Sikkerhet i sivil luftfart: endringer til gjennomføringsbestemmelser om krav til allværsoperasjoner og for opplæring og kontroll av flybesetning
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/2237 av 15. desember 2021 om endring av forordning (EU) nr. 965/2012 med hensyn til kravene til allværsoperasjoner og trening og kontroll av flygebesetninger
Commission Implementing Regulation (EU) 2021/2237 of 15 December 2021 amending Commission Regulation (EU) No 965/2012 as regards the requirements for all-weather operations and for flight crew training and checking
EØS-komitebeslutning 28.4.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 21.2.2022)
Sammendrag av innhold
Kommisjonen har vedtatt forordning (EU) 2021/2237 som gjør endringer i kommisjonsforordning (EU) 965/2012 om luftoperasjoner. Forordning (EU) 2021/2237 inngår i en regelverkspakke på tre forordninger, som samlet gjør endringer i hhv reglene for luftoperasjoner, flybesetninger og lufthavner. Se tilhørende EØS-notater "Forordning (EU) 2021/2227, som endrer (EU) nr. 1178/2011, All-weather operations (AWO) and review of crew training requirements" og "Forordning (EU) 2022/208, som endrer (EU) 139/2014, All-weather operations (AWO)".
Formålet med denne regelverkspakken er å modernisere de felleseuropeiske reglene om allværsoperasjoner (AWO), i tillegg til opplæring av flybesetninger, på en koordinert måte innen de tre områdene luftoperasjoner, flybesetninger og lufthavner. Man ønsker blant annet å gjøre det mulig å drive mer effektivt ved å ta i bruk nyere teknologiske løsninger, uten at det går ut over sikkerheten. Dette vil også gjøre europeisk luftfartsindustri mer konkurransedyktig.
Når det gjelder (EU) 2021/2237 foreslås det en resultat- og risikobasert tilnærming til reglene. EASA, som har laget grunnlaget for regelverksforslaget, skrev at de har søkt å finne en passende balanse mellom ytelsesbaserte og preskriptive regler, avhengig av typen flyoperasjoner. Reglene er utformet slik at man ikke vil være avhengig av en spesifikk type teknologi, men at de vil kunne være tilpasset fremtidige teknologiske endringer.
Hovedelementene i forordningen er:
• åpne for bedre integrering og bruk av ny og avansert teknologi og nye operasjonelle prosedyrer for å støtte AWO
• tilpasse regelverket til de kravene som er satt av ICAO og FAA (USA)
• tillate bruk av EFVS («enhanced flight vision systems») i størst mulig grad
• tillate at helikopterflyginger kan foregå trygt i samsvar med instrumentflygereglene (IFR) ved bruk av "point-in-space" (PinS) inn- og utflyginger
• tilpasse operasjonsminima inn mot lufthavner så mye som mulig mellom CAT-operasjoner, ikke-kommersielle operasjoner med komplekse motordrevne fly (NCC) og spesialiserte operasjoner (SPO)
• forenkle kravene til allværsoperasjoner for ikke-kommersielle operasjoner med andre enn komplekse motordrevne fly (NCO) for å gi insentiv til bruk av instrumentflygingsregler
• innføre noen mer fleksible og mindre strenge krav til opplæring og kontroll for flybesetningen (som tidligere bare var tilgjengelige for CAT) knyttet til SPO- og NCC-operasjoner, og enkelte mer fleksible krav til operatører av små helikoptre.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten bygger på et forarbeid gjort av EASA, og som kommer frem gjennom deres Opinion 02/2021. Etter første gangs drøftelse i komitologi (EASA-komiteen), la kommisjonen frem et forslag til tre separate endringsforordninger (i stedet for én forordning, som EASA hadde foreslått). Disse gjør endringer i eksisterende gjennomføringsforordninger på områdene:
- luftoperasjoner (forordning (EU) 965/2012)
- flybesetninger (forordning (EU) nr. 1178/2011)
- lufthavner (forordning (EU) 139/2014).
Dette EØS-notatet gjelder endringsforordningen knyttet til luftoperasjoner (forordning (EU) 965/2012).
Forordning (EU) 965/2012 er gjennomført i norsk rett i forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner, som del av EØS-avtalen. Ny forordning (EU) 2021/2237 vil likeledes måtte gjennomføres ved tilpasning av samme forskrift. I påvente av gjennomføring i norsk rett av basisforordning (EU) 2018/1139, vil Luftfartstilsynet vurdere en direkte nasjonal gjennomføring av forordningen i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for noen av de berørte aktørene.
Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Overordnet framstår rettsakten som en forbedring av gjeldende regelverk. Særlig fordelaktig er det at reglene i større grad blir ytelsesbaserte, og dermed i mindre grad detaljerte og preskriptive. Dette vil gi mer ønskelig fleksibilitet for norske aktører.
EØS-relevans:
Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst.
Status
Forordningen ble vedtatt av kommisjonen 15. desember 2021, og trer i kraft i EU 4. januar 2022.
Forordningen vil gjelde fra 30. oktober 2022.
Sammendrag av innhold
Kommisjonen har vedtatt forordning (EU) 2021/2237 som gjør endringer i kommisjonsforordning (EU) 965/2012 om luftoperasjoner. Forordning (EU) 2021/2237 inngår i en regelverkspakke på tre forordninger, som samlet gjør endringer i hhv reglene for luftoperasjoner, flybesetninger og lufthavner. Se tilhørende EØS-notater "Forordning (EU) 2021/2227, som endrer (EU) nr. 1178/2011, All-weather operations (AWO) and review of crew training requirements" og "Forordning (EU) 2022/208, som endrer (EU) 139/2014, All-weather operations (AWO)".
Formålet med denne regelverkspakken er å modernisere de felleseuropeiske reglene om allværsoperasjoner (AWO), i tillegg til opplæring av flybesetninger, på en koordinert måte innen de tre områdene luftoperasjoner, flybesetninger og lufthavner. Man ønsker blant annet å gjøre det mulig å drive mer effektivt ved å ta i bruk nyere teknologiske løsninger, uten at det går ut over sikkerheten. Dette vil også gjøre europeisk luftfartsindustri mer konkurransedyktig.
Når det gjelder (EU) 2021/2237 foreslås det en resultat- og risikobasert tilnærming til reglene. EASA, som har laget grunnlaget for regelverksforslaget, skrev at de har søkt å finne en passende balanse mellom ytelsesbaserte og preskriptive regler, avhengig av typen flyoperasjoner. Reglene er utformet slik at man ikke vil være avhengig av en spesifikk type teknologi, men at de vil kunne være tilpasset fremtidige teknologiske endringer.
Hovedelementene i forordningen er:
• åpne for bedre integrering og bruk av ny og avansert teknologi og nye operasjonelle prosedyrer for å støtte AWO
• tilpasse regelverket til de kravene som er satt av ICAO og FAA (USA)
• tillate bruk av EFVS («enhanced flight vision systems») i størst mulig grad
• tillate at helikopterflyginger kan foregå trygt i samsvar med instrumentflygereglene (IFR) ved bruk av "point-in-space" (PinS) inn- og utflyginger
• tilpasse operasjonsminima inn mot lufthavner så mye som mulig mellom CAT-operasjoner, ikke-kommersielle operasjoner med komplekse motordrevne fly (NCC) og spesialiserte operasjoner (SPO)
• forenkle kravene til allværsoperasjoner for ikke-kommersielle operasjoner med andre enn komplekse motordrevne fly (NCO) for å gi insentiv til bruk av instrumentflygingsregler
• innføre noen mer fleksible og mindre strenge krav til opplæring og kontroll for flybesetningen (som tidligere bare var tilgjengelige for CAT) knyttet til SPO- og NCC-operasjoner, og enkelte mer fleksible krav til operatører av små helikoptre.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten bygger på et forarbeid gjort av EASA, og som kommer frem gjennom deres Opinion 02/2021. Etter første gangs drøftelse i komitologi (EASA-komiteen), la kommisjonen frem et forslag til tre separate endringsforordninger (i stedet for én forordning, som EASA hadde foreslått). Disse gjør endringer i eksisterende gjennomføringsforordninger på områdene:
- luftoperasjoner (forordning (EU) 965/2012)
- flybesetninger (forordning (EU) nr. 1178/2011)
- lufthavner (forordning (EU) 139/2014).
Dette EØS-notatet gjelder endringsforordningen knyttet til luftoperasjoner (forordning (EU) 965/2012).
Forordning (EU) 965/2012 er gjennomført i norsk rett i forskrift 7. august 2013 nr. 956 om luftfartsoperasjoner, som del av EØS-avtalen. Ny forordning (EU) 2021/2237 vil likeledes måtte gjennomføres ved tilpasning av samme forskrift. I påvente av gjennomføring i norsk rett av basisforordning (EU) 2018/1139, vil Luftfartstilsynet vurdere en direkte nasjonal gjennomføring av forordningen i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten antas ikke å medføre økonomiske eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for noen av de berørte aktørene.
Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Overordnet framstår rettsakten som en forbedring av gjeldende regelverk. Særlig fordelaktig er det at reglene i større grad blir ytelsesbaserte, og dermed i mindre grad detaljerte og preskriptive. Dette vil gi mer ønskelig fleksibilitet for norske aktører.
EØS-relevans:
Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst.
Status
Forordningen ble vedtatt av kommisjonen 15. desember 2021, og trer i kraft i EU 4. januar 2022.
Forordningen vil gjelde fra 30. oktober 2022.