(departementets EØS-notat, sist oppdatert 11.6.2026)

Sammendrag av innhold

Europaparlaments- og Rådsforordning (EF) nr. 300/2008 etablerer felles bestemmelser om sikkerhet i sivil luftfart. På securityområdet er de detaljerte tiltakene for gjennomføring av felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet fastsatt i forordning (EU) 2015/1998 og i beslutning C(2015) 8005. Med jevne mellomrom er det behov for endring og klargjøring av securityregelverket. Forordning (EU) 2026/449 endrer forordning (EU) 2015/1998. Endringene omfatter blant annet krav til sikkerhetskontroll av frakt, post og forsyninger som inneholder hermetisk lukkede beholdere, etablering av et regime rundt sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til lufthavn og ytterligere krav til bombehunder.

Forordning (EU) 2026/449 ble publisert i Official Journal den 27. februar 2026, og trådte i kraft i EU 20 dager etter dette.

Beslutning C(2026) 1232, som endrer beslutning C(2015) 8005, ble publisert i Official Journal samme dag som forordning (EU) 2026/449. Beslutningen omhandler den konfidensielle delen av securityregelverket, og utfyller forordning (EU) 2026/449. Det er opprettet et eget notat for beslutning C(2026) 1232. 

Krav til sikkerhetskontroll av frakt, post og forsyninger som inneholder hermetisk lukkede beholdere

Forordningen punkt 6.0.9 inneholder en definisjon av hermetisk lukket beholder. Forordningens punkt 6.2.1.3, 8.1.2.4 og 9.1.2.4 gir nærmere beskrivelser av hvordan slike beholdere skal håndteres for å bli akseptert som enten frakt eller forsyning. Denne endringen kan medføre økonomiske og administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet ettersom dette mest sannsynlig vil medføre et behov for å godkjenne flere enheter som leverer hermetisk lukkede beholdere som kjent avsender.

Sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til lufthavn

En av endringene i det nye regelverket er at sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til lufthavn (SLFL) blir etablert som en ny securityaktør. Endringene skal bidra til å øke securitynivået for forsyninger som tas inn på en lufthavn.

En enhet som implementerer sikkerhetstiltak som nevnt i forordningen punkt 9.1.5 og gjennomfører sikkerhetskontroll av forsyninger til lufthavn skal godkjennes som sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til lufthavn. SLFL skal godkjennes av Luftfartstilsynet, og det er Luftfartstilsynet som skal gjennomgå sikkerhetsprogrammet og gjennomføre stedlig tilsyn. At det er Luftfartstilsynet som skal gjennomgå sikkerhetsprogrammet og gjennomføre stedlig tilsyn vil presiseres i securityforskriften i forbindelse med den pågående revisjon av securityforskriften.

Det er ikke ventet at disse endringene vil medføre betydelige administrative eller økonomiske konsekvenser for Luftfartstilsynet. For aktørene som søker om godkjenning vil det medføre konsekvenser gjennom gebyrer til Luftfartstilsynet og implementering og vedlikehold av sikkerhetsprogrammet.

Bombehunder

Det har også kommet regelverksendringer angående bruk av hund til detektering av eksplosiver (bombehund, EDD). Dette gjelder blant annet presiseringer angående hva hunden skal detektere, hva hunden kan brukes til, krav til oppfriskningsopplæring og krav til implantert transponder. Per dags dato er det ingen som benytter bombehunder regulert av securityregelverket i Norge, så dette vil ikke medføre konsekvenser for norske aktører.

Øvrige endringer

Forordningens punkt 1.2.2.2 angir hvilke autorisasjoner som gir tilgang til sikkerhetsbegrenset område av en lufthavn. Det er gjort en presisering i forordning punkt 1.2.2.2 bokstav b om hva et gyldig crew kort er.

Videre har det kommet en ny bestemmelse i 1.2.2.3 som sier at tilgang til sikkerhetsbegrenset område kan gis til GA-piloter og crew som opererer en ikke-kommersiell flygning som tidligere har landet på lufthavnen. Tilgangen til sikkerhetsbegrenset område kan kun gis når hensikten er avgang eller vedlikehold av flyet. Nærmere vilkår for slik adgang er beskrevet i bestemmelsen.

I forordningens kapittel 3, som omhandler luftfartsselskap, har det kommet krav til supplementary station procedures (SSP) som skal sikre at utenlandske flyselskap overholder securitykravene i det landet de flyr til. SSP skal kreves av alle luftfartsselskap som flyr til Norge. Luftfartstilsynet har over lengre tid krevd securityinformasjon fra flyselskap som har flydd flere enn 4 ganger i året til Norge. Endringen kan medføre at flere selskap må sende inn securityinformasjon til Luftfartstilsynet, så dette kan medføre noe administrativt arbeid for Luftfartstilsynet som må håndtere informasjonen.

I kapittel 8 er det gjort flere endringer, blant annet skal validering av kjente leverandører nå gjennomføres hvert 3. år. Tillatte metoder for sikkerhetskontroll av forsyninger i 8.1.2.3 og 9.1.2.3 er presisert i det nye regelverket. I kapittel 12 har det kommet en oppdatering i krav til EU stamp for teknisk utstyr og det er oppdaterte krav til standarder for EDS-utstyr (explosive detection systems). Frist for å implementere EDS utstyr som også detekterer kjemiske stoffer er forlenget frem til 31. desember 2026.

Merknader

Rettslige konsekvenser

Den nye rettsakten er gitt med hjemmel i forordning 300/2008, som igjen har hjemmel i TFEU artikkel 100. 

Rettsakten ble gjennomført i norsk rett ved en endring av forskrift 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (securityforskriften) § 3 andre ledd, og tilhører gruppe 2.

Luftfartstilsynet har vurdert behovet for andre endringer i securityforskriften. Foreløpig vurdering er at rettsaktene på sikt krever oppdateringer i securityforskriften § 5 og § 8. Endring i § 5 medfører ikke materielle endringer, det er kun behov for en oppdatert regelverkshenvisning. Innholdet i § 8 bør oppdateres for å inkludere sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til lufthavn ettersom det er Luftfartstilsynet som vil gjennomgå sikkerhetsprogram og gjennomføre stedlig besøk av disse enhetene. Ettersom Luftfartstilsynet ikke positivt har delegert denne oppgaven til EU-validerere, anser vi at en forsinket oppdatering av denne bestemmelsen ikke blir problematisk. Luftfartstilsynet har vurdert at harmonisering bør prioriteres, og at endringene av § 5 og § 8 kan tas med som en del av et kommende arbeid med revisjon av securityforskriften.

Økonomiske og administrative konsekvenser

En betydelig del av endringene som vil medføre konsekvenser for luftfartsaktørene er beslutningsbestemmelser. Dette gjelder særlig beslutningsbestemmelser angående forsyninger. Ettersom innholdet i beslutningen ikke kan gjengis offentlig, er rettsaktene publisert i securityportalen på Luftfartstilsynets nettside slik at de er tilgjengelige for ansvars- og nøkkelpersonell med legitimt behov. 

Forsyninger

Som nevnt ovenfor, er en av endringene i det nye regelverket at sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til lufthavn (SLFL) blir etablert som en ny securityaktør. Endringene skal bidra til å øke securitynivået for forsyninger som tas inn på en lufthavn. Dette systemt ligner på systemet som allerede er godt etablert hva gjelder forsyninger til flygning. Det finnes i dag regler om hvordan forsyninger til lufthavn skal håndteres, men det har tidligere ikke vært et alternativ å bli sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til lufthavn (SLFL). Samtidig som det ble vedtatt endringer i forordningen, ble det vedtatt tilhørenede beslutningsbestemmelser som angår detaljene rundt sikkerhetskontroll av forsyninger, både forsyninger til flyging og forsyninger til lufthavn. Detaljene for den fysiske sikkerhetskontrollen er beskrevet i beslutningen, som er unntatt offentlighet og som kun gis til personer som har en "need to know".  At innholdet i beslutningen ikke deles er viktig for å sikre at reglene skal ha ønsket effekt.

Etter forordingens punkt 9.0.2 er forsyninger til lufthavn "all items intended to be sold, used or made available for any purpose or activity in the security restricted area of airports, other than ‘items carried by persons other than passengers’". Dette omfatter blant annet varer som selges i utsalgssteder på lufthavnen, fuel og verktøy. I dag sier forordningens punkt 9.1.1.1 følgende om forsyninger til lufthavn: 

 Airport supplies shall be screened by or on behalf of an airport operator or a regulated supplier before being taken into a security restricted area, unless:

(a) the required security controls have been applied to the supplies by an airport operator that delivers these to its own airport and the supplies have been protected from unauthorised interference from the time that those controls were applied until delivery to the security restricted area; or

(b) the required security controls have been applied to the supplies by a known supplier or regulated supplier and the supplies have been protected from unauthorised interference from the time that those controls were applied until delivery to the security restricted area.

Etter bokstav a kan en lufthavnoperatør under visse vilkår ta ansvar for forsyninger slik at de slipper fysisk sikkerhetskontroll. "Regulated supplier" i bokstav b er sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til flygning og sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til lufthavn .Oppgaven til en SLFL er å implementere sikkerhetstiltak som nevnt i forordningens punkt 9.1.5 og gjennomføre fysisk sikkerhetskontroll av forsyninger til lufthavn. En SLFL må gjennomføre begge delene for å bli godkjent. "Known supplier" er en kjent leverandør som implementerer sikkerhetstiltak som nevnt i forordningens punkt 9.1.5, men som ikke gjennomfører fysisk sikkerhetskontroll. Dersom en enhet som leverer forsyninger til lufthavn ikke faller inn under bokstav a eller b, skal forsyningene gjennom en fysisk sikkerhetskontroll. 

Det er endringen i detaljene rundt den fysiske sikkerhetskontrollen av forsyninger til lufthavn og forsyninger til flyging som kan medføre de største økonomiske konsekvenser for lufthavnoperatørene. Dette er fordi kravene i beslutningen til selve sikkerhetskontrollen kan medføre mer arbeid for lufthavnoperatørene over tid. Endringen vil foregå fra januar 2028 til januar 2031. Det kan bli nødvendig for lufthavnoperatøren å gjøre endringer i bemanning og/eller sikkerhetskontrollpunktet hvor de mottar forsyninger, dersom de mottar mye forsyninger som ikke faller inn under 9.1.1.1 bokstav a eller b.

Avinor har anslått at endringen kan medføre sikkerhetskontroll av 75.000-80.000 flere paller i året på OSL. Dersom dagens volum av forsyninger som fysisk sikkerhetskontrolleres opprettholdes, vil det medføre betydelig økte kostnader for lufthavnene. I følge Avinor gjelder dette særlig for Oslo lufthavn, Tromsø lufthavn og Trondheim lufthavn som er de mest kritiske og hvor tiltak blir nødvendig. Dette omfatter blant annet behov for større fasiliteter og økt bemanning. Konsekvensene vil variere stort alt etter hvor mye forsyninger som leveres. For de mindre lufthavnene blir det ikke særlige konsekvenser av endringen, ettersom mange oppfyller de nye kravene i regelverket allerede.  

En løsning kan være at flere aktører som leverer forsyninger til en lufthavn blir omfattet av 9.1.1.1 bokstav a eller blir kjent leverandør. Alternativet under bokstav a vil kreve administrering og oppfølging av lufthavnoperatørene. Lufthavnoperatøren har ansvar for de kjente leverandørene de har på sin lufthavn, og Luftfartstilsynet følger opp de kjente leverandørene gjennom tilsynaktiviteter på lufthavn. Flere kjente leverandører vil derfor medføre konsekvenser både for lufthavnoperatørene og for Luftfartstilsynet. Lufthavnoperatørene må godkjenne og følge opp flere kjente leverandører,  noe som er tidkrevende og vil medføre økonomiske konsekvenser. Luftfartstilsynet må bruke mer tid på lufthavninspeksjoner og revisjoner. Det er uvisst hvor mange som vil søke om status som kjent leverandør. I dag er det 30 kjente leverandører for lufthavn. Det er ikke krav at sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til flyging skal melde inn hvilke kjente leverandører de benytter, men Luftfartstilsynet antar at tallet ligger rundt 20.

Det er ingen plikt for aktører som leverer forsyninger til å bli godkjent dersom de ikke vil det selv (og dersom de ikke oppfyller kravene i regelverket). Det kan oppstå en situasjon hvor aktører som selger eller leverer forsyninger ikke ønsker å bli godkjente aktører, og at forsyningene derfor må utsettes for fysisk sikkerhetskontroll. Mange leveranser som krever fysisk sikkerhetskontroll vil medføre mer kø ved sikkerhetskontrollpunktet, eventuelt vil lufthavnoperatøren måtte oppbemanne eller bygge ut. Det kan også være at aktørene øker kostnadene sine for å levere forsyninger til lufthavnen dersom leveringen tar tid. 

Det er usikkert hvor mange som vil søke om å bli sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til lufthavn, eller om det er flere aktører som søker om å bli sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til flyging. I dag er det 16 sikkerhetsgodkjente leverandører av forsyning til flygning (fire separate selskaper) som følges opp av Luftfartstilsynet. Vi forventer at antall enheter for sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til lufthavn sannsynlig blir vesentlig færre enn dette. For aktørene som søker om godkjenning vil det medføre konsekvenser gjennom gebyrer til Luftfartstilsynet og implementering og vedlikehold av sikkerhetsprogrammet.

Formålet med endringene i beslutningen er å bidra til å øke securitynivået for forsyninger som tas inn på en lufthavn. Luftfartstilsynet mener det er sannsynlig at mange av de enhetene som jevnlig leverer forsyninger ønsker å unngå kravene i beslutningen ved å søke om å bli godkjent som kjent leverandør eller sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyning til flyging og lufthavn. Uavhengig av om aktørene blir godkjente aktører eller om de omfattes av de endrede kravene for sikkerhetskontrollen, vil endringen bidra til å øke securitynivået.

Dersom flesteparten av aktørene blir godkjente enheter, kan det fortsatt medføre konsekvenser for lufthavnoperatørene. Blant annet oppfølging av de kjente leverandørene som de har ansvar for og oppfølging av nye krav til sikkerhetskontroll, med tilhørende behov for økt bemanning og/eller ombygging. Dette vil også medføre økonomiske og administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet som må administrere, følge opp og føre tilsyn med godkjente enheter. Luftfartstilsynet har vurdert at dette arbeidet ikke er så omfattende at det krever nye årsverk hos oss. 

Sakkyndige instansers merknader

Luftfartstilsynet finner at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel. 

Vurdering

Nytt regelverk utfyller forordning (EF) nr. 300/2008 som allerede er gjennomført i norsk rett gjennom EØS-avtalen. 

Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel. Det er ikke behov for tilpasningstekst. 

Andre opplysninger

Erfaringer med anvendelsen av Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2015/1998 har vist at det er behov for mindre endringer i de detaljerte tiltakene for gjennomføring av visse felles grunnleggende standarder for luftfartssikkerhet. Enkelte detaljerte sikkerhetstiltak blir styrket for å møte det stadig skiftende trussel- og risikobildet. 

Videre blir noen detaljerte sikkerhetstiltak endret for å forbedre rettslig klarhet, standardisere tolkningen av relevante bestemmelser og sikre hensiktsmessig gjennomføring av de felles grunnleggende standardene.

Forordning (EU) 2015/1998 har satt en frist til 1. oktober 2025 for oppgradering av algoritmer for deteksjon av kjemikalier ved bruk av explosive trace detection (ETD, deteksjonsutstyr for eksplosiver). Denne fristen må utsettes med minst 12 måneder fordi den pågående testingen av algoritmene ennå ikke er fullført. 

Status

I Aviation Security Committee møtet (AVSEC) i november 2025 ble det votert over endringer til forordning (EU) 2015/1998. Rettsakten har etter det vært gjenstand for ordinær regelverksprosess i EU. Forordning (EU) 2026/449 ble publisert i Official Journal den 27. februar 2026, og trådte i kraft i EU 20 dager etter dette.

I påvente av behandling i EØS-komiteen, har Luftfartstilsynet gjennomført endringene som nasjonal rett ved oppdatering av securityforskriften § 3 andre ledd. Dette er for å sikre at securityregelene i Norge er harmonisert med resten av EU. Endringen i § 3 ble vedtatt den 24. april 2026.