Sikkerhetsregler for europeisk luftfart: bestemmelser i forbindelse med brexit
Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/494 av 25. mars 2019 om visse aspekter ved luftfartssikkerhet som følge av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irlands uttreden av Unionen
Regulation (EU) 2019/494 of the European Parliament and of the Council of 25 March 2019 on certain aspects of aviation safety with regard to the withdrawal of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland from the Union
Norsk forskrift kunngjort 10.4.2019
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 12.7.2019)
Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og Rådsforordning er ment å gjelde for en situasjon der Storbritannia går ut av EU-samarbeidet uten en avtale ("hard Brexit"). Forordningen inneholder forslag knyttet til luftfartsområdet.
Forordning er ment som en lex specialis som vil adressere noen av konsekvensene som følge av at 1) forordning (EU) 2018/1139 - inkludert gjennomføringrettsakter- og delegerte rettsakter vedtatt med hjemmel i denne og 2) forordning (EU) nr. 216/2008 - inkludert gjennomføringsrettsakter vedtatt med hjemmel i denne, ikke lenger vil gjelde for Storbritannia.
Forordningen inneholder et begrenset sett med bestemmelser, som er nødvendig for å håndtere en meget spesifikk engangssituasjon. Kommisjonen har derfor ansett det mest hensiktsmessig å gi en egen forordning om temaet, i stedet for å gjennomføre endringer i basisrettsakten på området og relevante tilhørende delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter. Forordningen selv har ikke begrenset virketid, men den fastslår at bestemte typer sertifikater som er gyldige på utmeldelsestidspunktet, og som er utstedt av EU-byrået EASA til britiske aktører forsatt skal annerkjennes i ni måneder etter utmeldelsesdagen. Ved behov for ytterligere tid, kan Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter forlenge perioden sertifikatene skal anerkjennes. Sertifikater som bekrefter flyprodukter, deler og utstyr bruk i eller på fly, og som er utstedt av britiske aktører, skal anerkjennes ut sertifikatenes gyldighetstid.
Forordningen gis for å sikre overgangen til et indre luftfartsmarked i EU som består av de gjenværende 27 medlemsstatene, som gjennom EØS-avtalen er utvidet til å inkludere også EFTA/EØS-landene. Forordningen skal legge til rette for at man unngår forstyrrelser i luftfartsmarkedet i de gjenværende 30 statene i EØS.
Nærmere om innholdet i bestemmelsene
For å oppnå ønsket sikkerhetsnivå innenfor EØS-området er det lagt opp til gjensidig anerkjennelse av sertifikater for luftfartsprodukter, deler og utstykr for bruk i eller på fly. Ved en hard Brexit vil en del produkter, deler og utstyr ikke lenger ha de nødvendige sertifikater og derfor ikke kunne benyttes fra utmeldelsesdatoen. I motsetning til på en del andre områder innenfor EU-retten vil det være områder innenfor luftfart hvor det ikke vil være mulig å skaffe et nytt sertifikat fra en annen medlemsstat eller EASA før utmeldelsesdatoen. Dette fordi Storbritannia i henhold til gjeldende regelverk til og med utmeldelsesdatoen rent faktisk innehar denne utstederkompetansen. Dete gjør at det på luftfartsområdet er nødvendig med en midlertidig mekaniskme slik at gyldigheten av visse sertifikater forlenges. De aktuelle organisasjonene får dermed mulighet til å fremskaffe nødvendige godkjenninger og/eller sertifikater etter utmeldelsesdatoen.
Forordningen omhandler et svært begrenset antall sertifikater:
• Sertifikater utstedt av produsenter ("produksjonsorganisasjoner") før utmeldelsesdatoen, som bekrefter at nye produserte produkter (unntatt fly), deler og utstyr er godkjent og dermed tillater fortsatt bruk i og på fly ; Vedlegg I til forordning 748/2012, punkt 21.A.163 (c).
• Sertifikater utstedt av vedlikeholdsorganisasjoner før utmeldelsesdatoen, som bekrefter produkter (inkludert fly), deler og utstyr som er vedlikeholdt av organisasjonen,; Vedlegg II til forordning 1321/2014, punkt 145.A.75 (e).
• Sertifikater for andre luftfartøy enn komplekse motordrevne fly; Vedlegg I til forordning 1321/2014, punkt M.A.615 (d).
• Sertifikater for deler og utstyr installert i annet enn komplekse motordrevne fly; Vedlegg I til forordning 1321/2014, punkt M.A.615 (f).
• Sertifikater utstedt av vedlikeholdsorganisasjoner før utmeldelsesdatoen, som bekrefter fullføring av luftdyktighetsrevisjon for lette fly i den såkalte European Light Aircraft 1-kategorien ("ELA 1", for eksempel bestemte seilfly eller lette luftfartøy); Vedlegg II til forordning 1321/2014, punkt 145.A.75 (f).
• Sertifikater utstedt av selskaper som fører tilsyn med at et luftfartøy er i overensstemmelse ("vedvarende luftdygtighetsforvaltningsorganisasjoner") før utmeldelsesdatoen, som bekrefter luftdyktigheten til et fly; Vedlegg I til forordning 1321/2014, punkt MA711 (a) (4) og MA711 (b)(1).
I tillegg inneholder forordningen en bestemmelse som åpner for visse unntak i tilknytning til utdanningsområdet for piloter (forordning 1178/2011) og teknisk personell (forordning 1321/2014). Bestemmelsen legger til rette for en viss anerkjennelse av teoretiske treningsmoduler fullført i Storbritannia ved overføring til en annen stat.
Bestemmelsene som foreslås vil ikke redusere sikkerhets- eller miljøkrav.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil bli gitt med hjemmel i TFEU art. 100 (2). Det er forøvrig vist til både forordning (EF) nr. 216/2008 og forordning 2018/1139 i artikkel 1, 2, 3, 6.1 og 7. Forordning 2018/1139, som skal erstatte forordning (EF) nr. 2016/2008 er EØS-relevant og akseptabel, men den er ikke tatt inn i EØS-avtalen enda. Siden bestemmelsene viser til både den nye og den eksisterende basisforordningen, er det ikke behov for tilpasninger.
Den aktuelle rettsakten tilhører gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen legger til rette for at luftfartsnæringen i de gjenværende 27 EU-landene, og i EØS-landene, skal bli minst mulig berørt i perioden umiddelbart etter Storbritannias utmeldelse. En situasjon hvor forordningen ikke vedtas vil sannsynligvis medføre en viss stans eller reduksjon i flytrafikken, noe som vil innebære økonomisk tap for en rekke aktører.
Forordningen har derfor ingen identifiiserte negative økonomiske konsekvenser for luftfartsnæringen. Den har svært begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet og andre myndigheter, som vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Sakkyndige instansers merknader
Saken behandles av EFTA-sekretariatet utenom de etablerte prosedyrene, av hensyn til den korte tiden som gjenstår før Storbritannia trer ut av EU.
Samferdselsdepartementet ser positivt på innholdet i forordningen som vil bidra til å sikre kontinuitet i flytrafikken i perioden umiddelbart etter Storbritannias utgang fra EU-samarbeidet.
Forordningen fastsetter visse særregler som skal gjelde i tillegg til det som følger av forordning (EU nr. 1321/2014 og forordning (EU) nr. 1178/2011. Begge disse forordningene er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Ved at forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen og deretter gjennomført i norsk rett, sikres lik rettstilstand som i EU. Forordningen anses EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det er positivt at Kommisjonen har lagt frem et forslag som vil bidra til å sikre kontinuitet i flytrafikken i perioden umiddelbart etter Storbritannias utgang fra EU-samarbeidet.
Forordningen fastsetter visse særregler om mildertidig anerkjennelse i ni måneder av sertifikater som er utstedt av EASA til britiske aktører. Ved å anerkjenne sertifikatene midlertidig vil EASA og luftfartsaktører sikres tid til å gjennomføre prosedyrer som gjelder for godkjenning av sertifikater fra tredjeland. Videre fastsetter forordningen visse særregler om anerkjennelse ut gyldighetstiden for sertifikater som bekrefter flyprodukter, deler og utstyr, og som er utstedt av britiske aktører, for å sikre at produktene, delene og utstyret fortsatt kan tas i bruk etter utmeldelsesdagen. På flysikkerhetsområdet er forholdet til tredjelandsaktører uttømmende regulert i forordning (EF) 216/2008, som er gjennomført i EØS-avtalen. Dette begrenser Norges handlingsrom til å avhjelpe situasjonen på egenhånd. For at norske myndigheter etter 29. mars 2019 skal kunne anerkjenne de nevnte britiske sertifikater eller EASA-sertifikater utstedt til britiske aktører, er det en forutsetning at forordningen tas inn i EØS-avtalen. Forordningen har dermed betydning for gjennomføringen av det indre marked og for å sikre like vilkår for sertifikatinnehavere i hele EØS-området.
Forordningen vil ha effekt i en tidsbegrenset periode, og vil gjelde i tillegg til det som følger av forordning (EU nr. 1321/2014 og forordning (EU) nr. 1178/2011. Begge disse forordningene er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. For å sikre lik rettstilstand er det nødvendig at forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen og deretter gjennomført i norsk rett.
Luftfartstilsynet har vurdert at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel, og at det ikke er behov for tilpasningstekst. Samferdselsdepartementet er enig i Luftfartstilsynets vurdering.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Forordningen ble vedtatt i EU 25. mars 2019 og innlemmet i EØS-avtalen 29. mars 2019.
Sammendrag av innhold
Europaparlaments- og Rådsforordning er ment å gjelde for en situasjon der Storbritannia går ut av EU-samarbeidet uten en avtale ("hard Brexit"). Forordningen inneholder forslag knyttet til luftfartsområdet.
Forordning er ment som en lex specialis som vil adressere noen av konsekvensene som følge av at 1) forordning (EU) 2018/1139 - inkludert gjennomføringrettsakter- og delegerte rettsakter vedtatt med hjemmel i denne og 2) forordning (EU) nr. 216/2008 - inkludert gjennomføringsrettsakter vedtatt med hjemmel i denne, ikke lenger vil gjelde for Storbritannia.
Forordningen inneholder et begrenset sett med bestemmelser, som er nødvendig for å håndtere en meget spesifikk engangssituasjon. Kommisjonen har derfor ansett det mest hensiktsmessig å gi en egen forordning om temaet, i stedet for å gjennomføre endringer i basisrettsakten på området og relevante tilhørende delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter. Forordningen selv har ikke begrenset virketid, men den fastslår at bestemte typer sertifikater som er gyldige på utmeldelsestidspunktet, og som er utstedt av EU-byrået EASA til britiske aktører forsatt skal annerkjennes i ni måneder etter utmeldelsesdagen. Ved behov for ytterligere tid, kan Kommisjonen gjennom delegerte rettsakter forlenge perioden sertifikatene skal anerkjennes. Sertifikater som bekrefter flyprodukter, deler og utstyr bruk i eller på fly, og som er utstedt av britiske aktører, skal anerkjennes ut sertifikatenes gyldighetstid.
Forordningen gis for å sikre overgangen til et indre luftfartsmarked i EU som består av de gjenværende 27 medlemsstatene, som gjennom EØS-avtalen er utvidet til å inkludere også EFTA/EØS-landene. Forordningen skal legge til rette for at man unngår forstyrrelser i luftfartsmarkedet i de gjenværende 30 statene i EØS.
Nærmere om innholdet i bestemmelsene
For å oppnå ønsket sikkerhetsnivå innenfor EØS-området er det lagt opp til gjensidig anerkjennelse av sertifikater for luftfartsprodukter, deler og utstykr for bruk i eller på fly. Ved en hard Brexit vil en del produkter, deler og utstyr ikke lenger ha de nødvendige sertifikater og derfor ikke kunne benyttes fra utmeldelsesdatoen. I motsetning til på en del andre områder innenfor EU-retten vil det være områder innenfor luftfart hvor det ikke vil være mulig å skaffe et nytt sertifikat fra en annen medlemsstat eller EASA før utmeldelsesdatoen. Dette fordi Storbritannia i henhold til gjeldende regelverk til og med utmeldelsesdatoen rent faktisk innehar denne utstederkompetansen. Dete gjør at det på luftfartsområdet er nødvendig med en midlertidig mekaniskme slik at gyldigheten av visse sertifikater forlenges. De aktuelle organisasjonene får dermed mulighet til å fremskaffe nødvendige godkjenninger og/eller sertifikater etter utmeldelsesdatoen.
Forordningen omhandler et svært begrenset antall sertifikater:
• Sertifikater utstedt av produsenter ("produksjonsorganisasjoner") før utmeldelsesdatoen, som bekrefter at nye produserte produkter (unntatt fly), deler og utstyr er godkjent og dermed tillater fortsatt bruk i og på fly ; Vedlegg I til forordning 748/2012, punkt 21.A.163 (c).
• Sertifikater utstedt av vedlikeholdsorganisasjoner før utmeldelsesdatoen, som bekrefter produkter (inkludert fly), deler og utstyr som er vedlikeholdt av organisasjonen,; Vedlegg II til forordning 1321/2014, punkt 145.A.75 (e).
• Sertifikater for andre luftfartøy enn komplekse motordrevne fly; Vedlegg I til forordning 1321/2014, punkt M.A.615 (d).
• Sertifikater for deler og utstyr installert i annet enn komplekse motordrevne fly; Vedlegg I til forordning 1321/2014, punkt M.A.615 (f).
• Sertifikater utstedt av vedlikeholdsorganisasjoner før utmeldelsesdatoen, som bekrefter fullføring av luftdyktighetsrevisjon for lette fly i den såkalte European Light Aircraft 1-kategorien ("ELA 1", for eksempel bestemte seilfly eller lette luftfartøy); Vedlegg II til forordning 1321/2014, punkt 145.A.75 (f).
• Sertifikater utstedt av selskaper som fører tilsyn med at et luftfartøy er i overensstemmelse ("vedvarende luftdygtighetsforvaltningsorganisasjoner") før utmeldelsesdatoen, som bekrefter luftdyktigheten til et fly; Vedlegg I til forordning 1321/2014, punkt MA711 (a) (4) og MA711 (b)(1).
I tillegg inneholder forordningen en bestemmelse som åpner for visse unntak i tilknytning til utdanningsområdet for piloter (forordning 1178/2011) og teknisk personell (forordning 1321/2014). Bestemmelsen legger til rette for en viss anerkjennelse av teoretiske treningsmoduler fullført i Storbritannia ved overføring til en annen stat.
Bestemmelsene som foreslås vil ikke redusere sikkerhets- eller miljøkrav.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Forordningen vil bli gitt med hjemmel i TFEU art. 100 (2). Det er forøvrig vist til både forordning (EF) nr. 216/2008 og forordning 2018/1139 i artikkel 1, 2, 3, 6.1 og 7. Forordning 2018/1139, som skal erstatte forordning (EF) nr. 2016/2008 er EØS-relevant og akseptabel, men den er ikke tatt inn i EØS-avtalen enda. Siden bestemmelsene viser til både den nye og den eksisterende basisforordningen, er det ikke behov for tilpasninger.
Den aktuelle rettsakten tilhører gruppe 2 (rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet).
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forordningen legger til rette for at luftfartsnæringen i de gjenværende 27 EU-landene, og i EØS-landene, skal bli minst mulig berørt i perioden umiddelbart etter Storbritannias utmeldelse. En situasjon hvor forordningen ikke vedtas vil sannsynligvis medføre en viss stans eller reduksjon i flytrafikken, noe som vil innebære økonomisk tap for en rekke aktører.
Forordningen har derfor ingen identifiiserte negative økonomiske konsekvenser for luftfartsnæringen. Den har svært begrensede økonomiske og administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet og andre myndigheter, som vil kunne dekkes innenfor gjeldende budsjettrammer.
Sakkyndige instansers merknader
Saken behandles av EFTA-sekretariatet utenom de etablerte prosedyrene, av hensyn til den korte tiden som gjenstår før Storbritannia trer ut av EU.
Samferdselsdepartementet ser positivt på innholdet i forordningen som vil bidra til å sikre kontinuitet i flytrafikken i perioden umiddelbart etter Storbritannias utgang fra EU-samarbeidet.
Forordningen fastsetter visse særregler som skal gjelde i tillegg til det som følger av forordning (EU nr. 1321/2014 og forordning (EU) nr. 1178/2011. Begge disse forordningene er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Ved at forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen og deretter gjennomført i norsk rett, sikres lik rettstilstand som i EU. Forordningen anses EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Det er positivt at Kommisjonen har lagt frem et forslag som vil bidra til å sikre kontinuitet i flytrafikken i perioden umiddelbart etter Storbritannias utgang fra EU-samarbeidet.
Forordningen fastsetter visse særregler om mildertidig anerkjennelse i ni måneder av sertifikater som er utstedt av EASA til britiske aktører. Ved å anerkjenne sertifikatene midlertidig vil EASA og luftfartsaktører sikres tid til å gjennomføre prosedyrer som gjelder for godkjenning av sertifikater fra tredjeland. Videre fastsetter forordningen visse særregler om anerkjennelse ut gyldighetstiden for sertifikater som bekrefter flyprodukter, deler og utstyr, og som er utstedt av britiske aktører, for å sikre at produktene, delene og utstyret fortsatt kan tas i bruk etter utmeldelsesdagen. På flysikkerhetsområdet er forholdet til tredjelandsaktører uttømmende regulert i forordning (EF) 216/2008, som er gjennomført i EØS-avtalen. Dette begrenser Norges handlingsrom til å avhjelpe situasjonen på egenhånd. For at norske myndigheter etter 29. mars 2019 skal kunne anerkjenne de nevnte britiske sertifikater eller EASA-sertifikater utstedt til britiske aktører, er det en forutsetning at forordningen tas inn i EØS-avtalen. Forordningen har dermed betydning for gjennomføringen av det indre marked og for å sikre like vilkår for sertifikatinnehavere i hele EØS-området.
Forordningen vil ha effekt i en tidsbegrenset periode, og vil gjelde i tillegg til det som følger av forordning (EU nr. 1321/2014 og forordning (EU) nr. 1178/2011. Begge disse forordningene er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. For å sikre lik rettstilstand er det nødvendig at forordningen blir tatt inn i EØS-avtalen og deretter gjennomført i norsk rett.
Luftfartstilsynet har vurdert at rettsakten er EØS-relevant og akseptabel, og at det ikke er behov for tilpasningstekst. Samferdselsdepartementet er enig i Luftfartstilsynets vurdering.
Innholder informasjon unntatt offentlighet, jf. offl. § 13
Status
Forordningen ble vedtatt i EU 25. mars 2019 og innlemmet i EØS-avtalen 29. mars 2019.