Sektorer utsatt for karbonlekkasje: endringsbestemmelser
Kommisjonsbeslutning 2014/9/EU av 18. desember 2013 om endring av beslutning 2010/2/EU og 2011/278/EU vedrørende sektorene og delsektorene som anses utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje
Commission Decision 2014/9/EU of 18 December 2013 amending Decisions 2010/2/EU and 2011/278/EU as regards the sectors and subsectors which are deemed to be exposed to a significant risk of carbon leakage
Norsk forskrift kunngjort 23.09.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 02.10.2014)
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder EUs kvotesystem for handel med klimagasser, nærmere bestemt reglene for tildeling av vederlagsfrie kvoter. I henhold til EUs klimakvotedirektiv kan virksomheter som anses utsatt for vesentlig risiko for karbonlekkasje, få tildelt en høyere andel vederlagsfrie klimakvoter. (Karbonlekkasje innebærer at klimavirkemidler fører til at næringsvirksomhet og utslipp flyttes til andre land.)
Rettsakten utvider listen av virksomheter som anses utsatt for vesentlig risiko for karbonlekkasje. Rettsakten endrer to kommisjonsbeslutninger, for det første kommisjonsbeslutning 2010/2/EU (karbonlekkasjelisten) og for det andre kommisjonsbeslutning 2011/278/EU (tildelingsreglene).
Kommisjonsbeslutning 2010/2/EU (karbonlekkasjelisten) endres ved at en rekke nye aktiviteter tas inn på listen over aktiviteter som er ansett utsatt for karbonlekkasje. Dette gjelder blant annet tørkede poteter, frosne poteter, myse, samt produksjon av gips og gipsprodukter til bygningsformål.
Kommisjonsbeslutning 2011/278/EU (tildelingsreglene) endres ved at produktbenchmarket for produksjon av gips og gipsplater kommer i kategorien med produkter som anses utsatt for karbonlekkasje, noe som innebærer at tildelingen av vederlagsfrie kvoter ikke skal nedjusteres fra 80 % synkende til 30 % av benchmark over perioden 2013-2020, men i stedet at virksomheter i denne kategorien skal ha tildelt kvoter tilsvarende 100 % av produktbenchmark gjennom hele perioden.
Merknader
Beslutningen er vedtatt med hjemmel i kvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) artikkel 10a nr. 1 og artikkel 10a nr. 13.
Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vil innebære at ytterligere én norsk virksomhet anses utsatt for karbonlekkasje, og dermed har krav på en høyere andel vederlagsfri tildeling av klimakvoter enn det som hadde vært tilfellet dersom listen ikke hadde vært utvidet. Dette gjelder Norgips, som produserer gips og gipsplater. Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vil ha positive virkninger for den aktuelle virksomheten, men vil i liten grad føre til økte kostnader for staten, ettersom de ekstra kvotene skal tas fra en felleseuropeisk kvotemengde.
Utvidelse av listen av sektorer som anses utsatt for karbonlekkasje krever en tilsvarende endring av klimakvoteforskriftens vedlegg 15. Dette anses å være en forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker der Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten endrer to rettsakter som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og anses således som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt av Kommisjonen 18. desember 2013.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 27. juni 2014 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 141/2014.
Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften vedlegg 10 og 15.
Sammendrag av innhold
Rettsakten gjelder EUs kvotesystem for handel med klimagasser, nærmere bestemt reglene for tildeling av vederlagsfrie kvoter. I henhold til EUs klimakvotedirektiv kan virksomheter som anses utsatt for vesentlig risiko for karbonlekkasje, få tildelt en høyere andel vederlagsfrie klimakvoter. (Karbonlekkasje innebærer at klimavirkemidler fører til at næringsvirksomhet og utslipp flyttes til andre land.)
Rettsakten utvider listen av virksomheter som anses utsatt for vesentlig risiko for karbonlekkasje. Rettsakten endrer to kommisjonsbeslutninger, for det første kommisjonsbeslutning 2010/2/EU (karbonlekkasjelisten) og for det andre kommisjonsbeslutning 2011/278/EU (tildelingsreglene).
Kommisjonsbeslutning 2010/2/EU (karbonlekkasjelisten) endres ved at en rekke nye aktiviteter tas inn på listen over aktiviteter som er ansett utsatt for karbonlekkasje. Dette gjelder blant annet tørkede poteter, frosne poteter, myse, samt produksjon av gips og gipsprodukter til bygningsformål.
Kommisjonsbeslutning 2011/278/EU (tildelingsreglene) endres ved at produktbenchmarket for produksjon av gips og gipsplater kommer i kategorien med produkter som anses utsatt for karbonlekkasje, noe som innebærer at tildelingen av vederlagsfrie kvoter ikke skal nedjusteres fra 80 % synkende til 30 % av benchmark over perioden 2013-2020, men i stedet at virksomheter i denne kategorien skal ha tildelt kvoter tilsvarende 100 % av produktbenchmark gjennom hele perioden.
Merknader
Beslutningen er vedtatt med hjemmel i kvotedirektivet (direktiv 2003/87/EF) artikkel 10a nr. 1 og artikkel 10a nr. 13.
Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vil innebære at ytterligere én norsk virksomhet anses utsatt for karbonlekkasje, og dermed har krav på en høyere andel vederlagsfri tildeling av klimakvoter enn det som hadde vært tilfellet dersom listen ikke hadde vært utvidet. Dette gjelder Norgips, som produserer gips og gipsplater. Innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen vil ha positive virkninger for den aktuelle virksomheten, men vil i liten grad føre til økte kostnader for staten, ettersom de ekstra kvotene skal tas fra en felleseuropeisk kvotemengde.
Utvidelse av listen av sektorer som anses utsatt for karbonlekkasje krever en tilsvarende endring av klimakvoteforskriftens vedlegg 15. Dette anses å være en forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet i Spesialutvalget for miljøsaker der Landbruks- og matdepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Finansdepartementet, Utenriksdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet er representert. Spesialutvalget fant rettsakten relevant og akseptabel.
Vurdering
Rettsakten endrer to rettsakter som allerede er innlemmet i EØS-avtalen, og anses således som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble vedtatt av Kommisjonen 18. desember 2013.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 27. juni 2014 gjennom EØS-komitébeslutning nr. 141/2014.
Rettsakten er gjennomført i norsk rett gjennom endringer i klimakvoteforskriften vedlegg 10 og 15.