BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 23.5.2019)

Sammendrag av innhold
Saken gjelder endring av forordning (EU) 2015/640 om ytterligere luftdyktighetsspesifikasjoner for allerede sertifiserte luftfartøyer (Part-26). Luftdyktighetskrav for passasjerfly som benyttes til ervervsmessig luftransport oppdateres på to områder:

• EASA Opinion 02/2016, hvor det foreslås å la gjeldende typesertifiseringsstandard for passasjerseter i CS - 25, bli gjeldende for luftfartøyer som produseres i henhold til en eldre typesertifisering (1989) , dvs. luftfartøyer som produseres iht. en sertifisering som ikke innbefattet dagens krav til setekonstruksjon for beskyttelse av passasjerer mot sammenstøt. EASA kan ikke endre den eldre typesertifiseringen, men ved å ta dette kravet inn i Part-26, oppnår man at slike eldre luftfartøyer må leveres med seter som tilfredsstiller dagens krav.

• EASA Opinion 04/2016, forslag om å la dages sertifiseringskrav til bruk av flammehemmende isolasjonsmateriale også gjelde for luftfartøytyper som er typesertifisert før disse kravene ble etablert. Konkret foreslås: (1) At luftfartsoperatører som anvender luftfartøyer som ikke er typesertifisert etter dagens standard pålegges å benytte isolasjonsmateriale etter dagens standard når dette skal skiftes i luftfartøyet. (2) At nyproduserte luftfartøyer har isolasjonsmateriale som tilfredsstiller dagens typesertifiseringsstandard.

Merknader

Rettslige konsekvenser
Forordning 2019/133 om endring av forordning (EU) 2015/640 om ytterligere luftdyktighetsspesifikasjoner for allerede sertifiserte luftfartøyer (Part-26), er hjemlet i forordning (EU) 2018/1139, som igjen har hjemmel i TFEU art. 100.

Rettsakten tilhører gruppe 2.

Forording (EU) 2015/640 er tatt inn i EØS avtalen og gjennomført i norsk rett ved forskrift 18. juni 2015 nr. 719 om ytterligere luftdyktighetsspesifikasjoner for luftfartsselskaper, Part 26. Denne forskriften vil måtte oppdateres ved en innlemmelse av den kommende endringsforordningen i EØS avtalen.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Rettsakten innebærer ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet eller andre norske myndigheter.

Rettsakten berører flyselskaper som utfører ervervsmessig luftransport med tunge luftfartøyer (large aircraft). Når det gjelder kravene til endring av seter, vil reglene bare gjelde for luftfartøyer som blir produsert etter at reglene er kommet til anvendelse. For de aktuelle flyselskapene vil saken derfor bare være aktuell ved eventuell anskaffelse av nye fly, hvor kostnaden ved å benytte andre seter vil inngå i salgsprisen fra flyprodusent. Når det gjelder kravet om bruk av brannhemmende isolasjonsmateriale, vil reglene kreve at flyselskapene benytter slikt materiale når isolasjonen likevel skal skiftes av andre årsaker. Reglene vil derfor ikke medføre særskilte økonomiske konskekvenser for de aktuelle flyselskapene, selv om reglene innebærer plikt til ettermontering.

Rettsakten berører produsenter av tunge luftfartøyer. Slike produsenter finnes ikke i Norge.

Sakkyndige instansers merknader
Siden basisforordning (EU) 2018/1139 ikke er tatt inn i EØS-avtalen, kan rettsakten ikke følge fast track-prosedyren. Etter avtale skal saken likevel ikke behandles av Spesialutvalget for transport.

Luftfartstilsynet finner at saken er EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Havariundersøkelser har avdekket behov for forbedret passasjerbeskyttelse gjennom krav til sterkere seter og bruk av bedre flammehemmende materialer. Disse kravene er for lengst gjennomført i reglene som gjelder typesertifisering av luftfartøyer. Disse endrede typesertifiseringskravene har imidlertid ikke virkning for allerede typesertifiserte luftfartøykonstruksjoner. Disse fartøyene produseres derfor fortsatt etter den gamle typesertifiseringen. Ved forordning 640/2015 (Part - 26) fikk EASA et regelverk som muliggjorde å la moderne sikkerhetskrav også gjelde for allerede typegodkjente luftfartøyskonstruksjoner.

Av hensyn til passasjersikkerheten på kommersielle flyginger anser EASA det nødvendig at dagens konstruksjonskrav for seter og krav til flammehemmende isolasjonsmateriale gjøres gjeldende for eldre luftfartøyskonstruksjoner som benyttes i kommersielle operasjoner (CAT). EASA har foretatt en kost/nytte vurdering av risikoen, og for å ikke påføre industrien uforholdsmessige kostnader til ettermontering, er forslaget begrenset slik nevnt over. Etter Luftfartstilsynets vurdering virker dette å være en riktig avveiing. Luftfartstilsynet støtter derfor den foreslåtte endringen av forordning 640/2015.

Luftfartstilsynet finner at saken er EØS-relevant og akseptabel. Luftfartstilsynet finner ikke at det er behov for tilpasningstekst.

Status
Forslagene ble utarbeidet av EASA på grunnlag av hhv. NPA 2013/20 (seter) og NPA 2015/15 (isolasjonsmateriale). Disse NPA-ene har vært gjenstand for en åpen høring i EU/EØS området i regi av EASA. Luftfartstilsynet har ikke prioritert å avgi høringssvar.