Sikkerhetsregler for europeisk luftfart: endringsbestemmelser om luftdyktighetskrav for luftfartsoperatører
Norsk forskrift kunngjort 20.9.2024
Tidligere
- EØS-komitebeslutning 28.4.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 2.1.2023)
Sammendrag av innhold
Regelverket omfatter 3 (tre) forskjellige tema nemlig: dekktrykkovervåking for store fly (Large aeroplane tyre pressure monitoring); overlevelse for passasjerer og mannskap som følge av hard vannlanding med helikopter (Helicopter ditching and water impact occupant survivability); og konvertering av klasse D last-/bagasjerom (Conversion of Class D compartments).
Med hensyn til dekktrykkovervåking for store fly, tar regelverket sikte på å gjøre en regelverksendring som skal begrense muligheten for hendelser og ulykker knyttet til feil i dekktrykk på store luftfartøy. Regelverket innfører krav om at dekktrykk kontrolleres med passende tidsintervaller, slik at risikoen for å operere med utrygt dekktrykk minimeres.
Med hensyn til det som angår overlevelse for passasjerer og mannskap som følge av hard vannlanding med helikopter, innfører regelverket nye krav til design og nye sertifiseringskrav (certification specifications). Formålet er å innføre forbedringer med kostnadseffektive løsninger, slik at sikkerheten (safety) til helikopterpassasjerer og -mannskap i tilfelle hard overlevbar vannlanding. Det forventes at regelverket vil forbedre sikkerheten (safety) for offshore helikopteroperasjoner.
Regelverket innfører unntak fra krav om ombygging av klasse D last-/bagasjerom for enkelte store fly som brukes til kommersielle operasjoner. Dagens regelverk krever at alle store fly som brukes til CAT (kommersiell lufttransport) - og som er utrustet med klasse D last-/bagasjerom - skal måtte oppgradere disse til klasse C for passasjerflygning, eventuelt klasse E for cargoflyging. Klasse C har både brannvarsling og brannslukkingsmidler, mens klasse E har brannvarsling. Regelverket tar sikte på å sørge for at kravene til slike store fly er forholdsmessige og kostnadseffektive. Dette vil også øke harmonisering med tilsvarende FAA regelverk (amerikansk regelverk).
Merknader
Rettslige konsekvenser
Rettsakten har hjemmel i forordning (EU) 2018/1139, som igjen har hjemmel i TFEU art. 100.
Regelverket endrer forordning (EU) nr. 2015/640 som er gjennomført i norsk rett i forskrift 18. juni 2015 nr. 719 om ytterligere luftduktighetsspesifikasjoner for luftfartsselskaper, Part-26. Endringene i forordningen vil gjennomføres gjennom endring av forskriften.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Med hensyn til dekktrykkovervåkning for store fly vil både produsenter og operatører av disse flytypene bli berørt. I utgangspunktet vil endringene ikke medføre økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser.
Med hensyn til overlevelse ved hard vannlanding med helikopter, vil endringene ikke medfører miljømessige konsekvenser, men endringen kan føre til noen mindre økonomiske konsekvenser for operatører.
Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet finner rettsakten EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Luftfartstilsynet finnert forslaget til rettsakt EØS-relevant og akseptabel.
Status
Opinion 01/2022 omfatter flere regelverksforslag:
• NPA 2020-05 - RMT.0586 som var på høring i perioden 28/04/2020 - 26/06/2020.
• NPA 2020-16 - RMT.0120(27&29.008) som var på høring i perioden 16/03/2021 - 31/05/2021.
Saken ble først gang diskutert i EASA-komiteens møte 15.-17. februar 2022, og ble behandlet i EASA-komiteens møte 28.-29. juni 2022.