Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/2358 av 20. november 2025 om fastsettelse av regler for sertifiseringsordninger, sertifiseringsorganer og revisjon i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2024/3012
Sertifisering av karbonopptak: utfyllende bestemmelser om sertifisering
Kommisjonsforordning publisert i EU-tidende 21.11.2025
Tidligere
- Utkast til forordning lagt fram av Kommisjonen 3.6.2025 med tilbakemeldingsfrist 1.7.2025
Bakgrunn
(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 16.9.2026)
Sammendrag av innhold
Bakgrunn:
Forordning (EU) 2024/3012 oppretter et sertifiseringsrammeverk for permanent CO2-fjerning, karbonlandbruk og karbonlagring i produkter (heretter "CRCF-forordningen"). Formålet med CRCF-forordningen er å oppmuntre og legge til rette for permanent CO2-fjerning, karbonlandbruk og karbonlagring i produkter gjennom et frivillig sertifiseringsrammeverk, som et supplement til varige utslippsreduksjoner i alle sektorer for å oppnå klimamålene i EUs klimalov. CRCF-forordningen er er vurdert som EØS-relevant, men hittil ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Den 20. november 2025 vedtok Kommisjonen gjennomføringsforordning (EU) 2025/2358 om regler for sertifiseringsordninger, sertifiseringsorganer og revisjoner under CRCF. Formålet med forordningen er å sikre korrekt og harmonisert drift av sertifiseringsordninger, sertifiseringsorganer og kontroller, og på denne måten bidra til at karbonfjerning og karbonlandbruk gjøres i tråd med kravene i CRCF-forordningen. Forordningen er hjemlet i CRCF-forordningen artikkel 9 nr. 5, artikkel 11 nr. 5, artikkel 12 nr. 3 tredje avsnitt, artikkel 13 nr. 4 og artikkel 14 nr. 2.
Nærmere om innholdet i forordningen:
Forordningen presiserer minimumskrav til drift av sertifiseringsordninger, styringsstrukturer, akkreditering og tilsyn med sertifiseringsorganer samt prosedyrer for revisjon. Den bygger på behovet for harmonisering, transparens og redusert risiko for svindel.
I henhold til artikkel 1 fastsetter forordningen nærmere bestemmelser om struktur, format og tekniske detaljer for:
- aktivitetsplaner og overvåkningsplaner som operatører skal sende inn til sertifiseringsorganer, og for sertifiseringsrapporter og revisjonsrapporter, jf. bokstav a,
- driften av sertifiseringsordninger, prosesser for informasjonsdeling om verifikasjonsprosessen og oppnevnelsen av sertifiseringsorganer, jf. bokstav b,
- sertifiseringsregistrene, samt rapportering og bruk av sertifiserte enheter ("certified units" eller "kreditter"), jf. bokstav c,
- annerkjennelsen og notifiseringsprosessen for sertifiseringsordninger, jf. bokstav d og,
- rapporter som skal sendes inn til Kommisjonen av sertifiseringsordningene, jf. bokstav e.
Ifølge artikkel 3 skal aktivitetsplaner og overvåkningsplaner som operatører sender inn til sertifiseringsorganer og rapportene relatert til sertifiseringen inneholde informasjonen som fremgår av henholdsvis vedlegg I, II og III.
Artikkel 4-9 i forordningen inneholder detaljerte regler for hvordan sertifiseringsordninger under CRCF skal utformes og fungere. Dette gjelder blant annet krav til sertifiseringsordningenes rettslige og tekniske kapasitet, styring, uavhengighet og transparens. Sertifiseringsordningene skal også sette opp systemer og prosedyrer som bidrar til overvåkning og kontroll av operatører og sertifiseringsordninger, samt en ordning for å håndtere klager. Sertifiseringsordningene skal også opprette et system for å håndtere operatører som ikke overholder sertifiseringsordningenes krav og fastsette regler og prosedyrer for sanksjoner.
Artikkel 10-12 inneholder bestemmelser om revisjonen av sertifiseringsprosessen, herunder krav til sertifiseringsorganer som skal utføre kontroll av operatørenes sertifisering og operatørenes plikter i denne forbindelse. Bestemmelsene omfatter også regler for hvordan kontroller skal planlegges, gjennomføres og dokumenteres.
Artikkel 13-16 inneholder bestemmelser om sertifiseringsorganene, herunder hvordan sertifiseringsorganer skal oppnevnes og trenes, samt overvåkes av medlemsland og Kommisjonen, og bestemmelser om registrene.
Artikkel 17 inneholder bestemmelser om hvordan sertifiseringsordninger kan bli anerkjent av Kommisjonen
Forordningen er supplert med fem vedlegg (annex I-V) som konkretiserer og operasjonaliserer kravene i artiklene. Vedleggene er rettslig bindende og fungerer som minimumsstandarder for ordninger, organer og revisjoner.
- Annex I fastsetter en standard mal for aktivitetsplaner.
- Annex II fastsetter en standard mal for innhold i overvåkningsplaner.
- Annex III fastsetter minimumskrav for kontroll.
- Annex IV fastsetter minimumskrav til hvilken informasjon sertifiseringsordninger skal publisere på sine nettsider.
- Annex V fastsetter minimumskrav til hvilken informasjon som skal inkluderes i årsrapporter.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Det forventes at rettsakten vil medføre behov for lov- eller forskriftsendringer i Norge. Gjennomføringen av denne forordningen i norsk rett forutsetter at CRCF-forordningen (forordning (EU) 2024/3012) også blir innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. CRCF-forordningen er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen og det er foreløpig heller ikke avklart hvordan CRCF-forordningen eventuelt skal gjennomføres i norsk rett.
Behov for tilpasninger i forordningen som ledd i EØS-prosessen må vurderes nærmere. Det bør for eksempel vurderes om oppgaver som ilegges til Kommisjonen i forordningen bør ilegges Eftas overvåkningsorgan (Esa) for Efta-landene. Dette gjelder for eksempel forpliktelsen Kommisjonen har med å overvåke sertifiseringsorganer og adgangen Kommisjonen har til å komme på stedlig tilsyn hos operatøren, jf. artikkel 15 nr. 1.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Gjennom CRCF kan forordningen bidra til økt markedstilgang og redusert usikkerhet rundt sertifisering av karbonfjerning og karbonlandbruk for prosjekter i Norge. Forordningen vil være viktig for aktører innen karbonfjerning, landbruk og industriell karbonlagring, samt norske sertifiseringsorganer som ønsker å tilby tjenester inn mot det europeiske markedet. Aktørene vil isolert kunne få merkostnader knyttet til sertifiseringen, men vil samtidig få gevinst ved økt markedstilgang og en harmonisert praksis rundt sertifisering av prosjekter i Norge.
Staten vil bli pliktig til å overvåke aktivitetene til sertifiseringsorganene, som har i oppgave å sertifisere aktivitetene. Staten vil også bli pliktig til å notifisere norske, offentlige sertifiseringsordninger til ESA. Dette kan innebære administrative kostnader for staten.
Norsk akkreditering vil få en rolle i akkreditering av sertifiseringsorganene, og staten kan delegere oppgaven med å overvåke sertifiseringsorganene til nasjonalt akkrediteringsorgan (jf. art. 15 nr. 2).
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten har vært behandlet på skriftlig prosedyre 1.- 15. september 2026 i Spesialutvalget for miljø, der berørte departementer er representert.
Vurdering
Spesialutvalget for miljø har tidligere vurdert CRCF-forordningen som EØS-relevant. Denne underliggende rettsakten er nødvendig for at CRCF skal fungere, og vurderes derfor også som EØS-relevant.
Status
Rettsakten ble vedtatt i EU 20. november 2025, publisert i EUs Official Journal 21. november og trådte i kraft i EU 11. desember 2025. Rettsakten er til vurdering i EØS/EFTA-statene.