BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 17.3.2017)

Sammendrag av innhold
Formålet med rettsakten er å adressere sikkerhetsanbefalinger som er foreslått av EASAs arbeidsgruppe om ulykken med Germanwings flight 9525 (Germanwingsulykken), og gjennomføre disse i forordning (EU) 965/2012 om luftfartsoperasjoner.

Utkastet til rettsakt inneholder regler om at luftfartsselskaper som utøver ervervsmessig transport av personer eventuelt gods skal innføre:

• rutiner for en psykologisk evaluering av piloter ved ansettelse i et luftfartsselskap,

• rutiner for testing av besetningsmedlemmer og personell i andre flysikkerhetsrelevante stillinger i et luftfartsselskap. Slik testing skal i det minste gjøres ved ansettelse, etter en luftfartsulykke eller alvorlig hendelse, ved mistanke eller ved annen saklig grunn. I tillegg skal det foretas uregelmessig testing av slikt personell som er under oppfølging på grunn av rusproblemer,

• et oppfølgings- og støtteprogram for ansatte piloter med problemer som kan gå utover evnen til å utføre arbeidet. Dette vil først og fremst være rus- eller psykiske problemer, men programmet skal ikke være begrenset til dette.

I tillegg foreslås det tatt inn regler som pålegger luftfartsmyndighetene i hvert medlemsland å gjennomføre tilfeldige alkotester av piloter i sammenheng med rampinspeksjoner av luftfartøy med tilhørende mannskap. Disse alkotestene skal enten kunne utføres av luftfartsmyndighetenes egne inspektører, eller alternativt av andre myndighetspersoner som er bemyndiget til dette i det enkelte land, f.eks. politi. Det vil altså være opp til hvert enkelt land å bestemme hvilke myndighetspersoner som skal kunne utføre slike alkotester. Ut fra ordlyden i forslagets bestemmelser vil det ikke være påkrevd å utføre alkotest ved enhver rampinspeksjon. Hyppigheten av slike alkotetster skal kunne bestemmes av den aktuelle myndigheten ut fra en risikovurdering. Stater som har etablert et nasjonalet program for alkotesting av besetningsmedlemer vil bli unntatt fra kravet om å gjennomføre alkotester ved rampinspeksjoner. Disse statenes selskaper som er omfattet av det nasjonale programmet for alkotesting vil dessuten ikke bli utsatt for alkotester ved rampinspeksjoner i andre EU/EØS-land.

Merknader

I. Hjemmel i EU-traktaten

De foreslåtte reglene vil bli hjemlet i forordning (EF) nr. 216/2008 (EASA basisforordningen) artikkel 8, som igjen er hjemlet i TFEU artikkel 100.

II. Gjeldende regler på området

Dagens regler om luftfartsselskapenes sikkerhetsarbeid på dette området finnes i forordning (EU) 965/2012, som er gjennomført i Norge ved forskrift 7. august 2013 om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1). Denne forordningens bestemmelse CAT.GEN.MPA.170 "alcohol" pålegger selskaper som driver ervervsmessig lufttransport å etablere tiltak og prosedyrer for å hindre at personer under ruspåvirkning går om bord i et luftfarttøy dersom de kan utgjøre en sikkerhetsrisiko. Bestemmelsen omfatter enhver person dvs. både besetningsmedlemmer og passasjerer.

Reglene om rampinspeksjoner av luftfartøy og tilhørende mannskap finnes også i forordning (EU) 965/2012, vedlegg II, subpart ramp. Disse reglene omhandler inspeksjon av luftfartøyet, dets dokumenter og besetningens sertifikater. Alkotesting er ikke omfattet av reglene.

Rusmiddeltesting av besetningsmedlemmer er regulert i luftfartsloven § 6-13, som gir politiet hjemmel til å foreta tilfeldig rusmiddeltest i Norge.

III. Rettslige konsekvenser

Den foreslåtte rettsakten vil endre forordning (EU) 965/2012. Forutsatt at rettsakten blir innlemmet i EØS avtalen, vil Norge være forpliktet til å gjennomføre den i norsk rett. Dette vil skje ved en endring av forskrift 7. august 2013 om luftfartsoperasjoner (BSL D 1-1) som gjennomfører forordning (EU) 965/2012.

Dersom Norge beslutter at Luftfartstilsynet skal kunne foreta alkotesting i forbindelse med rampinspeksjoner, vil det kreve en endring av bestemmelsen i luftfartsloven § 6-13. En slik lovendring anses ikke nødvendig dersom Norge beslutter at politiet skal foreta disse kortrollene.

En endring i tråd med regelverksforslaget krever forskriftsendring som ikke griper vesentlig inn i norsk handlefrihet.

IV. Økonomiske og administrative konsekvenser

De foreslåtte reglene om at luftfartsselskapene skal gjennomføre psykologisk evaluering av piloter, rustesting, samt etablere et oppfølgings- og støtteprogram, vil ikke få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet. Reglene medfører ikke annet enn at Luftfartstilsynet gjennom tilsyn må verifisere at de aktuelle luftfartsoperatørene overholder de nye kravene. Dette vil inngå som del av det tilsynsarbeidet Luftfartstilsynet i dag alt fører. Det er ikke ventet at disse reglene vil få administrative konsekvenser for andre norske myndigheter.

Forslagets regler om alkotest ved rampinspeksjoner vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet dersom Norge beslutter at inspektører skal utføre disse testene. Reglene vil kreve opplæring av inspektører til å utføre alkotetster, samt utarbeidelse av interne prosedyrer for slike tester. Luftfartstilsynet vil også måtte anskaffe utstyr for alkotesting. Samlet vil dette medføre opplærings- og investeringskostnader som det ikke er tatt høyde for i dagens busjett. Dersom Norge bestemmer at politiet skal utføre alkotester ved rampinspeksjoner vil dette kunne medføre en merkostnad for politietaten. De fleste rampinspeksjoner utføres ved Oslo lufthavn Gardermoen. Det stedlige politiet på denne lufthavnen utfører alt i dag enkelte tilfeldige rustester av besetningsmedlemmer. Luftfartstilsynet har per i dag ikke oversikt om hvorvidt et krav om rustesting ved rampinspeksjoner vil kunne dekkes innenfor rammene av politiets ressurser. En løsning hvor politiet deltar på rampinspeksjoner for å utføre alkotesting vil kreve økt koordinering mellom Luftfartstilsynet og politiet. Det antas imidlertid at denne koordineringen vil kunne skje innenfor rammene av eksisterende ressurser.

Reglene om psykologisk evaluering av piloter, rustesting, og krav til etablering av et oppfølgings- og støtteprogram, vil medføre økonomiske og administrative kostnader for norske luftfartsselskaper som utfører ervervsmessig transport, ettersom reglene vil kreve at selskapene bruker mer ressurser på dette arbeidet enn under dagens regler. Kostnadene vil imidlertid variere ettersom enkelte norske luftfartsselskaper alt i dag har valgt å innføre rustesting av besetningsmedlemmer og har et oppfølgings- og støtteprogram som del av sitt HMS system.

Sakkyndige instansers merknader
Luftfartstilsynet har så langt ikke gjennomført nasjonal høring av forslaget.

Rettsakten følger fast track-prosedyren og behandles ikke av SU-transport.

Luftfartstilsynet finner at den foreslåtte rettsakten er EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
De gjeldende reglene i forordning (EU) 965/2012 inneholder generelle krav som skal bidra til å redusere flysikkerhetsrisiko som følge av rusmisbruk og psykiske tilstander hos besetningsmedlemmer. Reglene fastsetter imidlertid ikke spesifikke tiltak, og det vil derfor i stor grad være opp til luftfartsselskapene selv å velge hvor omfattende dette arbeidet skal være. Luftfartstilsynet opplever derfor store forskjeller mht. hvilke tiltak luftfartsselskapene har etablert. De foreslåtte reglene vil spesifisere minimumstiltakene selskapene skal treffe for å motvirke flysikkerhetsrisiko som følge av rusmisbruk og psykiske tilstander hos egne ansatte, og således heve og harmonisere selskapenes arbeid på dette området. Luftfartstilsynet anser tilfeldige rustester av besetningsmedlemmer som et viktig og nødvendig tiltak for å motvirke rus som sikkerhetsrisiko. De foreslåtte reglene om krav til tilfeldig rustesting ved rampinspeksjoner anses derfor som et steg i riktig retning. Luftfartstilsynet har i 2016 utarbeidet er rapport til Samferdselsdepartementet om rus som sikkerhetsrisiko i sivil luftfart. I denne rapporten anbefales tilfeldige rustester av besetningsmedlemer som et viktig tiltak. Systemet i Norge tilsier at det er mest naturlig at politiet foretar alkotesing av besetningsmedlemmer, og ikke Luftfartstilsynet.

Norske myndigheter bør vurdere å utarbeide et nasjonalt program for alkotesting av besetningsmedlemmer. Forslaget om alkotesting av besetningsmedlemmer ved rampinspeksjoner er kontroversielt blant luftfartsselskapene og besetningsorganisasjonene. Disse partene har overfor Luftfartstilsynet klart gitt utrykk for at man ønsker at politiet skal utføre slike tester. Luftfartsloven gir ikke hjemmel for at andre enn politiet kan gjennomføre ruskontroll av besetningsmedlemmer. Luftfartstilsynet har derfor inntatt holdningen at slik testing må tilligge politiet uansett om kontrollene skjer i forbindelse med RAMP-inspeksjoner eller innenfor rammene av et nasjonalt testprogram. Ved å utvikle dagens ordning om at politiet ved OSL lufthavn utfører tilfeldige rustester, slik at det får karakter av et nasjonalt program med definerte mål for omfanget av slike tester og at det dekker flere lufthavner enn OSL, vil Norge kunne oppfylle forpliktelsene i de kommende felleseuropeiske reglene uten å måtte gjennomføre alkotesting ved RAMP-inspeksjoner. Dette vil innebære fordeler for norske myndigheter som beholder nasjonal kontroll over dette, samtidig som man da gjennomfører forpliktelsene på en måte som tar hensyn til innsigelsene fra markedet.

Status
Forslaget til rettsakt er utarbeidet av EASA på grunnlag av anbefalingene i rapporten fra en EASA ledet arbeidsgruppe som har utarbeidet sikkerhetsanbefalinger etter Germanwingsulykken i 2015. Mandatet for utarbeidelsen av forslaget til rettsakt er publisert av EASA i dokumentet ToR for RMT.0700. Dette mandatet er utarbeidet etter konsultasjoner med EASA-medlemslandene gjennom en workshop i desember 2015 og gjennom behandling i de faste konsultasjonsforaene EASA har opprettet. EASA har underveis i arbeidet med rettsakten konsultert eksperter fra medlemsstatene gjennom flere møter i 2016.