I 1999 ble det enighet om å dele det opprinnelig direktivforslaget, og medlemslandene oppnådde enighet om å gå videre med separate forslag. I tillegg til direktiv om beskyttelse av arbeidstakere mot eksponering for elektromagnetiske felt er det vedtatt direktiver om beskyttelse av arbeidstakerne mot eksponering for vibrasjoner og støy. Det irske formannskapet har i år fremsatt revidert forslag til direktiv om optisk stråling.

18. desember 2003 la Rådet frem et forslag som Kommisjonen støttet, men de tok forbehold i forhold til bestemmelsen om helseundersøkelser. Parlamentet vedtok fem endringsforslag ved annengangs behandling 30. mars 2004. Endringene inneholdt en presisering av prosedyren for vurdering, måling og/eller beregning av nivået av eksponering for elektromagnetiske felt og at arbeidstakere eller deres representanter skal motta informasjon og undervisning om hvordan helseskadelig eksponering oppdages og meldes. I tillegg var det en styrkelse av bestemmelsen vedrørende helseundersøkelse og innføring av bestemmelser som pålegger statene å ha hensiktsmessige sanksjoner og en rapporteringsplikt. I henhold til EF-traktaten artikkel 250, stk 2, endret Kommisjonen sitt forslag i henhold til Parlamentets endringsforslag.

Direktivet har hjemmel i Romatraktaten artikkel 137 og gir minimumsregler med sikte på å forbedre arbeidsmiljøet for å sikre et høyere nivå av beskyttelse for arbeidstakernes sikkerhet og helse. Det enkelte medlemsland kan legge seg på et høyere beskyttelsesnivå enn foreskrevet.

Direktivet har til formål å sikre arbeidstakere mot helseskadelige elektromagnetiske felt (0 HZ - 300 GHz) . Virkeområdet for direktivet er arbeidstakere som blir utsatt for kjente, kortvarige skadelige påvirkninger på kroppen forårsaket av sirkulasjon av induksjonsstrøm, energiabsorpsjon samt kontaktstrøm. Direktivet omfatter ikke antatte langtidsvirkninger og risiko som oppstår på grunn av kontakt med spenningsførende ledere (live conductors). Direktivet inneholder krav om at arbeidsgiver skal utføre risikovurdering, herunder krav om måling av elektromagnetiske felt, gjennomføre tiltak for å redusere eksponeringen, sørge for opplæring og helseundersøkelse av arbeidstakere. Det oppstilles grenseverdier for eksponering fra elektromagnetiske felt. Grenseverdiene bygger i stor grad på anbefalingene fra ICNIRP (International Commission on Non - Ionising Radiation Protection). Direktivet stiller også krav om at medlemsstatene har sanksjonsbestemmelser ved overtredelse av de nasjonale bestemmelsene som vil følge av dette direktivet.

Vurdering
Unntatt offentligheten ihht. offentlighetsloven § 14 jf.

Andre synspunkter
Både maskinistforbundet og Sjømannsforbundet er positive til regulering på området. Maskinistforbundet påpeker at det er behov for mer forskning på mulige helseeffekter av eksponering for elektromagnetiske felter. Sjømannsforbundet understreker behovet for informasjon og opplæring, og at det er viktig å rette fokus mot planlegging og bygging av skip, hvor de tekniske muligheter som foreligger må benyttes for å begrense arbeidstakernes eksponering. Rederienes Landsforening (RLF) har forelagt forslaget for Sjøforsvarets Sanitetsinspektorat, som tidligere har vært i befatning med noen av de problemstillingene forslaget reiser med hensyn til elektromagnetiske felter og bølger. De foreslåtte grenseverdiene er i alt det vesentligste i samsvar med de som foreligger for marineskip i NATO. For sjøforsvaret har disse grenseverdiene medført få praktiske konsekvenser, bortsett fra at skipene må måles og merkes. Landsforeningen understreker videre at det i større grad bør bli utredet under hvilke implikasjoner en innføring av direktivet konkret vil ha for skripsfarten. Sjøfartsinspektørene anser direktivforslaget som et positivt tiltak i HMS-arbeidet.

Status

Direktivet
I 2006 ble Kommisjonen informert om at det fra medisinsk side forelå store bekymringer i forhold til gjennomføringen av direktivet, siden grenseverdiene for eksponering ville ha konsekvenser for bruk av MR-utstyr. På dette tidspunkt var direktivet en del av EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning No 124/2006 av 22. september 2006.

EU Kommisjonen diskuterte deretter to ferske studier som bekreftet at grenseverdiene som var satt i direktivet kunne sette begrensninger for medisinske prosedyrer ved bruk av MR-utstyr på sykehus. I tillegg foregikk i parallell en undersøkelse fra ICNIRP (International Commission for NON-ionising Radiation Protection) for å utarbeide "guidelines on static magnetic fields and low-frequency time-varying fields", som direktivets grenseverdier baserte seg på. I begge disse studiene pekte foreløpige funn dit hen at anbefalingene antageligvis ville lede til mindre strenge grenseverdier for lav frekvent eksponering enn de grenseverdier som direktivet hadde lagt til grunn. Kommisjonen forventer at disse funnene ytterligere vil styrkes av nyere vitenskapelige undersøkelser foretas i tiden etter vedtagelsen av direktivet. De nye anbefalingene fra ICNIRP forventes høsten 2007 og 2008. Verdens helseorganisasjon (WHO), gjennomgår også de gjeldende undersøkelser de har om helsekriterier for å kunne inkludere de siste vitenskapelige funn på området.

På denne bakgrunn foreslo Kommisjonen å utsette fristen for gjennomføring av direktivet i medlemsstatene med fire år; fra opprinnelig 30. april 2008 til 30. april 2012, for å kunne avvente resultatene fra de siste undersøkelsene fra ICNIRP, som skal danne grunnlag for fastsettelse av grenseverdier for eksponering. Dette ble gjort i direktiv 2008/46/EC 23. april 2008, som endrer direktiv 2004/40 artikkel 1, og utsetter frist for gjennomføring av direktivet med fire år, til 30. april 2012.

Norsk rett

Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven §§ 4-1 jf 4-4 bestemmer at arbeidsplassen skal innrettes slik at arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakerens sikkerhet, helse og velferd. Det skal blant annet sørges for at forurensninger i form av stråling unngås med mindre det er på det rene at forurensningen ikke kan medføre uheldige belastninger for arbeidstakerne, jf. nr. 1 bokstav d. Med "stråling" i arbeidsmiljøloven med tilhørende forskrifter menes all form for stråling, herunder også elektromagnetiske felt.

I tillegg innholder følgende forskrifter bestemmelser om stråling og som ikke utelukker elektromagnetiske felt:forskrift 19. august 1994 nr. 820 om maskiner, forskrift 16. februar 1995 nr. 170 om arbeidsplasser og arbeidslokaler, forskrift 26. juni 1998 nr. 608 om bruk av arbeidsutstyr, forskrift 24. mai 1993 nr. 1425 om bruk av personlig verneutstyr på arbeidsplassen jf. forskrift fastsatt ved kgl. res. 19. august 1994 om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr, forskrift 26. februar 1998 nr. 179 om sveising, termisk skjæring, termisk sprøyting, kullbuemeisling, lodding og sliping (varmt arbeid), forskrift av 30. april 1998 nr. 551 om arbeid av barn og ungdom og forskrift av 15. desember 1994 om arbeid ved dataskjerm.

Arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter inneholder ikke konkrete grenseverdier for eksponering for elektromagnetiske felt.

Krav til arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten

Arbeidsmiljøloven er grunnlaget også for krav til arbeidsmiljø i petroleumsvirksomheten.

Petroleumsanlegg på land- landregelverk

Gjennom midlertidig forskrift 19. desember 2003 nr. 1595 om sikkerhet og arbeidsmiljø for enkelte petroleumsanlegg på land og tilknyttede rørledningssystemer er forskriftene under Arbeidstilsynets myndighetsområde gjort gjeldende. Petroleumsvirksomheten til havs sokkelregelverkI tillegg til arbeidsmiljølovens bestemmelser inneholder følgende forskrifter bestemmelser på området: forskrift 3. september 2001 nr. 1100 om utforming og utrusting av innretninger med mer i petroleumsvirksomheten (innretningsforskriften) § 25, forskrift 3. september 2001 nr. 1157 om utføring av aktiviteter i petroleumsvirksomheten (aktivitetsforskriften) § 35, for øvrig viser vi til forskrift 31. august 2001 nr. 1016 om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og forskrift 3. september 2001 nr. 1099 om styring i petroleumsvirksomheten, maskinforskriften gjelder med de begrensninger som framgår av forskriften, forskrift om bruk av PVU, og konstruksjon av PVU som nevnt i punkt 2.1 gjelder slik det framgår av aktivitetsforskriften § 39 og innretningsforskriften § 76 og forskrift 26. juni 1998 nr. 608 om bruk av arbeidsutstyr gjelder med slik det fremgår av innretningsforskriften § 9 og aktivitetsforskriften § 40.

Spesielt i forhold til strålevernforskriften

Forskrift 21. november 2003 nr. 1362 om strålevern og bruk av stråling (strålevernforskriften) har bestemmelser om eksponeringsnivåer ved kunstig ikke-ioniserende stråling, derunder også stråling fra elektromagnetiske felt. Forskriften viser til de samme retningslinjene som grenseverdiene i direktivet bygger på (ICNIRP), og dette ble også påpekt av Strålevernet i høringsrunden. Denne bestemmelsen retter seg mot allmenheten, derunder arbeidsgivere og arbeidstakere, men rekker ikke langt nok til å oppfylle direktivets krav. For å gjennomføre direktivet er det derfor nødvendig med ytterligere regulering i strålevernforskriften eller i arbeidsmiljøregelverket.

Forholdet til sjøfartslovgivningen

Det er hjemmel i eksisterende lovverk for gjennomføring av direktivet om elektromagnetiske felt i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 21 bokstav d. Skipssikkerhetsloven § 21 bestemmer at et skip skal ha nødvendige innretninger og utstyr, at det skal treffes slike sikkerhetstiltak og andre forholdsregler som er nødvendige for å unngå eller redusere fare for liv og helse for de som har sitt arbeid om bord i skip.

Forskriftsverket inneholder i dag ikke bestemmelser som dekker hele innholdet i direktivet om elektromagnetiske felt. Det vil derfor være nødvendig med en endring av forskrift 1. januar 2005 nr. 8 om arbeidsmiljø, sikkerhet og helse for arbeidstakere på skip (ASH-forskriften). Blant annet må forskriftsverket endres for å innta bestemmelser om spesifisering av krav til risikovurdering, nivået på grenseverdier og tiltaksverdier, skilting og helsekontroll for elektromagnetiske felt.