(fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 28.11.2022)

Sammendrag av innhold
Artikkel 11 i kommisjonsforordning (EU) nr. 149/2013 fastsetter clearingterskler for ikke-finansielle motparter. Ikke-finansielle motparter med samlede OTC-derivatposisjoner over clearingterskelen må cleare kontraktene (dersom det er mulig) eller treffe risikoreduserende tiltak (dersom clearing ikke er mulig). Clearingterskelen varierer med type OTC-derivatkontrakt. For OTC-varederivatkontrakter og andre OTC-derivatkontrakter som ikke ellers er nevnt i bestemmelsen, har clearingterskelen vært EUR 3 milliarder. EU-kommisjonen har nå vedtatt å heve denne terskelen til EUR 4 milliarder. Clearingterskelene er også relevant for finansielle motparter etter forordning (EU) 2019/834 (EMIR Refit), som ikke er innført i norsk rett ennå.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Rettsakten krever forskriftsendring for å innlemmes i nasjonal rett. EMIR (hovedrettsakten) ble innlemmet i EØS-avtalen og inntatt i norsk rett i 2016. Gjennomføringsbestemmelsene i verdipapirhandelloven kapittel 13 ble satt i kraft i juli 2017. Det er hjemmel i verdipapirhandelloven § 13-1 til å fastsette i forskrift de tilhørende nivå 2-rettsaktene til hovedrettsakten EMIR. Kommisjonsforordning (EU) nr. 149/2013 er inntatt i verdipapirforskriften § 16-1 nr. 1. Denne bestemmelsen må endres for å innta kommisjonsforordningen som nå er vedtatt. 

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kommisjonsforordningen innebærer en lettelse for aktørene. Det er særlig av betydning for aktører som er aktive i energimarkedene på bakgrunn av de betydningsfulle økningene i energipriser man har sett i 2022.

Sakkyndige instansers merknader
Finanstilsynet finner rettsaken relevant og akseptabel.

Vurdering
Beslutningen anses EØS-relevant og er akseptabel.

Status
Kommisjonsforordningen er nå til vurdering i Europaparlamentet og EUs råd.