Forordningen tar noen sentrale begreper som er brukt i U-space-forordningen og skriver disse inn i Vedlegg 1 i forordning (EU) 2017/373, som er et vedlegg som kun inneholder definisjoner. Dette gjelder begrepene «U-space airspace», «U-space services», «common information services» og «dynamic airspace reconfiguration».

Det vesentligste ved forordning (EU) 2021/665, er at det også tas inn en del bestemmelser i den delen av forordning (EU) 2017/373 som spesifikt gjelder ytere av lufttrafikktjenester («Part-ATS»), og som medfører særlige nye krav til disse:

• krav til at den ordinære lufttrafikktjenesteyteren skal formidle trafikkinformasjon om bemannet luftfart gjennom de felles informasjonstjenestene (CIS) for et U-space-luftrom i kontrollert luftrom som tjenesteyteren har ansvar for

• krav til at den ordinære lufttrafikktjenesteyteren skal etablere prosedyrer og koordineringsfasiliteter mellom relevante lufttrafikktjenesteenheter, U-space-tjenesteytere (USSPs) og eventuelle CIS-leverandører

• krav til at flygekontrolltjenesten foretar midlertidige begrensninger/tilpasninger i allerede opprettede U-space-luftrom ved kortvarige behov for bemannet lufttrafikk («dynamisk rekonfigurering av luftrommet»)

• krav til at flygekontrolltjenesten sikrer at USSPs og eventuelle CIS-leverandører i rett tid og på en effektiv måte får melding om aktivering, deaktivering og midlertidige begrensninger i et opprettet U-space-luftrom.

Merknader
Rettslige konsekvenser

Etter at forordningen nå er blitt vedtatt av kommisjonen, vil regelverket i utgangspunktet søkes tatt inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Regelverket vil være basert på den nye EASA-basisforordningen (EU) 2018/1139, som pr i dag ikke er tatt inn i norsk rett. Dette kan medføre forsinkelser mht å få regelverket tatt inn i EØS-avtalen. Det vil i så fall vurderes om det er nødvendig å gjennomføre forordningen direkte i norsk rett.

Den mest aktuelle forskriften for gjennomføring er forskrift 24. september 2018 nr. 1407 om krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) og nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring (ATM-nettverksfunksjoner), som gjennomfører forordning (EU) 2017/3737 i norsk rett.

Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravene i forordningen pålegger enkelte plikter til lufttrafikktjenesten i forbindelse med etableringen av U-space, særlig knyttet til informasjonsdeling, etablering av enkelte prosedyrer og metodikk for å foreta «midlertidige rekonfigureringer av luftrommet».

Disse ekstra oppgavene vil inneha kostnadselementer. Det forventes at det gjennom nytt SES-basisregelverk vil bli bestemt at lufttrafikktjenestene kan ta betalt for kostnaden ved å dele informasjon de innehar. De øvrige elementene må trolig dekkes inn ved at kostnadene legges inn i kostbasen for flysikringsavgifter.

Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er vurdert av Luftfartstilsynets fagseksperter sammen med U-space-forordningen. Nasjonale interessenter har også blitt konsultert gjennom nasjonale formøter til komitologikomitéen. Ingen særlige merknader er fremmet.

Luftfartstilsynet finner forordningen EØS-relevant og akseptabel.

Vurdering
Luftfartstilsynet er positive til det nye regelverket knyttet til U-space.

Luftfartstilsynet finner forordningen EØS-relevant og akseptabel.

Status
Forordningen ble vedtatt av kommisjonen 22. april 2021 og skal gis virkning fra 26. januar 2023, samtidig som U-space-forordningen og forordning (EU) 2021/666.