Sikkerhetsregler for europeisk luftfart: endringsbestemmelser om trafikkstyring i U-space-luftrom
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/665 av 22. april 2021 om endring av gjennomføringsforordning (EU) 2017/373 med hensyn til krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester og andre nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring i det U-space-luftrommet som utpekes i kontrollert luftrom
Commission Implementing Regulation (EU) 2021/665 of 22 April 2021 amending Implementing Regulation (EU) 2017/373 as regards requirements for providers of air traffic management/air navigation services and other air traffic management network functions in the U-space airspace designated in controlled airspace
EØS-komitebeslutning 28.4.2023 om innlemmelse i EØS-avtalen
Nærmere omtale
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 5.5.2021)
Sammendrag av innhold
Kommisjonen fastsatte 22. april 2021 en ny forordning om U-space, forordning (EU) 2021/664, heretter kalt U-space-forordningen. Denne forordningen nedfeller at statene kan fastsette områder i luftrommet (U-space-luftrom) der droner bare kan fly dersom de benytter seg av et sett digitale og automatiserte tjenester (U-space-tjenester), slik som flygetillatelse, identifikasjonstjeneste, stedsbevissthet, med mer. Forordningen er nærmere omtalt i eget EØS-notat.
I tilknytning til U-space-forordningen gav kommisjonen også ut to «endringsforordninger», det vil si det vil si to forordninger som kun består i å gjøre endringer i eksisterende forordninger. Disse er:
1. Forordning (EU) 2021/665 som gjør endring i forordning (EU) 2017/373 om krav til ytere av flysikringstjenester.
2. Forordning (EU) 2021/666 som gjør endring i forordning (EU) nr. 923/2012 om felles lufttrafikkregler (SERA).
Dette EØS-notatet gjelder den første av disse endringsforordningene.
Sammendrag av innholdet i forordning (EU) 2021/665
Forordning (EU) 2021/665 gjør utelukkende endringer i forordning (EU) 2017/373 om krav til ytere av flysikringstjenester.
Forordningen tar noen sentrale begreper som er brukt i U-space-forordningen og skriver disse inn i Vedlegg 1 i forordning (EU) 2017/373, som er et vedlegg som kun inneholder definisjoner. Dette gjelder begrepene «U-space airspace», «U-space services», «common information services» og «dynamic airspace reconfiguration».
Det vesentligste ved forordning (EU) 2021/665, er at det også tas inn en del bestemmelser i den delen av forordning (EU) 2017/373 som spesifikt gjelder ytere av lufttrafikktjenester («Part-ATS»), og som medfører særlige nye krav til disse:
• krav til at den ordinære lufttrafikktjenesteyteren skal formidle trafikkinformasjon om bemannet luftfart gjennom de felles informasjonstjenestene (CIS) for et U-space-luftrom i kontrollert luftrom som tjenesteyteren har ansvar for
• krav til at den ordinære lufttrafikktjenesteyteren skal etablere prosedyrer og koordineringsfasiliteter mellom relevante lufttrafikktjenesteenheter, U-space-tjenesteytere (USSPs) og eventuelle CIS-leverandører
• krav til at flygekontrolltjenesten foretar midlertidige begrensninger/tilpasninger i allerede opprettede U-space-luftrom ved kortvarige behov for bemannet lufttrafikk («dynamisk rekonfigurering av luftrommet»)
• krav til at flygekontrolltjenesten sikrer at USSPs og eventuelle CIS-leverandører i rett tid og på en effektiv måte får melding om aktivering, deaktivering og midlertidige begrensninger i et opprettet U-space-luftrom.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Etter at forordningen nå er blitt vedtatt av kommisjonen, vil regelverket i utgangspunktet søkes tatt inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Regelverket vil være basert på den nye EASA-basisforordningen (EU) 2018/1139, som pr i dag ikke er tatt inn i norsk rett. Dette kan medføre forsinkelser mht å få regelverket tatt inn i EØS-avtalen. Det vil i så fall vurderes om det er nødvendig å gjennomføre forordningen direkte i norsk rett.
Den mest aktuelle forskriften for gjennomføring er forskrift 24. september 2018 nr. 1407 om krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) og nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring (ATM-nettverksfunksjoner), som gjennomfører forordning (EU) 2017/3737 i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravene i forordningen pålegger enkelte plikter til lufttrafikktjenesten i forbindelse med etableringen av U-space, særlig knyttet til informasjonsdeling, etablering av enkelte prosedyrer og metodikk for å foreta «midlertidige rekonfigureringer av luftrommet».
Disse ekstra oppgavene vil inneha kostnadselementer. Det forventes at det gjennom nytt SES-basisregelverk vil bli bestemt at lufttrafikktjenestene kan ta betalt for kostnaden ved å dele informasjon de innehar. De øvrige elementene må trolig dekkes inn ved at kostnadene legges inn i kostbasen for flysikringsavgifter.
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er vurdert av Luftfartstilsynets fagseksperter sammen med U-space-forordningen. Nasjonale interessenter har også blitt konsultert gjennom nasjonale formøter til komitologikomitéen. Ingen særlige merknader er fremmet.
Luftfartstilsynet finner forordningen EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Luftfartstilsynet er positive til det nye regelverket knyttet til U-space.
Luftfartstilsynet finner forordningen EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen ble vedtatt av kommisjonen 22. april 2021 og skal gis virkning fra 26. januar 2023, samtidig som U-space-forordningen og forordning (EU) 2021/666.
Sammendrag av innhold
Kommisjonen fastsatte 22. april 2021 en ny forordning om U-space, forordning (EU) 2021/664, heretter kalt U-space-forordningen. Denne forordningen nedfeller at statene kan fastsette områder i luftrommet (U-space-luftrom) der droner bare kan fly dersom de benytter seg av et sett digitale og automatiserte tjenester (U-space-tjenester), slik som flygetillatelse, identifikasjonstjeneste, stedsbevissthet, med mer. Forordningen er nærmere omtalt i eget EØS-notat.
I tilknytning til U-space-forordningen gav kommisjonen også ut to «endringsforordninger», det vil si det vil si to forordninger som kun består i å gjøre endringer i eksisterende forordninger. Disse er:
1. Forordning (EU) 2021/665 som gjør endring i forordning (EU) 2017/373 om krav til ytere av flysikringstjenester.
2. Forordning (EU) 2021/666 som gjør endring i forordning (EU) nr. 923/2012 om felles lufttrafikkregler (SERA).
Dette EØS-notatet gjelder den første av disse endringsforordningene.
Sammendrag av innholdet i forordning (EU) 2021/665
Forordning (EU) 2021/665 gjør utelukkende endringer i forordning (EU) 2017/373 om krav til ytere av flysikringstjenester.
Forordningen tar noen sentrale begreper som er brukt i U-space-forordningen og skriver disse inn i Vedlegg 1 i forordning (EU) 2017/373, som er et vedlegg som kun inneholder definisjoner. Dette gjelder begrepene «U-space airspace», «U-space services», «common information services» og «dynamic airspace reconfiguration».
Det vesentligste ved forordning (EU) 2021/665, er at det også tas inn en del bestemmelser i den delen av forordning (EU) 2017/373 som spesifikt gjelder ytere av lufttrafikktjenester («Part-ATS»), og som medfører særlige nye krav til disse:
• krav til at den ordinære lufttrafikktjenesteyteren skal formidle trafikkinformasjon om bemannet luftfart gjennom de felles informasjonstjenestene (CIS) for et U-space-luftrom i kontrollert luftrom som tjenesteyteren har ansvar for
• krav til at den ordinære lufttrafikktjenesteyteren skal etablere prosedyrer og koordineringsfasiliteter mellom relevante lufttrafikktjenesteenheter, U-space-tjenesteytere (USSPs) og eventuelle CIS-leverandører
• krav til at flygekontrolltjenesten foretar midlertidige begrensninger/tilpasninger i allerede opprettede U-space-luftrom ved kortvarige behov for bemannet lufttrafikk («dynamisk rekonfigurering av luftrommet»)
• krav til at flygekontrolltjenesten sikrer at USSPs og eventuelle CIS-leverandører i rett tid og på en effektiv måte får melding om aktivering, deaktivering og midlertidige begrensninger i et opprettet U-space-luftrom.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Etter at forordningen nå er blitt vedtatt av kommisjonen, vil regelverket i utgangspunktet søkes tatt inn i norsk rett gjennom EØS-avtalen. Regelverket vil være basert på den nye EASA-basisforordningen (EU) 2018/1139, som pr i dag ikke er tatt inn i norsk rett. Dette kan medføre forsinkelser mht å få regelverket tatt inn i EØS-avtalen. Det vil i så fall vurderes om det er nødvendig å gjennomføre forordningen direkte i norsk rett.
Den mest aktuelle forskriften for gjennomføring er forskrift 24. september 2018 nr. 1407 om krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) og nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring (ATM-nettverksfunksjoner), som gjennomfører forordning (EU) 2017/3737 i norsk rett.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Kravene i forordningen pålegger enkelte plikter til lufttrafikktjenesten i forbindelse med etableringen av U-space, særlig knyttet til informasjonsdeling, etablering av enkelte prosedyrer og metodikk for å foreta «midlertidige rekonfigureringer av luftrommet».
Disse ekstra oppgavene vil inneha kostnadselementer. Det forventes at det gjennom nytt SES-basisregelverk vil bli bestemt at lufttrafikktjenestene kan ta betalt for kostnaden ved å dele informasjon de innehar. De øvrige elementene må trolig dekkes inn ved at kostnadene legges inn i kostbasen for flysikringsavgifter.
Sakkyndige instansers merknader
Forordningen er vurdert av Luftfartstilsynets fagseksperter sammen med U-space-forordningen. Nasjonale interessenter har også blitt konsultert gjennom nasjonale formøter til komitologikomitéen. Ingen særlige merknader er fremmet.
Luftfartstilsynet finner forordningen EØS-relevant og akseptabel.
Vurdering
Luftfartstilsynet er positive til det nye regelverket knyttet til U-space.
Luftfartstilsynet finner forordningen EØS-relevant og akseptabel.
Status
Forordningen ble vedtatt av kommisjonen 22. april 2021 og skal gis virkning fra 26. januar 2023, samtidig som U-space-forordningen og forordning (EU) 2021/666.