålet med rettsakten er å sikre identitet, helse og kvalitet på planteformeringsmateriale. Videre skal forbrukerne av materialet være sikret produktivitet, valgmulighet (diversitet), helse og kvalitet i matproduksjonskjeden.

Merknader

Det er bare direktivet om EUs felles sortsliste og direktivene om såvarer som i dag er en del av EØS-avtalen. Dagens EU rettsakter på disse områdene er implementert i forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer og forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter. Direktivene om vegetativt formeringsmateriale og direktivet om skoglig formeringsmateriale er ikke en del av EØS-avtalen. De fleste av den nye lovens bestemmelser gjelder både vegetativt formeringsmateriale, inkludert settepoteter og såvarer. For oss vil det derfor være naturlig å presisere at bestemmelsene bare skal gjelde såvarer og ikke det vegetative. I tabell 1 gis en oversikt over artikler i den nye loven som helt eller delvis omhandler områder som opplagt ikke er en del av EØS-avtalen. Områdene omfattet av loven som ikke er en del av EØS-avtalen, blir i Norge regulert i forskrift 1. desember 2000 nr. 1333 om planter og tiltak mot planteskadegjørere og forskrift 2. juli 1996 nr. 1447 om settepoteter, begge hjemlet i matloven og forskrift 1. mars 1996 nr. 291 om skogfrø og skogplanter hjemlet i skogbruksloven.Gjeldende såvaredirektiv inneholder krav til maksimum innhold av skadegjørere. Listene over disse skadegjørerne er flyttet til den nye plantehelseloven. På flere andre punkter er det også vist til denne forordningen. Skal EØS-avtalen omfatte tilsvarende bestemmelser i framtida som i dag, må deler av den nye plantehelseloven innlemmes i EØS-avtalen, alternativt må det lages norske tilpasninger som er tilsvarende EUs bestemmelser for disse delene. Vi må gjøre en vurdering av hva som er beste løsning og hvordan dette rent teknisk kan gjøres. Da EØS-avtalen ble inngått første gang ble det trukket opp en grense der plantehelse ble holdt utenom avtalen, mens såvarer kom med. Rettsaktene om vegetativt formeringsmateriale dreier seg i stor grad om krav til plantehelse, og slikt formeringsmateriale ble derfor holdt utenom avtalen. Heller ikke nå er det rent faglig noen grunn til at bestemmelsene om vegetativt planteformeringsmateriale skal inngå i EØS-avtalen dersom ikke hele plantehelseområdet tas inn. Rent teknisk er det imidlertid kompliserende at bestemmelsene om såvarer og vegetativt formeringsmateriale er så infiltrert i hverandre. Noen av rettsaktens bestemmelser omhandler oppgaver og myndighet som skal tildeles et EU Agency. Vi må gjøre en nærmere vurdering av om det er akseptabelt at et EU organ skal kunne vurdere norsk myndighet dvs. Mattilsynet og gi denne autorisasjon til å kunne utføre eller få andre til å gjøre forsøk og de nødvendige vurderinger som trengs som grunnlag for å vite om en ny sort imøtekommer kriteriene for godkjenning. Dette gjelder utføring av nyhetsprøving (DUS) og verdiprøving (VCU). Mattilsynet er inne i sitt siste år for utføring av DUS-test på korn og vil i framtida kjøpe denne tjenesten i Finland. Når det gjelder verdiprøving er hele poenget at denne gjøres nasjonalt slik at sortens egnethet blir prøvd under de forholdene som sortene er tenkt brukt.Det legges også opp til to mulige måter å få godkjent en sort på, enten opptak i nasjonal sortsliste noe som også innebærer opptak på EU felles sortsliste eller direkte opptak på EU felles sortsliste. Vi må gjøre en nærmere vurdering av om det er uproblematisk for norske aktører å søke sortsgodkjenning for direkte opptak på EU felles sortsliste. 

Tabell 1. Foreløpig oversikt over artikler i utkastet til ny rettsakt som omhandler områder som helt eller delvis ikke er en del av EØS-avtalen. 

[Red. anm.: For å se tabellen, bruk lenken over til EØS-notatet]

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever fastsettelse av en ny forskrift til erstatning for forskrift 13. september 1999 nr. 1052 om såvarer, og en ny forskrift til erstatning for forskrift 1. oktober 1999 nr. 1069 om prøving og godkjenning av plantesorter.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Innføring av registreringsordning
I Norge har vi allerede en registreringsordning med virksomheter som produserer og omsetter såvare. Selv om det kan komme mer detaljerte krav til et slikt register, vil dette neppe få noen store konsekvenser for oss.Sertifisering av såvarer
Til erstatning for dagens sertifisering legges det opp til det som kalles sertifisering under «official supervision» noe som innebærer at Mattilsynet som kompetent sertifiseringsmyndighet godkjenner såvarevirksomheten til selv å sertifisere enkeltpartier. Ordningen vil foruten å medføre en ny godkjenningsordning, også forplikte kompetent myndighet til å utføre minst en årlig revisjon og etterkontrollere (vekstkontrollere, prøveta og analysere) nærmere angitte andeler av såvareareal og -partier. I henhold til kommisjonens foreløpige risikovurdering, vil en slik organisering kunne redusere administrative byrder og kostnader både i det offentlige og i bransjen. Det er imidlertid ikke gitt at det blir en betydelig kostnadsreduksjon for kompetent myndighet i Norge. Det er omkring ½ til 1 stilling som Mattilsynet bruker til sertifisering av enkeltpartier i dag. Årlig gebyrinntekt er i størrelsesorden 1,2 mill kroner for denne sertifiseringen, noe som vil bortfalle når virksomhetene selv sertifiserer. Grunnlaget for sertifisering av enkeltpartier er i dag tredelt; utsædspartiet kontrolldyrkes dvs at det gjøres en sammenligning med sortens måleprøve, det gjennomføres vekstkontroll av såvarearealet ute hos den enkelte kontraktdyrker, og høstet såvareparti er gjenstand for en laboratorieanalyse. Det går fram av lovutkastet at såvarevirksomhetene kan autoriseres til å utføre vekstkontroll og laboratorieanalyser selv, i tillegg til den endelige sertifiseringen av enkeltpartiene. Kontrollfeltet er et ledd i det som i lovutkastet blir omtalt som "post certification tests", og skal fortsatt utføres av kompetent myndighet. Dette er en oppgave Mattilsynet gjør i dag delvis med egen innsats og delvis ved å kjøpe tjenester av Kimen såvarelaboratorium. Sortsgodkjenning
Lovutkastet sier hvilke opplysninger et sortsregister skal inneholde og det hjemler muligheten til å gi nærmere bestemmelser om registerets format. En tilpasning til et slikt register vil medføre en kostnad. Det er vanskelig å beregne denne kostnaden uten nærmere opplysninger om formatet på registeret. Det skal også lages et register for heterogent plantemateriale. Landene velger selv hvordan dette registeret skal utformes, men det vil innebære en viss kostnad.

Tabell 2. Oversikt over bestemmelser som omhandler den kompetente myndighet sine plikter. Det gis også en indikasjon på om endringene vil bety en økonomisk lettelse eller byrde: 

[Red. anm.: For å se tabellen, bruk lenken over til EØS-notatet]

Det er ikke mulig å sammenligne Danmark og Norge når det gjelder den økonomsike betydningen av frøproduksjon, da Danmark er en stor produsent og eksportør av såvarer. Det er imiderltid interessant at Danmark i sitt "grund- og nærhetsnotat" ut ifra et grovt skjønn, har kommet fram til et behov for 3-4 millioner kroner til engangsinvesteringer i IT og nye ordninger/administrative prosedyrer. Slike investeringer er ofte ikke avhengig av kvantumet som blir produsert og omsatt. De har videre kommet fram til at kostnader knyttet til innføring av nye kategorier sorter eller materiale i tillegg til sortsgodkjenning, vil kreve 1,2-1,5 millioner kroner.

Sakkyndige instansers merknader
Forslaget har vært vurdert av Spesialutvalget for matproduksjon, der Landbruks- og matdepartementet, Fiskeri og kystdepartementet, Helse og omsorgsdepartementet, Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, Miljøverndepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet og Mattilsynet er representert. Spesialutvalget fant forslaget EØS-relevant og akseptabelt.

Vurdering

Generelt til hele rettsakten
Dagens direktiv er til dels svært gamle (fra 1966). Det er positivt at det er tatt en samlet gjennomgang av alle bestemmelsene slik at betegnelsene på ulike kategorier plantemateriale og vilkårene til produksjon og omsetning blir harmonisert for de ulike vekstgruppene. Det er også positivt at det legges opp til en organisering der virksomhetene i større grad enn i dag kan få ansvar for å gjøre nødvendige undersøkelser som grunnlag for sortsgodkjenning og sertifisering. Dette for å redusere administrative byrder og ansvarliggjøre bransjen i enda større grad enn i dag.

Virkeområde
Rettsaktens virkeområde er produksjon av planteformeringsmateriale når dette gjøres med den hensikt å omsette materiale på markedet, og omsetningen av planteformeringsmateriale (Art 1). Planteformeringsmateriale omfatter både såvarer og vegetativt formeringsmateriale. Det er gjort unntak for planteformeringsmateriale som skal nyttes til forsøk- og forskningsformål, foredlingsformål, materiale som skal brukes og vedlikeholdes av genbanker, organisasjoner og nettverk for bevaring av plantegenetiske ressurser eller personer som er tilknyttet disse organisasjonene og nettverkene (Art 2). Det er også gjort unntak for utveksling mellom andre personer enn de som er profesjonelle aktører slik det er definert i art 2. I forhold til gjeldende rett er det nytt at det gjøres unntak for genbanker, nettverk osv. Det er også nytt at det er gjort unntak for utveksling av såvare mellom personer som ikke er profesjonelle aktører i denne bransjen. Begge disse unntakene anser vi som positive og viktige.

Egenprodusert såvare (farm saved seed) er ikke omfattet av rettsaktens virkeområde fordi såvaren bare er til egen bruk og ikke er produsert for omsetning.

Når det gjelder spørsmålet om bønder kan utveksle såvare seg imellom er ikke rettsakten helt entydig. Den kan imidlertid tolkes dithen at dette er greit. Det avgjørende er om en bonde som ikke er såvareprodusent, betraktes som en profesjonell aktør i denne sammenheng. Fortalen tilsier at «exchange in kind between persons other than professional operators» kan gjelde bønder.

Skoglig formeringsmateriale
Den nye lovens del IV omhandler skoglig formeringsmateriale, både frø og vegetativt. Dette området er ikke inne i EØS-avtalen. Det er ikke Mattilsynet som forvalter fagområdet og vi har derfor heller ikke gjort noen vurdering av loven i forhold til norsk rett.

Register over profesjonelle aktører
Det innføres en registreringsordning for alle profesjonelle aktører. Det blir vist til ny plantehelselov da registeret skal være sammenfallende for plantehelse- og såvareloven. Det blir understreket at det er aktørenes ansvar å sikre at planteformeringsmateriale er produsert og blir gjort tilgjengelig på markedet i samsvar med bestemmelsene gitt i loven. Det stilles blant annet krav til at formeringsmaterialet skal kunne spores. I Norge har vi allerede en registreringsordning med virksomheter som produserer og omsetter såvare. Selv om det kan komme mer detaljerte krav til et slikt register, vil disse bestemmelsene neppe få noen store konsekvenser for oss.

Sertifisering av såvarer
Til erstatning for dagens sertifisering legges det opp til det som kalles sertifisering under «official supervision» noe som innebærer at Mattilsynet som kompetent sertifiseringsmyndighet godkjenner såvarevirksomheten til selv å sertifisere enkeltpartier. Ordningen vil foruten å medføre en ny godkjenningsordning, også forplikte kompetent myndighet til å utføre minst en årlig revisjon og etterkontrollere (vekstkontrollere, prøveta og analysere) nærmere angitte andeler av såvareareal og -partier. I tabell 2 gis en nærmere oversikt over de mest relevante bestemmelsene som berører dette feltet. Rent generelt vurderer vi det som positivt at det legges opp til å overføre en større del av ansvaret for sertifisert produksjon av formeringsmateriale til bransjen. Bransjen i Norge har selv også gitt uttrykk for at de ønsker en slik ordning.

Krav ved omsetning av andre arter enn de som er spesifisert i lovens vedlegg I
Nytt er at det innføres visse basiskrav ved omsetning av planteformeringsmateriale av andre arter enn de som er nærmere spesifisert i lovens vedlegg I. I Norge har vi i prinsippet slike bestemmelser for all såvare som blir omsatt og endringen vil således ikke få særlige konsekvenser for Norge. Hensikten med å innføre kravene er forbrukerhensyn.

Mulighet for strengere nasjonale bestemmelser
Kommisjonen kan gjennom å fastsette «implementing acts» tillate medlemsland å ha strengere produksjon- og kvalitetskrav som vilkår for sertifisering. Dette kan f.eks. være strengere bestemmelser ved forekomst av floghavre. Muligheten til å ha strengere nasjonale bestemmelser er ikke nytt og flere land har det i dag for floghavre. Norge har helt siden EØS-avtalen ble inngått, praktisert strengere regler i forbindelse med floghavre selv om vi formelt sett ikke har avklart dette gjennom EØS-avtalen. De norske bestemmelsene har vært strengere enn det som andre land har fått aksept for å ha. Både LMD og Mattilsynet har vært klar over dette, men har ikke prioritert saken for å få det formelle på plass i forhold til EØS-avtalen. Ved såvarehandel med EU-land, har norske aktører og også Mattilsynet stilt disse strengere kravene knyttet til forekomst av floghavre uten at det har skapt problemer. I forbindelse med innlemmelse av den nye loven i EØS-avtalen og implementering i norsk rett, bør vi benytte anledningen til å få dette området formelt riktig.

Sortsgodkjenning
Det legges opp til to ulike måter å få godkjent en sort på. Dette er enten ved å søke om opptak på en nasjonal sortsliste noe som også vil innebære at sorten føres opp på en EU felles sortsliste. Det er denne måten sorter blir godkjent på i dag. I den nye rettsakten gis det også anledning for visse sorter, å søke om opptak direkte på en EU felles sortsliste. Dette er sorter det ikke er krav om at det blir utført verdiprøving på, for at de skal kunne kunne godkjennes. Det som i rettsakten omtales som «Agency» en ny, utgave av dagens Community Plant Variety Office (CPVO) vil da være avgjørende myndighet.

Ved godkjenning av en konvensjonell sort skal det utføres nyhetsprøving for senere å kunne identifisere sorten og skille den fra andre. Videre skal det for arter som er viktige for landbruket, utføres en verdiprøving. Nytt kriterium som det skal tas hensyn til ved godkjenning av en ny sort, er sortens verdi i bærekraftsammenheng. Det som skal inngå i denne vurderingen vil bli konkretisert i «delegated acts». Vi antar imidlertid at noen av kriteriene i større eller mindre grad har inngått i dagens verdiprøvingen. Bærekraftaspektet kommer imidlertid mye tydeligere fram i ny lov enn hva det det gjør i gjeldende rett, noe vi anser som positivt.

Plantegenetiske ressurser og mangfold:
Flere av lovens områder er av stor betydning for utviklingen av og tilgangen på plantegenetiske ressurser og mangfold. Planteformeringsmateriale som produseres og omsettes som et ledd i bevaring av plantegenetiske ressurser og nisjeproduksjoner er unntatt lovens virkeområde (art 2). I § 14, 3 gis det unntak fra kravet til DUS-test for det som er gitt betegnelsen heterogent plantemateriale. Det er lagt opp til at det lages et eget register over slikt materiale. Videre gis det i art 36 unntak fra krav om sortsgodkjenning for materiale som omsettes av ikke profesjonelle aktører i et nisjemarked. Dette kan i følge lovens fortale f.eks. være materiale som er videreforedlet av bønder. Videre gjøres en del unntak for virksomheter som har maksimum 10 ansatte eller en omsetning på opptil 2 mill EURO.

Det legges opp til å videreføre bestemmelser om bevaringsverdige sorter. Dagens bestemmelser om kvantumsbegrensing ved omsetning av bevaringsverdige sorter er tatt ut. Videre er dagens bestemmelse om at sorter bare skal kunne omsettes i sortens opprinnelsesområde fjernet. Norge har vært imot begge disse bestemmelsene og vi anser den nye rettsakten som en klar forbedring på disse punktene.

Om gebyrer
For å dekke kostnadene til å holde et sortsregister er det gitt bestemmelser om at kompetent myndighet og EUs Agency kan ta gebyrer for nærmere spesifiserte oppgaver i forbindelse med sortsgodkjenning. Det skal være reduserte satser for bevaringsverdige sorter og unntak for nisjemateriale. Mattilsynet tar i dag gebyrer for en del av disse oppgavene, men har f.eks. ikke tatt et årlig gebyr for at en sort står på sortslista. Det er vanskelig å vurdere konsekvensene av at EU kommisjonen vil gi bestemmelser om slike gebyrer.

Tabell 3 Oversikt over bestemmelser om gebyrer i rettsakten om planteformeringsmateriale

[Red. anm.: For å se tabellen, bruk lenken over til EØS-notatet]

Om planteformeringsmateriale i kontrollforordningen
Det legges opp til at produksjon og omsetning av planteformeringsmateriale (identitet, helse og kvalitet) blir tatt inn som et nytt område i kontrollforordning. Ny «såvarelov» og revidert kontrollforordning trer i kraft samtidig og de må derfor vurderes i sammenheng. Enkelte artikler i kontrollforordningen (art 8, 20 c, 93, 100) vil erstatte artikler som tidligere har stått i såvaredirektivene. Det er gitt enkelte særbestemmelser i utkastet til ny kontrollforordning som gjelder planteformeringsmateriale. Det er art 20 som sier at kommisjonen kan fastsette «delegated acts» om den kompetente myndighetens spesifikke ansvar for utføring av visse oppgaver i forbindelse med offentlig kontroll av planteformeringsmateriale. Videre er det art 93 som gjelder utpeking av et EU referansesenter for planteformeringsmateriale gjennom fastsettelse av en egen «Implementing act». Senteret skal ha vitenskapelig og teknisk ekspertise på vekstkontroll, prøvetaking og analyser av planteformeringsmateriale. I art 94 gis nærmere beskrivelse av senterets oppgaver som blant innebærer gjennomføring av komparative tester og feltforsøk med planteformeringsmateriale og opplæring av kompetente myndigheter. Art 97 omhandler blant annet kommisjonens mulighet til å fastsette «delegated acts» om senterets ansvar og oppgaver. Kontrollforordningen art 33(1), (2) (3) og (4) om prøvetaking og analyser trer i kraft først 5 år etter rettsakten fastsettes for området planteformeringsmateriale. Forordningens art 36, 4 e stiller krav om at offentlige laboratorier er akkreditert etter EN ISO/IEC 17025. For planteformeringsmateriale gis det unntak fra dette kravet i art 39, 1 b.

Unntaket fra kravet om akkreditering etter EN ISO/IEC 17025 av laboratorier som gjør analyser av planteformeringsmateriale vurderes som riktig da det er lang og god erfaring med at slike laboratorier har en akkreditering fra International Seed Testing Association (ISTA). Kimen såvarelaboratorium i Norge har en slik ISTA-akkreditering.

Utkastet til ny lov om planteformeringsmaterialer omhandler områder som ikke er omfattet av EØS-avtalen. Mattilsynet anser derfor rettsakten som bare delvis relevant og akseptabel.

Andre opplysninger
Kommisjonen avsluttet høsten 2008 en evaluering av regelverket om godkjenning av plantesorter og omsetning av såvarer og annet formeringsmateriale. Formålet med bestemmelsene da de ble vedtatt i 1966, var å;

• øke effektiviteten i landbruket for å sikre matvaresikkerheten (gjennom å sikre tilgang til formeringsmateriale av god kvalitet (sertifisering) og tilgang til nye og forbedrede sorter)
• forbedre konkurranseevnen til berørte aktører innad i EU og på verdensmarkedet (foredlere, produsenter av formeringsmateriale og brukerne av varen)
• bidra til et mer åpent marked gjennom et harmonisert regelverk.

Evalueringen viser at bestemmelsene har fungert etter intensjonen, men at det er flere forhold som tilsier at bestemmelsene bør gjennomgås. Dette gjelder blant annet større fokus på andre forhold enn bare effektivitet slik som plantehelse, bærekraft, matvaresikkerhet og biodiversitet. Videre er dagens regelverk ikke tilrettelagt for små produksjoner og nisjer, og det er komplekst og lite fleksibelt. Det er avdekket at implementeringen av regelverket ikke er harmonisert, og det er ulikheter mellom land når det gjelder ansvars- og kostnadsdeling mellom det offentlige og bransjen. Det har også skjedd store endringer i bransjen siden 1966. Som en oppfølging etter evalueringen utarbeidet kommisjonen i 2009 en handlingsplan. Frist for å ha utarbeidet et regelverksutkast ble satt til utgangen av 2011, men er siden blitt utsatt flere ganger.

Kommisjonen engasjerte et eksternt konsulentbyrå til å vurdere muligheten for å gi EUs organ for planteforedlerett (CPVO) en større rolle ved at de kan påta seg oppgaver for alle medlemsstatene i forbindelse med søknader om sortsgodkjenning. Dette gjelder blant annet utsjekk av forslag til navn på sorter og godkjenning av DUS-teststasjoner (test for å undersøke om sorten er skillbar fra andre sorter, ensartet og stabil). Å sentralisere visse oppgaver blir sett på som en mulighet for å spare administrative byrder og kostnader i det enkelte land. Kommisjonen gjennomførte i 2010 en spørreundersøkelse om landenes opplegg for sertifisering, gebyrinnkreving, kvantum osv. Både den eksterne vurderingen av CPVOs eventuelle framtidige rolle og kommisjonens spørreundersøkelse, danner grunnlaget for en konsekvensanalyse der kommisjonen tar for seg ulike scenarier for framtidig forvaltning. Konsekvensanalysen ble lagt ut til offentlig høring 19. april 2011 med frist for kommentarer innen 30. mai 2011. Norges sendte inn sine synspunkter innen fristen. Den endelige konsekvensanalysen ble publisert 6. mai 2013 samtidig som publiseringen av utkastet til ny såvarelov.

Kommisjonen har hatt flere arbeidsgruppemøter med medlemsstatene om hvilken retning nytt regelverk bør gå i. Det gjelder rettsaktens virkeområde, grad av sentralisering av oppgaver i EU og om enkelte av elementene i dagens opplegg i større grad kan overlates til sortsforedlere og industrien.

Mattilsynet hadde 2. juli i år et møte med relevant bransje for å orientere om forslaget til ny lov. De viktigste aktørene i bransjen kom på møtet og uttrykte at de generelt var positive til forslaget.

Status
Kommisjonen publiserte 6. mai 2013 forslaget til ny forordning om produksjon og omsetning av planteformeringsmateriale som en del av en "pakke", der de ulike forordningene må ses i sammenheng. Forordningene som inngår i «pakken» er foruten denne om planteformeringsmateriale, reviderte forordninger om plante- og dyrehelse, revidert kontrollforordning og en forordning om finansiering.

Forslaget til ny forordning om produksjon og omsetning av planteformeringsmateriale er nå behandling i Rådet og Parlamentet.