Sikkerhet og helse ved eksponering av arbeidstakere for elektromagnetiske felt
Europaparlaments- og rådsdirektiv 2013/35/EU av 26. juni 2013 om minimumskrav til sikkerhet og helse for arbeidstakere som utsettes for risiko på grunn av fysiske agenser (elektromagnetiske felt) (20. individuelle særdirektiv til rammedirektiv 89/391/EØF artikkel 16 nr. 1) og om oppheving av direktiv 2004/40/EF
Directive 2013/35/EU of the European Parliament and of the Council of 26 June 2013 on the minimum health and safety requirements regarding the exposure of workers to the risks arising from physical agents (electromagnetic fields) (20th individual Directive within the meaning of Article 16(1) of Directive 89/391/EEC) and repealing Directive 2004/40/EC
EØS-komitebeslutning 27.06.2014
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 8.11.2013)
Forslagets innhold og formål
Formålet med direktivforslaget er å beskytte arbeidstakere mot helse- og sikkerhetsfare på grunn av eksponering for stråling fra elektromagnetiske felter (0 Hz – 300 GHz). Forslaget gjelder kjente kortvarige skadelige påvirkninger, og gjelder ikke ev. langtidseffekter. Direktivforslagets bestemmelser er såkalte minimumskrav.
Direktivforslaget skal etter planen oppheve og erstatte direktiv 2004/40/EU om minimumskrav for sikkerhet og helse for arbeidstakere som utsettes for risiko på grunn av fysiske agenser (elektromagnetiske felt) (attende individuelle særdirektiv til rammedirektiv 89/391/EØF artikkel 16 nr. 1). Dette direktivet ble besluttet innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 124/2006 av 1. juni 2007. Bakgrunnen for behovet for et nytt direktiv var at Kommisjonen i 2006 ble informert om at det fra medisinsk side forelå store bekymringer vedrørende gjennomføringen av direktiv 2004/40/EU. Dette hadde bakgrunn i at grenseverdiene for eksponering ville medføre sterke begrensninger for bruken av MR-utstyr. Funn fra visse undersøkelser foretatt av ICNIRP (International Commission for NON-ionising Radiation Protection) viste desuten at man forsvarlig kunne anbefale mindre strenge grenseverdier. I påvente av utdypende funn og sikrere kunnskap, ble fristen for gjennomføring av 2004-direktivet forlenget fra 30. april 2008 til 30. april 2012 ved direktiv 2008/46/EU. Ved endringsdirektiv 2012/11/EU ble gjennomføringsfristen ytterligere utvidet til 31. oktober 2013.
I direktivforslag KOM (2011) 348, er en rekke artikler og vedlegg endret i forhold til det opprinnelige direktiv av 2004/40/EU. Direktivforslaget omfatter alle typer virksomheter. Forslaget inneholder bl.a. krav om at arbeidsgiver skal utføre risikovurdering, ved behov foreta målinger av stråling fra elektromagnetiske felt, gjennomføre tiltak for å redusere eksponeringen og sørge for opplæring og helseundersøkelse av arbeidstakere. Det legges til rette for bruk av soneinndelingssystem med differensierte krav til risikovurdering og tiltak avhengig av eksponeringsverdien. Det innføres grenseverdier, tiltaksverdier og såkalte «orientation value» knyttet til elektromagnetiske felt. Direktivforslaget åpner for unntak fra deler av kravene for medisinsk bruk hvor det benyttes MR (art. 3 (4)), for militært personell (art. 3 (5)) og under særskilte situasjoner hvor eksponeringsgrenseverdiene midlertidig kan overskrides (art. 3 (6)).
Rapporteringsforpliktelser
I artikkel 14 stilles generelle krav til rapportering i henhold til direktiv 89/391/EØF artikkel 17a.
Hjemmel i EU-traktaten:
Artikkel 153 (2).
Vurdering
I arbeidsmiljøloven § 4-4 (1) stilles det krav om at fysiske arbeidsmiljøfaktorer, som for eksempel stråling og herunder stråling fra elektromagnetiske felt, skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Enkelte deler av dagens regelverk omhandler stråling, men det er fragmentert og det fremkommer ikke tydelige krav til risikovurdering, grenseverdier for eksponering, helseundersøkelse etc. for stråling fra elektromagnetiske felter.
Andre myndigheters regelverk:
Statens strålevern
Stråling fra elektromagnetiske felt er regulert i Statens stråleverns regelverk; lov om strålevern og bruk av stråling (LOV 2000-05-12 nr 36) og forskrift om strålevern og bruk av stråling (FOR-2010-10-29 nr 1380). Anskaffelse og bruk av utstyr for MR til medisinsk formål krever godkjenning av Statens strålevern. Godkjenningen kan sette nærmere vilkår for å sikre forsvarlig strålebruk og omfatte bla. krav til kompetanse, fysisk sikring, vedlikehold og kvalitetskontroll av utstyr. Strålevernforskriften innbefatter tilsvarende guidelines fra ICNIRP som omfattes som krav til grense- og tiltaksverdier i direktivforslaget.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Forskrift om medisinsk utstyr forvaltes av DSB og regulerer krav for å sikre at medisinsk utstyr ikke medfører fare for pasienter, brukere og eventuelt andre personers sikkerhet i forbindelse med produksjon, konstruksjon, omsetning og bruk av slikt utstyr.
Vurdering
Flere av bestemmelsene i direktivforslaget har en høyere detaljeringsgrad enn dagens regelverk, noe som gjør at det antas nødvendig å fastsette nye forskriftsbestemmelser i medhold av arbeidsmiljøloven for å oppfylle gjennomføringskravet.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Det antas at forslaget vil kunne få økonomiske konsekvenser for deler av industrien, eksempelvis sveisenæringen.
Andre opplysningernger
Sakkyndige instansers merknader til forslagets unntaksbestemmelser
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Statens strålevern mener det er hensiktsmessig med et unntak for medisinsk MR, jf. strålevernforskriften § 34. Statens arbeidsmiljøinstitutt mener det er gode grunner for unntak av bruk av grenseverdier for medisinske bruk av MR, basert på en vurdering av det dokumenterte farepotensialet ved MR sett i forhold til ulempene for de ansattes arbeidsforhold. Arbeidstilsynet støtter en slik vurdering.
Verken Forsvarsdepartementet eller Forsvaret mener at det er behov for unntak fra grenseverdiene for de væpnede styrker, som foreslått i artikkel 3 (5). Forsvaret viser til at Forsvarets personell bør ha samme vern mot elektromagnetisk stråling som andre arbeidstakere. Dersom det i konkrete situasjoner skulle vise seg å være behov for unntak fra grenseverdiene, viser Forsvaret til at den generelle unntaksmuligheten etter direktivforslagets § 3 (6) uansett vil være tilstrekkelig til å dekke Forsvarets behov. Forsvarsdepartementet støtter Forsvarets vurdering.
Forslagets innhold og formål
Formålet med direktivforslaget er å beskytte arbeidstakere mot helse- og sikkerhetsfare på grunn av eksponering for stråling fra elektromagnetiske felter (0 Hz – 300 GHz). Forslaget gjelder kjente kortvarige skadelige påvirkninger, og gjelder ikke ev. langtidseffekter. Direktivforslagets bestemmelser er såkalte minimumskrav.
Direktivforslaget skal etter planen oppheve og erstatte direktiv 2004/40/EU om minimumskrav for sikkerhet og helse for arbeidstakere som utsettes for risiko på grunn av fysiske agenser (elektromagnetiske felt) (attende individuelle særdirektiv til rammedirektiv 89/391/EØF artikkel 16 nr. 1). Dette direktivet ble besluttet innlemmet i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 124/2006 av 1. juni 2007. Bakgrunnen for behovet for et nytt direktiv var at Kommisjonen i 2006 ble informert om at det fra medisinsk side forelå store bekymringer vedrørende gjennomføringen av direktiv 2004/40/EU. Dette hadde bakgrunn i at grenseverdiene for eksponering ville medføre sterke begrensninger for bruken av MR-utstyr. Funn fra visse undersøkelser foretatt av ICNIRP (International Commission for NON-ionising Radiation Protection) viste desuten at man forsvarlig kunne anbefale mindre strenge grenseverdier. I påvente av utdypende funn og sikrere kunnskap, ble fristen for gjennomføring av 2004-direktivet forlenget fra 30. april 2008 til 30. april 2012 ved direktiv 2008/46/EU. Ved endringsdirektiv 2012/11/EU ble gjennomføringsfristen ytterligere utvidet til 31. oktober 2013.
I direktivforslag KOM (2011) 348, er en rekke artikler og vedlegg endret i forhold til det opprinnelige direktiv av 2004/40/EU. Direktivforslaget omfatter alle typer virksomheter. Forslaget inneholder bl.a. krav om at arbeidsgiver skal utføre risikovurdering, ved behov foreta målinger av stråling fra elektromagnetiske felt, gjennomføre tiltak for å redusere eksponeringen og sørge for opplæring og helseundersøkelse av arbeidstakere. Det legges til rette for bruk av soneinndelingssystem med differensierte krav til risikovurdering og tiltak avhengig av eksponeringsverdien. Det innføres grenseverdier, tiltaksverdier og såkalte «orientation value» knyttet til elektromagnetiske felt. Direktivforslaget åpner for unntak fra deler av kravene for medisinsk bruk hvor det benyttes MR (art. 3 (4)), for militært personell (art. 3 (5)) og under særskilte situasjoner hvor eksponeringsgrenseverdiene midlertidig kan overskrides (art. 3 (6)).
Rapporteringsforpliktelser
I artikkel 14 stilles generelle krav til rapportering i henhold til direktiv 89/391/EØF artikkel 17a.
Hjemmel i EU-traktaten:
Artikkel 153 (2).
Vurdering
I arbeidsmiljøloven § 4-4 (1) stilles det krav om at fysiske arbeidsmiljøfaktorer, som for eksempel stråling og herunder stråling fra elektromagnetiske felt, skal være fullt forsvarlig ut fra hensynet til arbeidstakernes helse, miljø, sikkerhet og velferd. Enkelte deler av dagens regelverk omhandler stråling, men det er fragmentert og det fremkommer ikke tydelige krav til risikovurdering, grenseverdier for eksponering, helseundersøkelse etc. for stråling fra elektromagnetiske felter.
Andre myndigheters regelverk:
Statens strålevern
Stråling fra elektromagnetiske felt er regulert i Statens stråleverns regelverk; lov om strålevern og bruk av stråling (LOV 2000-05-12 nr 36) og forskrift om strålevern og bruk av stråling (FOR-2010-10-29 nr 1380). Anskaffelse og bruk av utstyr for MR til medisinsk formål krever godkjenning av Statens strålevern. Godkjenningen kan sette nærmere vilkår for å sikre forsvarlig strålebruk og omfatte bla. krav til kompetanse, fysisk sikring, vedlikehold og kvalitetskontroll av utstyr. Strålevernforskriften innbefatter tilsvarende guidelines fra ICNIRP som omfattes som krav til grense- og tiltaksverdier i direktivforslaget.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Forskrift om medisinsk utstyr forvaltes av DSB og regulerer krav for å sikre at medisinsk utstyr ikke medfører fare for pasienter, brukere og eventuelt andre personers sikkerhet i forbindelse med produksjon, konstruksjon, omsetning og bruk av slikt utstyr.
Vurdering
Flere av bestemmelsene i direktivforslaget har en høyere detaljeringsgrad enn dagens regelverk, noe som gjør at det antas nødvendig å fastsette nye forskriftsbestemmelser i medhold av arbeidsmiljøloven for å oppfylle gjennomføringskravet.
Administrative og økonomiske konsekvenser
Det antas at forslaget vil kunne få økonomiske konsekvenser for deler av industrien, eksempelvis sveisenæringen.
Andre opplysningernger
Sakkyndige instansers merknader til forslagets unntaksbestemmelser
Helse- og omsorgsdepartementet viser til at Statens strålevern mener det er hensiktsmessig med et unntak for medisinsk MR, jf. strålevernforskriften § 34. Statens arbeidsmiljøinstitutt mener det er gode grunner for unntak av bruk av grenseverdier for medisinske bruk av MR, basert på en vurdering av det dokumenterte farepotensialet ved MR sett i forhold til ulempene for de ansattes arbeidsforhold. Arbeidstilsynet støtter en slik vurdering.
Verken Forsvarsdepartementet eller Forsvaret mener at det er behov for unntak fra grenseverdiene for de væpnede styrker, som foreslått i artikkel 3 (5). Forsvaret viser til at Forsvarets personell bør ha samme vern mot elektromagnetisk stråling som andre arbeidstakere. Dersom det i konkrete situasjoner skulle vise seg å være behov for unntak fra grenseverdiene, viser Forsvaret til at den generelle unntaksmuligheten etter direktivforslagets § 3 (6) uansett vil være tilstrekkelig til å dekke Forsvarets behov. Forsvarsdepartementet støtter Forsvarets vurdering.