Sikkerhet og gjennomsiktighet på derivatmarkedet: forlengelse av en overgangsordning for pensjonssystemer
Delegert kommisjonsforordning (EU) 2021/962 av 6. mai 2021 om forlengelse av overgangsordningen for pensjonssystemer nevnt i artikkel 89 nr. 1, første avsnitt, i europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 648/2012
Commission Delegated Regulation (EU) 2021/962 of 6 May 2021 extending the transitional period referred to in Article 89(1), first subparagraph, of Regulation (EU) No 648/2012 of the European Parliament and of the Council
EØS-notat offentliggjort 10.12.2021
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 3.12.2021)
Sammendrag av innhold
Rettsakten er utfyllende regler til Forordning (EU) 2012/648 (EMIR) som endret av Forordning (EU) 2019/834 (EMIR Refit).
Forordningen består av to artikler, hvorav artikkel 1 slår fast at overgangsperioden som fremgår av EMIR art. 89 (1) utvides til 18. juni 2022. Art. 89 (1) ble endret av EMIR Refit (Forordning (EU) 834/2019). Artikkel 2 er ikrafttredelsesbestemmelse.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten utvider overgangsperioden i EMIR art. 89 (1) slik den lyder etter endringene i EMIR Refit. EMIR Refit er tatt inn i EØS-avtalen, men foreløpig ikke i kraft. I innlemmelsesbeslutningen til EMIR Refit ble art. 89 (1) tilpasset slik at overgangsperioden løper fra to år etter at EMIR Refit er i kraft i EØS-avtalen. Den aktuelle utvidelsen av overgangsperioden vil derfor ikke ha noen virkning i EØS/EFTA-statene. Det er usikkert om det vil være nødvendig å gjennomføre rettsakten i norsk rett dersom den blir tatt inn i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen vil ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser for noen aktører i Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Overgangsperioden i art. 89 i EMIR Refit er tilpasset for EØS-avtalens vedkommende til å begynne å løpe to år fra EMIR Refit trer i kraft i EØS-avtalen. En utvidelse som gjør at overgangsperioden varer til 18. juni 2022 vil derfor ikke ha noen betydning for EØS/EFTA-landene ettersom det konstitusjonelle forbeholdet for EMIR Refit ikke er løftet ennå. Det er usikkert om det vil være behov for å gjennomføre rettsakten i norsk rett dersom den blir tatt inn i EØS-avtalen.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU.
Sammendrag av innhold
Rettsakten er utfyllende regler til Forordning (EU) 2012/648 (EMIR) som endret av Forordning (EU) 2019/834 (EMIR Refit).
Forordningen består av to artikler, hvorav artikkel 1 slår fast at overgangsperioden som fremgår av EMIR art. 89 (1) utvides til 18. juni 2022. Art. 89 (1) ble endret av EMIR Refit (Forordning (EU) 834/2019). Artikkel 2 er ikrafttredelsesbestemmelse.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten utvider overgangsperioden i EMIR art. 89 (1) slik den lyder etter endringene i EMIR Refit. EMIR Refit er tatt inn i EØS-avtalen, men foreløpig ikke i kraft. I innlemmelsesbeslutningen til EMIR Refit ble art. 89 (1) tilpasset slik at overgangsperioden løper fra to år etter at EMIR Refit er i kraft i EØS-avtalen. Den aktuelle utvidelsen av overgangsperioden vil derfor ikke ha noen virkning i EØS/EFTA-statene. Det er usikkert om det vil være nødvendig å gjennomføre rettsakten i norsk rett dersom den blir tatt inn i EØS-avtalen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen vil ikke ha noen økonomiske eller administrative konsekvenser for noen aktører i Norge.
Sakkyndige instansers merknader
Rettsakten er vurdert av spesialutvalget for kapitalbevegelser og finansielle tjenester, der berørte departementer er representert. Spesialutvalget fant rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Overgangsperioden i art. 89 i EMIR Refit er tilpasset for EØS-avtalens vedkommende til å begynne å løpe to år fra EMIR Refit trer i kraft i EØS-avtalen. En utvidelse som gjør at overgangsperioden varer til 18. juni 2022 vil derfor ikke ha noen betydning for EØS/EFTA-landene ettersom det konstitusjonelle forbeholdet for EMIR Refit ikke er løftet ennå. Det er usikkert om det vil være behov for å gjennomføre rettsakten i norsk rett dersom den blir tatt inn i EØS-avtalen.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Rettsakten er vedtatt og i kraft i EU.