Sjøfolks arbeidstid om bord på skip som anløper havner i Fellesskapet
Europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/95/EF av 13. desember 1999 om håndheving av bestemmelser om sjøfolks arbeidstid om bord på skip som anløper havner i Fellesskapet
Directive 1999/95/EC of the European Parliament and of the Council of 13 December 1999 concerning the enforcement of provisions in respect of seafarers' hours of work on board ships calling at Community ports
Norsk forskrift kunngjort 6.9.2002
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra europaparlaments- og rådsdirektivet, norsk utgave)
1) Fellesskapets virksomhet på det sosialpolitiske området har blant annet som mål å bedre helsen og sikkerheten for arbeidstakerne i deres arbeidsmiljø.
2) Fellesskapets virksomhet på området sjøtransport har blant annet som mål å bedre sjøfolks leve- og arbeidsvilkår, sikkerheten til sjøs og forebyggingen av forurensning som følge av ulykker til sjøs.
3) Under sin 84. sesjon fra 8. til 23. oktober 1996 vedtok Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) generalkonferanse ILO-konvensjon nr. 180 av 1996 om sjøfolks arbeidstid og bemanning av skip (heretter kalt «ILO-konvensjon nr. 180») og protokollen av 1996 til Konvensjonen om minstestandarder for handelsskip av 1976 (heretter kalt «protokollen til ILO-konvensjon nr. 147»).
4) Rådsdirektiv 1999/63/EF av 21. juni 1999 om avtalen om organisering av sjøfolks arbeidstid inngått mellom Sammenslutningen av skipsredere i Den europeiske union (ECSA) og Sammenslutningen av transportarbeiderforbund i Den europeiske union (FST), vedtatt i samsvar med traktatens artikkel 139 nr. 2, har som mål å iverksette nevnte avtale (heretter kalt «avtalen»), som ble inngått 30. september 1998. Innholdet i avtalen gjenspeiler visse bestemmelser i ILO-konvensjon nr. 180. Den får anvendelse på sjøfolk som arbeider på sjøgående skip, enten de tilhører et privat eller offentlig rederi, som er registrert på en medlemsstats territorium og som vanligvis brukes i skipsfart.
5) Formålet med dette direktiv er å håndheve de bestemmelsene i direktiv 1999/63/EF som gjenspeiler bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 180, for ethvert skip som anløper en havn i Fellesskapet, uansett hvilket flagg det seiler under, for å kunne identifisere og utbedre alle forhold som klart utgjør en fare for sjøfolks sikkerhet eller helse. Direktiv 1999/63/EF inneholder imidlertid også krav som ikke finnes i ILO-konvensjon nr. 180, og som dermed ikke bør få anvendelse om bord på skip som ikke seiler under flagget til en medlemsstat.
6) Direktiv 1999/63 får anvendelse på sjøfolk på alle sjøgående skip som er registrert i en medlemsstat. Medlemsstatene skal påse at skip som seiler under deres flagg, overholder alle bestemmelser i nevnte direktiv.
7) For å bevare sikkerheten og unngå konkurransevridning, bør medlemsstatene kunne kontrollere at alle sjøgående skip som anløper deres havner, uansett hvilken stat de er registrert i, overholder de relevante bestemmelser i direktiv 1999/63/EF.
8) Særlig bør skip som seiler under flagget til en stat som ikke er part i ILO-konvensjon nr. 180 eller protokollen til ILO-konvensjon nr. 147, ikke få gunstigere behandling enn skip som seiler under flagget til en stat som er part enten i konvensjonen eller i protokollen, eller i begge.
9) For å kunne kontrollere om direktiv 1999/63/EF håndheves effektivt, er det nødvendig at medlemsstatene foretar inspeksjoner om bord på skipene, særlig dersom de har mottatt en klage fra skipsføreren, et besetningsmedlem eller en person eller organisasjon som har en legitim interesse i at skipets drift samt leve- og arbeidsvilkårene om bord er sikre, eller av at forurensning forebygges.
10) Med hensyn til dette direktiv kan medlemsstatene på eget initiativ etter behov utpeke havnestatsinspektører til å foreta inspeksjoner på skip som anløper havner i Fellesskapet.
11) Bevis for at et skip ikke oppfyller kravene i direktiv 1999/63/EF, kan oppnås ved kontroll av arbeidsvilkårene om bord og oppgavene over sjøfolkenes arbeids- og hviletid, eller når inspektøren har en begrunnet mistanke om at sjøfolkene er urimelig trette.
12) Dersom forholdene om bord på skipet klart utgjør en fare for sikkerhet eller helse, kan vedkommende myndighet i medlemsstaten der skipet har anløpt en havn, forby det å forlate havnen inntil de påviste manglene er utbedret eller besetningen er tilstrekkelig uthvilt.
13) Siden direktiv 1999/63/EF gjenspeiler bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 180, kan kontrollen av om bestemmelsene i nevnte direktiv overholdes om bord på skip som er registrert i en tredjestat, først finne sted når konvensjonen har trådt i kraft
1) Fellesskapets virksomhet på det sosialpolitiske området har blant annet som mål å bedre helsen og sikkerheten for arbeidstakerne i deres arbeidsmiljø.
2) Fellesskapets virksomhet på området sjøtransport har blant annet som mål å bedre sjøfolks leve- og arbeidsvilkår, sikkerheten til sjøs og forebyggingen av forurensning som følge av ulykker til sjøs.
3) Under sin 84. sesjon fra 8. til 23. oktober 1996 vedtok Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) generalkonferanse ILO-konvensjon nr. 180 av 1996 om sjøfolks arbeidstid og bemanning av skip (heretter kalt «ILO-konvensjon nr. 180») og protokollen av 1996 til Konvensjonen om minstestandarder for handelsskip av 1976 (heretter kalt «protokollen til ILO-konvensjon nr. 147»).
4) Rådsdirektiv 1999/63/EF av 21. juni 1999 om avtalen om organisering av sjøfolks arbeidstid inngått mellom Sammenslutningen av skipsredere i Den europeiske union (ECSA) og Sammenslutningen av transportarbeiderforbund i Den europeiske union (FST), vedtatt i samsvar med traktatens artikkel 139 nr. 2, har som mål å iverksette nevnte avtale (heretter kalt «avtalen»), som ble inngått 30. september 1998. Innholdet i avtalen gjenspeiler visse bestemmelser i ILO-konvensjon nr. 180. Den får anvendelse på sjøfolk som arbeider på sjøgående skip, enten de tilhører et privat eller offentlig rederi, som er registrert på en medlemsstats territorium og som vanligvis brukes i skipsfart.
5) Formålet med dette direktiv er å håndheve de bestemmelsene i direktiv 1999/63/EF som gjenspeiler bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 180, for ethvert skip som anløper en havn i Fellesskapet, uansett hvilket flagg det seiler under, for å kunne identifisere og utbedre alle forhold som klart utgjør en fare for sjøfolks sikkerhet eller helse. Direktiv 1999/63/EF inneholder imidlertid også krav som ikke finnes i ILO-konvensjon nr. 180, og som dermed ikke bør få anvendelse om bord på skip som ikke seiler under flagget til en medlemsstat.
6) Direktiv 1999/63 får anvendelse på sjøfolk på alle sjøgående skip som er registrert i en medlemsstat. Medlemsstatene skal påse at skip som seiler under deres flagg, overholder alle bestemmelser i nevnte direktiv.
7) For å bevare sikkerheten og unngå konkurransevridning, bør medlemsstatene kunne kontrollere at alle sjøgående skip som anløper deres havner, uansett hvilken stat de er registrert i, overholder de relevante bestemmelser i direktiv 1999/63/EF.
8) Særlig bør skip som seiler under flagget til en stat som ikke er part i ILO-konvensjon nr. 180 eller protokollen til ILO-konvensjon nr. 147, ikke få gunstigere behandling enn skip som seiler under flagget til en stat som er part enten i konvensjonen eller i protokollen, eller i begge.
9) For å kunne kontrollere om direktiv 1999/63/EF håndheves effektivt, er det nødvendig at medlemsstatene foretar inspeksjoner om bord på skipene, særlig dersom de har mottatt en klage fra skipsføreren, et besetningsmedlem eller en person eller organisasjon som har en legitim interesse i at skipets drift samt leve- og arbeidsvilkårene om bord er sikre, eller av at forurensning forebygges.
10) Med hensyn til dette direktiv kan medlemsstatene på eget initiativ etter behov utpeke havnestatsinspektører til å foreta inspeksjoner på skip som anløper havner i Fellesskapet.
11) Bevis for at et skip ikke oppfyller kravene i direktiv 1999/63/EF, kan oppnås ved kontroll av arbeidsvilkårene om bord og oppgavene over sjøfolkenes arbeids- og hviletid, eller når inspektøren har en begrunnet mistanke om at sjøfolkene er urimelig trette.
12) Dersom forholdene om bord på skipet klart utgjør en fare for sikkerhet eller helse, kan vedkommende myndighet i medlemsstaten der skipet har anløpt en havn, forby det å forlate havnen inntil de påviste manglene er utbedret eller besetningen er tilstrekkelig uthvilt.
13) Siden direktiv 1999/63/EF gjenspeiler bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 180, kan kontrollen av om bestemmelsene i nevnte direktiv overholdes om bord på skip som er registrert i en tredjestat, først finne sted når konvensjonen har trådt i kraft