(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 9.10.2025)

Sammendrag av innhold

Sentrale motparter er en type foretak som trer inn i handler av finansielle instrumenter og blir kjøper til selger og selger til kjøper. Virksomheten kalles clearing. Hensikten er å redusere motpartsrisikoen for de opprinnelige avtalepartene. Virksomhet som sentral motpart krever tillatelse etter EMIR (forordning (EU) nr. 648/2012). Det er opprettet tilsynskollegier for de sentrale motpartene. Medlemmene av kollegiet er blant annet tilsynsmyndigheten for regulerte markeder der den sentrale motparten clearer handler, og tilsynsmyndigheten for de største clearingmedlemmene. Kommisjonsforordning (EU) nr. 876/2013 gir nærmere regler om sammensetningen av tilsynskollegiet og hvordan det skal fungere. Tidligere ble tilsynskollegiet ledet av tilsynsmyndigheten for den sentrale motparten, det vil si tilsynsmyndigheten som har gitt tillatelse til virksomheten. Med EMIR 3 (forordning (EU) 2024/2987) ble dette endret slik at tilsynskollegiet skal ledes av tilsynsmyndigheten for den sentrale motparten sammen med et uavhengig medlem fra CCP Supervisory Committee, som er en komité etablert av den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten ESMA. Kommisjonsforordning (EU) 2025/1493 gjør endringer i kommisjonsforordning (EU) nr. 876/2013 slik at den tilpasses endringer som følger av EMIR 3. Det gjøres også en oppdatering av en ikke-uttømmende liste over informasjon som skal deles i tilsynskollegiet. Informajsonen skal deles i en database som er etablert av EMIR 3.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Forordning (EU) nr. 876/2013 er inntatt i norsk rett i verdipapirforskriften 16-3 fjerde ledd. Forordning (EU) 2025/1493 må inntas samme sted når den er inntatt i EØS-avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser

Det er ingen sentrale motparter med norsk tillatelse i dag, men Finanstilsynet deltar i tilsynskollegier for flere sentrale motparter etablert i EU. Endringsforordningen har ingen nevneverdige økonomiske eller administrative konsekvenser for norske forhold.

Sakkyndige instansers merknader

Finanstilsynet har vurdert rettsakten som EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering

Endringsforordningen bør ikke tre i kraft før EMIR 3 trer i kraft i Norge. Det er dessuten referanser i endringsforordning til artikler i EMIR som er endret med EMIR 2.2 (forordningn(EU) 2019/2099). Endringsforordningen bør derfor heller ikke tre i kraft før EMIR 2.2 trer i kraft i Norge.

Status

Forordningen trer i kraft i EU 15. oktober 2025. Rettsakten er til vurdering hos EØS/EFTA-landene.