Skipsgjenvinningsforordningen: ajourføring av listen over godkjente anlegg (8. versjon)
Kommisjonens gjennomføringsbeslutning (EU) 2021/1211 av 22. juli 2021 om endring av gjennomføringsbeslutning (EU) 2016/2323 om opprettelse av den europeiske listen over skipsgjenvinningsanlegg i henhold til europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1257/2013
Commission Implementing Decision (EU) 2021/1211 of 22 July 2021 amending Implementing Decision (EU) 2016/2323 establishing the European List of ship recycling facilities pursuant to Regulation (EU) No 1257/2013 of the European Parliament and of the Council
EØS-komitebeslutning 18.3.2022 om innlemmelse i EØS-avtalen
Bakgrunn
BAKGRUNN (fra departementets EØS-notat, sist oppdatert 22.3.2022)
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 1257/2013 (skipsgjenvinningsforordningen) har trådt i kraft i EU og i EØS/EFTA. Skipsgjenvinningsforordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hong Kong-konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen har foreløpig ikke tilstrekkelig antall ratifiserende stater til å tre i kraft. Forordningen går også lengre enn konvensjonen på flere punkter.
Forordning (EU) nr. 1257/2013 Artikkel 6 (2) bokstav a forplikter rederier til bare å gjenvinne skip som omfattes av reglene på gjenvinningsanlegg som står oppført på EU-listen over godkjente gjenvinningsanlegg. I desember 2016 traff Kommisjonen en beslutning (beslutning (EU) 2016/2323) som etablerte den første listen over gjenvinningsanlegg. Listen vil endres regelmessig, og beslutning (EU) 2021/1211 medfører en ny endring av listen. Listen som nå er vedtatt er 8. versjon. Tre anlegg lokalisert i EU/EØS (Nederland, Spania og Norge) er lagt til på listen over godkjente anlegg. To anlegg i Storbritannia fjernes fra listen etter at godkjenningen av disse utløp ved utløpet av overgangsperioden for Brexit. Videre oppdateres en del informasjon på listen, og flere anlegg har fått forlenget godkjenningsperiodene sine. Totalt er det nå 44 gjenvinningsanlegg på EU-listen. Av disse er 35 anlegg i Europa, 8 i Tyrkia og et anlegg i USA.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Fra 31. desember 2018 er det en forutsetning at gjenvinning av EU/EØS-flaggede skip skjer på anlegg som står på EU-listen. Selv om det er bestemmende for rettigheter og plikter hvorvidt et anlegg står på EU-listen eller ikke, ligger selve myndigheten til å godkjenne anlegg innenfor EU til den enkelte medlemsstat. Hva som skal til og prosessen rundt dette er regulert i forordning (EU) nr. 1257/2013. Kommisjonen publiserer EU-listen basert på hva medlemsstatene har notifisert, og bærer dermed preg av ren informasjon når det gjelder anlegg lokalisert i EU. For anlegg i tredjeland ligger godkjenningsmyndigheten hos Kommisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rederiets plikt til kun å gjenvinne skip ved anlegg som står på EU-listen er etablert i forordning (EU) nr. 1257/2013 artikkel 6 (2) bokstav a. Beslutningen i seg selv får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Vurdering
Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble publisert i OJ 22. juli 2021.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 18. mars 2022 ved EØS-komitebeslutning nr. 88/2022.
Sammendrag av innhold
Forordning (EU) nr. 1257/2013 (skipsgjenvinningsforordningen) har trådt i kraft i EU og i EØS/EFTA. Skipsgjenvinningsforordningen bygger på Den internasjonale konvensjonen om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip (Hong Kong-konvensjonen), som Norge som første stat ratifiserte i 2013. Konvensjonen har foreløpig ikke tilstrekkelig antall ratifiserende stater til å tre i kraft. Forordningen går også lengre enn konvensjonen på flere punkter.
Forordning (EU) nr. 1257/2013 Artikkel 6 (2) bokstav a forplikter rederier til bare å gjenvinne skip som omfattes av reglene på gjenvinningsanlegg som står oppført på EU-listen over godkjente gjenvinningsanlegg. I desember 2016 traff Kommisjonen en beslutning (beslutning (EU) 2016/2323) som etablerte den første listen over gjenvinningsanlegg. Listen vil endres regelmessig, og beslutning (EU) 2021/1211 medfører en ny endring av listen. Listen som nå er vedtatt er 8. versjon. Tre anlegg lokalisert i EU/EØS (Nederland, Spania og Norge) er lagt til på listen over godkjente anlegg. To anlegg i Storbritannia fjernes fra listen etter at godkjenningen av disse utløp ved utløpet av overgangsperioden for Brexit. Videre oppdateres en del informasjon på listen, og flere anlegg har fått forlenget godkjenningsperiodene sine. Totalt er det nå 44 gjenvinningsanlegg på EU-listen. Av disse er 35 anlegg i Europa, 8 i Tyrkia og et anlegg i USA.
Merknader
Rettslige konsekvenser
Fra 31. desember 2018 er det en forutsetning at gjenvinning av EU/EØS-flaggede skip skjer på anlegg som står på EU-listen. Selv om det er bestemmende for rettigheter og plikter hvorvidt et anlegg står på EU-listen eller ikke, ligger selve myndigheten til å godkjenne anlegg innenfor EU til den enkelte medlemsstat. Hva som skal til og prosessen rundt dette er regulert i forordning (EU) nr. 1257/2013. Kommisjonen publiserer EU-listen basert på hva medlemsstatene har notifisert, og bærer dermed preg av ren informasjon når det gjelder anlegg lokalisert i EU. For anlegg i tredjeland ligger godkjenningsmyndigheten hos Kommisjonen.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Rederiets plikt til kun å gjenvinne skip ved anlegg som står på EU-listen er etablert i forordning (EU) nr. 1257/2013 artikkel 6 (2) bokstav a. Beslutningen i seg selv får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser.
Vurdering
Rettsakten vurderes som EØS-relevant og akseptabel.
Status
Rettsakten ble publisert i OJ 22. juli 2021.
Rettsakten ble innlemmet i EØS-avtalen 18. mars 2022 ved EØS-komitebeslutning nr. 88/2022.